Regler for krig h?res ut som en selvmotsigelse. Men de finnes, og de blir stadig mer velutviklede. Fellesbetegnelsen for reglene er Internasjonal humanit?r rett. Et annet navn som brukes, er Krigens folkerett.
– M?nsteret vi ser, er dessverre helt klart: Desto mer spent og konfliktfylt en internasjonal situasjon blir, desto mindre respekteres menneskerettene og humanit?rretten, sier Kjetil Mujezinovic Larsen. Han er f?rsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) og engasjert i feltet menneskeretter og konflikt.
– Norge har de siste ?rene deltatt i krigf?ring i Afghanistan og Libya. Her har vi klare menneskerettsforpliktelser. Samtidig blir vi stilt overfor flere sp?rsm?l om hvordan vi kan oppfylle disse forpliktelsene, p?peker Larsen.
Norske fanger
REGLER: - Hvilke regler gjelder n?r norske soldater kriger i Afghanistan? sp?r Kjetil Mujezinovic Larsen. (Foto: B?rd Amundsen)
Hvilke regler gjelder for eksempel n?r norske soldater tar fiendtlige eller mistenkte soldater til fange i Afghanistan? Er dette innenfor mandatet deres? Og hva om disse fangene overlates til afghanske myndigheter, og kanskje tortureres? If?lge Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som Norge har sluttet seg til, er dette forbudt.
– Norske soldater blir stilt overfor konkrete utfordringer n?r de deltar i krig. I praksis har usikkerheten rundt akkurat dette sp?rsm?let f?rt til at de norske soldatene vi har i Afghanistan, ikke tar fanger. Om noen blir tatt til fange, blir de sluppet l?s igjen.
– I Libya deltok vi i en krig fra luften, med bombing. Her er reglene relativt klare. Deltar vi i et bombeangrep, m? vi bare angripe milit?re m?l og forsikre oss om at sivile tap ligger p? et minimum.
FNs utilstrekkelighet
Larsen peker p? at det er blitt et mye sterkere fokus p? humanit?re regler i sammenheng med krig, b?de i FN og ikke minst i Europa. – For oss som jobber med dette innenfor jussen, ogs? p? forskningsfeltet, er arbeidet blitt sterkt utvidet.
Norge deltok i en ?rrekke i milit?re operasjoner under FN-ledelse. Mest omfattende var oppdraget i Libanon. De siste to ti?rene har dette endret seg: FN har n? f?tt en mer tilbaketrukket rolle. Dette s? vi blant annet i Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Libya. Her har NATO eller grupper av land hatt hovedansvaret. Norske styrker er ikke lenger bare fredsbevarende, de deltar i aktive kamphandlinger. I Afrika har Den afrikanske union inntatt en liknende rolle. De milit?re operasjonene er ogs? blitt mer kompliserte, og dette gir styrkene nye utfordringer, erkjenner Larsen.
Forsvunne mennesker
Selv er han s?rlig opptatt av temaet “forsvunne personer” i sammenheng med konflikter. At mennesker forsvinner, og forblir borte, kan ha flere ?rsaker. Men i konflikter oppst?r altfor ofte det som kalles “enforced disapperances”, alts? tvungne forsvinninger.
– Mennesker er forsvunnet mot sin vilje. Ingen vet hvor de, eller restene av dem, befinner seg. B?de statlige og ikke-statlige grupper st?r bak denne typen grove menneskerettsbrudd. Men hvilke forpliktelser har stater i ettertid til ? bidra til ? finne dem igjen? Hvilke regler gjelder? En rekke uavklarte sp?rsm?l oppst?r i kj?lvannet av slike forsvinninger. Her er det mye ? gripe tak i.
Krigsforbryter-databasen
Krigsforbrytere skal ikke slippe lett unna. SMR har utviklet en database for Den internasjonale straffedomstolen i Haag med 60 000 rettsdokumenter.
VERDEN RUNDT: - Vi har f?tt god respons p? oppl?ringen vi har gitt i bruk av databasen Legal Tools. Det har gjort det lettere ? arbeide med et s? tragisk tema som dette, sier Christian Ranheim. (Foto: B?rd Amundsen)
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) har siden 2005 arbeidet med ? etablere den internasjonale databasen ICC Legal Tools. Om lag 80 prosent av jobben med ? samle lovtekster og aktuelle dommer er utf?rt i Oslo.
– N? er arkivet klart og ligger ?pent til bruk for alle p? internett, forteller Christian Ranheim, prosjektleder ved SMR.
Det var Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) som tok initiativet til krigsforbryter-databasen. Domstolen er opprettet for ? straffeforf?lge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Med ICC Legal Tools p? plass blir det enklere for rettsvesenet i flere land, ofte med sm? ressurser selv, ? f? tilgang til de rettslige dokumentene som er knyttet til straffeprosesser.
– I databasen er det samlet rettsprotokoller fra blant andre Rwanda-domstolen, og rettsoppgj?rene etter forbrytelser i det tidligere Jugoslavia, Sierra Leone og ?st-Timor. Alle dommer og andre viktige dokumenter skal n? v?re p? plass, forteller Ranheim.
Om lag 20 000 personer er registrert som jevnlige brukere av databasen.
– Dette er mange! Vi ser ogs? at de som f?rst har tatt databasen i bruk, fortsetter med ? bruke den. Det er viktig at et rettslig arkiv som dette er gratis og ligger fritt tilgjengelig for alle. Ansatte ved senteret har ogs? reist rundt i verden for ? drive oppl?ring i bruk av Legal Tools.
Ti ?r i Indonesia
Ved SMR har et Indonesia-program p?g?tt i ti ?r. Aceh, ?st-Timor, Papua og Molukkene er fire konfliktfylte omr?der.
MILIT?RE ENHETER DEGENERERER: - Regul?re og til dels velordnede, milit?re enheter kan i l?pet av en tid med konflikt bli til noe som minner om rene r?verbander. Ofte er det disse som beg?r de verste overgrepene mot sivile. Bruk av grov tortur har v?rt rapportert fra Indonsia, forteller Knut D. Asplund. (Foto: B?rd Amundsen)
Rundt tusen?rsskiftet ble det enighet om ? opprette flere nasjonale tribunaler i Indonesia for ? straffeforf?lge dem som hadde beg?tt grove menneskerettighetsbrudd. Slutten p? de indonesiske milit?res okkupasjon av den tidligere portugisiske kolonien ?st-Timor, en konflikt som kostet minst 100 000 ?sttimoresere livet, ble et veiskille.
Ikke vellykket
– Disse tribunalene har dessverre ikke v?rt spesielt vellykkede. Milit?re som er blitt d?mt, er senere blitt frikjent eller ben?det. F? er i realiteten blitt stilt til ansvar, forteller Knut D. Asplund, sosialantropolog og leder for Indonesia-programmet.
Etter Aceh-konflikten skulle det opprettes b?de straffedomstol og sannhetskommisjon. Ingenting av dette er gjort. – Vi er likevel helt sikre p? at vi bidrar til en reform i de milit?re styrkene i Indonesia. Vi ser n? en klart sterkere vilje til ? innordne seg krigens folkerett, sier han.
Tre ganger hvert ?r arrangerer Asplund og kolleger kurs for indonesiske milit?re. Han har ogs? v?rt med p? ? lage undervisningsmateriell, blant annet om bruk av “Rules of engagement” – konkrete regler som forteller soldater og offiserer n?r de kan bruke v?pen og hvor mye makt de kan anvende i ulike situasjoner.