Tone T?njum, leder for Senter for molekyl?rbiologi og nevrovitenskap (CMBN)
1) Hva er de viktigste forskningsresultatene dere har oppn?dd?
– Arvestoffet v?rt – DNA – er kontinuerlig utsatt for milj?faktorer og cellenes stoffskifte, som kan gi skader. Dersom skadene ikke repareres, endres DNA. Dette kan gi sykdommer i nervesystemet, som Alzheimer, Parkinsons og Huntingtons sykdom. Da vi startet opp, visste vi lite om hvor mye DNA-reparasjon som foreg?r i nevronene og de omkringliggende gliacellene i hjernen. Forskere hos oss har p?vist at arvestoffet repareres sv?rt effektivt i hjernen, og de har oppdaget store ting n?r det gjelder hjernens plastisitet – utviklingspotensial i form, struktur og funksjon – mekanismer som forklarer hukommelse, l?ring og tilpasning.
Det viser seg at vannkanalene i hjernen, som har alt ? si for utviklingen av hjerne?dem, er knyttet til mange lidelser – fra slag, hjerne?dem og hjernehinnebetennelse til inflammatorisk tarmsykdom. Det har skjedd kvantesprang i forst?elsen av b?de sykdom, normal aldring og evolusjon, som igjen kan gi tidlig diagnostikk, forebygging og behandling.
2) Kan dere gi eksempler p? hvordan forskningen er kommet til anvendelse?
– 澳门葡京手机版app下载en hos oss skjer i n?r kontakt med Oslo universitetssykehus. Det gir umiddelbar nytteeffekt. Det er kort avstand fra vitenskapelig oppdagelse til pasienten. CMBN har blant annet v?rt med p? ? etablere Nansen Neuroscience Network, et nasjonalt nettverk som bidrar til ? bygge bro mellom akademia og n?ringsliv, noe som kan gi nye bidrag til industri i Norge.
3) Hvilken forskjell har det gjort at dere ble et senter for ti ?r siden?
– Samlingen av 11 komplement?re forskergrupper om senterets felles visjon, har virket nyskapende. S? mange forskere sammen gir st?rre tilh?righet for medarbeiderne og ?kt rekruttering, nasjonalt og internasjonalt. Dette har ogs? ?kt ambisjonsniv?et blant forskerne v?re. Teknologisatsingen har gitt en enorm kompetansebygging. 35 prosent av bevilgningene fra 澳门葡京手机版app下载sr?det er satt av til strategiske fellessatsinger, og mye avansert utstyr er anskaffet. Over 650 publiseringer og 52 doktorgrader er tegn p? ?kt produktivitet.
4) Hva skjer n?? Vil kjernen av forskningsmilj?et overleve samlet?
– Det medisinske fakultets innfasingsstrategi for ? ivareta de viktigste elementene fra senteret v?rt, CMBN, er ? opprette tre Scientific Excellence Research Thematic Areas (SERTAs) basert p? de tre SFF-s?knadene fra 2011, utg?tt fra CMBN. De nye tematiske omr?dene heter SERTA Healthy Brain Aging (HBA), SERTA Genome Integration (GI) og SERTA Developing and Adaptive Brain (DAB). Her skal det etablerte kunnskapsmilj?et og den tekniske infrastrukturen f?res videre.
Ragnar Winther, leder for Senter for matematiske anvendelser (CMA)
Illustrasjon: Ingrid Reime
1) Hva er de viktigste forskningsresultatene senteret har oppn?dd?
– 澳门葡京手机版app下载sresultatene i seg selv er bare en del av det en oppn?r med et SFF. Mye viktigere er den langsiktige betydningen av milj?ene som bygges opp. Senteret v?rt har – blant annet – styrket viktige forskningsfelt som stokastisk analyse, partielle differensiallikninger og beregningsorientert matematikk p? Universitetet i Oslo.
Dette blir n?kkelomr?der for bruk av matematikk innen en rekke omr?der av forskning og teknologiutvikling i ?rene som kommer. I tillegg har CMA gjennom prosjektet Computers in Science Education v?rt med p? ? modernisere undervisningen, ikke bare i matematikk, men ved hele MN-fakultetet.
2) Kan du gi eksempler p? hvordan forskningen er kommet til anvendelse?
– Gruppen rundt Bernt ?ksendal og Fred Espen Benth har vist mange viktige resultater innenfor stokastisk differensiallikninger, med anvendelser mot finans- og energimarkeder. Snorre Christiansen har gjort avgj?rende bidrag til forst?elsen av “lattice gauge theory”, en beregningsteknikk utviklet for feltlikninger i fysikk, mens Mats Carlsson og Viggo Hansteen har brukt beregningsmodeller til ? forklare temperaturfordeling p? sola, noe som tidligere har v?rt oppfattet som et mysterium.
3) Hvilken forskjell har det gjort at dere ble et senter for ti ?r siden?
– Den st?rste forskjellen er at vi har modernisert fagmilj?ene v?re. Vi har utviklet milj?er p? tvers av tidligere disiplin- og instituttgrenser. Flere av forskningsgruppene som har v?rt med i CMA, hadde tidligere fors?kt p? liknende prosesser internt i UiO-systemet, men uten ? lykkes. Vi har greid ? etablere nye forskergrupper der matematikere 澳门葡京手机版app下载er med fysikere og astrofysikere ved UiO, og med teknologer og ?konomer i ulike eksterne milj?er. I tillegg har beregninger blitt integrert i matematikkfaget ved UiO – b?de i undervisning og forskning.
4) Hva skjer n?? Vil kjernen av forskningsmilj?et overleve samlet?
– De siste par ?rene har vi hatt sv?rt god dialog med ledelsen p? MN-fakultetet om dette. Det er stor enighet om ? bevare og viderutvikle det beste som er bygd opp i SFF-perioden. Planen er at kjernen i milj?et skal fortsette som et internt senter ved UiO, organisert som en del av Matematisk institutt. I tillegg blir en del vitenskapelige ansatte overf?rt fra Institutt for informatikk til Matematisk institutt.
Bj?rn Jamtveit, leder for Senter for geologiske prosessers fysikk (PGP)
Illustrasjon: Ingrid Reime
1) Hva er de viktigste forskningsresultatene senteret har oppn?dd?
– Hva som viser seg ? v?re viktigst over tid, er vanskelig ? si i dag. Det arbeidet som er mest sitert, handler om prosessene bak naturlige utslipp av store mengder drivhusgasser og hvordan dette kan ha for?rsaket noen av de st?rste klimaendringene i jordens fortid.
Det aller viktigste produktet v?rt er likevel trolig de mange talentfulle, unge forskerne vi har utdannet. De har en unik, tverrfaglig bakgrunn, og vi ser allerede n? hvordan nye, spennende prosjekter initieres av disse b?de i Norge og utlandet.
2) Kan du gi eksempler p? hvordan forskningen er kommet til anvendelse?
– PGP er et tverrfaglig grunnforskningssenter. I dag er det bare en liten del av v?r forskning som er utviklet i retning anvendelse. Dette gjelder spesielt forskning rettet mot sedimentbassenger og de storskala, geologiske prosesser som bestemmer dannelsen av slike. Dette er kunnnskap som brukes av oljeselskapenes leteavdelinger.
3) Hvilken forskjell har det gjort at dere ble et senter for ti ?r siden?
– Uten et slikt senter ville vi ikke ha kunnet bygge opp v?rt tverrfaglige fagmilj? til ? bli et internasjonalt ledende forskningsmilj? innen geologiske prosessers fysikk. Samlokaliseringen av forskere med ulike bakgrunner har v?rt avgj?rende for oss.
4) Hva skjer n?? Vil kjernen av forskningsmilj?et overleve samlet?
– Utfallet av den s?kalte innfasingsprosessen ved MN-fakultetet er fortsatt uavklart for PGP sin del, og avhenger ogs? av utfallet av ny runde med SFF-s?knader. Vi ?nsker ? opprettholde et tverrfaglig, samlokalisert fagmilj? med merkenavnet PGP, men hvordan dette gj?res, er ikke avgjort. Dette er selvsagt en ganske frustrerende situasjon s? n?r vi n? er avslutningen av senteret.