Den 4. juli 1912, om ettermiddagen – og f?r avisene i hovedstaden hadde rukket ? slippe nyheten, fikk Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie (1872–1948) et hint fra en slektning som kom rett fra Stortinget: Kong Haakon hadde i statsr?d denne dagen utnevnt henne til ekstraordin?r professor i zoologi. Hun ble dermed Norges f?rste kvinne med universitetets h?yest rangerte tittel.
– Dette er en viktig etappeseier p? den lange veien mot likestilling i Norge, en vei som innenfor akademia har v?rt s?rlig lang og bratt, konstaterer Inger Nordal. Hun har, sammen med Dag O. Hessen og Thore Lie, skrevet den f?rste biografien om landets f?rste kvinnelige professor, og gitt den tittelen Kristine Bonnevie. Et forskerliv.
‘Dette radikale land’
I boken forteller Nordal, som selv er professor i biologi, om hvordan Bonnevie, ganske n?kternt, feiret begivenheten: Hun tok sine to nev?er p? elleve ?r med seg til teaterscenen i Tivolihaven, der en trupp kvinnelige studenter oppf?rte skuespillet Neu-Heidelberg, som nettopp tok opp sp?rsm?let om kvinnens stilling. Kristine forteller senere om ?(…) hvor overrasket blev vi ikke ved plutselig at h?re en gammel tysk professor med dyp rystelse fortelle om de siste nyheter fra dette radikale land, hvor man nu til og med hadde besluttet at gj?re en (navngiven) kvinne til professor. Mine sm? nev?er holdt p? at springe op fra benken af forbauselse, og hele publikum var snart med p? begivenheten.?
– Ja, hvor radikal var utnevnelsen?
– Det er klart den var radikal n?r det m?tte en ny lov til for at det skulle skje: Lov om Adgang til at ans?tte Kvinder i Statens Embede. Loven ble vedtatt den 9. februar 1912, og gjerne omtalt som “Lex Bonnevie”. Loven var ganske sikkert tilskyndet av bekymringen de aldrende professorene Georg Ossian Sars og Robert Collett p? universitetets zoologiske laboratorium hadde, for at de igjen m?tte ta over alle pliktene den unge og effektive Bonnevie hadde spart dem for. Bonnevie hadde nemlig s?kt et professorat ved Bergens Museum, som var en stiftelse, og som derfor kunne ansette henne i et professorat selv uten lovendring.
Nordal peker p? at Norge for en gangs skyld er et foregangsland i skandinavisk akademia – mer enn ti ?r tidligere ute enn Danmark og Sverige med ? utnevne en kvinne til professor – om vi da ser bort fra den russiske matematikeren Sonja Kovalevsky som ble professor i Stockholm allerede i 1884.
?Kvinner kan under desamme betingelser som menn ansettes i statens tjeneste,? sto det i paragraf 1 i loven av 1912. – Men loven hadde ogs? en paragraf 2, og den var fylt med ikke. Kvinner kunne ikke v?re medlemmer av kongens r?d. Ikke f? geistlig stilling i statskirken. Ikke ha diplomat- eller konsulembeter. Ikke ha milit?re eller sivilmilit?re embeter. Med unntak av professorembetet, kunne kvinner ikke bli embetsmenn.
Viktig forsker
Nordal er opptatt av ? f? fram Kristine Bonnevies store betydning som forsker.
– Bonnevie beskrev nye arter for vitenskapen innen marine, virvell?se dyr, og bidro dermed til ? ?ke kunnskapen om det biologiske mangfoldet i havet. Hun gikk innover i cellekjernen og fulgte celledelinger med datidens ypperste, mikroskopiske utstyr, og er den f?rste som forst?r hva som skjer med kromosomene mellom celledelingene, alts? i den s?kalte interfasen. Bonnevie var en av de mest betydelige arvelighetsforskerne i sin samtid. Som leder av Institutt for arvelighetsforskning ved Universitetet i Oslo, tok hun jobben med ? skille ideologisk og brunflekket tankegods fra fagkunnskap, p?peker forfatteren.
– Bonnevie skrev ikke artikkelen som ‘endret verden’. Ikke desto mindre vakte studiene hennes p? arvelighet av fingeravtrykksm?nstre stor internasjonal oppmerksomhet.
Artikkelen Studies on papillary patterns of human fingers siteres fortsatt etter snart 90 ?r.
– Kristine Bonnevie befant seg i den internasjonale forskningsfronten. Hun levde i en mannsdominert akademikerverden og kom fra en akademisk utpost, Norge. Den sterke, internasjonale posisjonen hun opparbeidet seg, er ganske enkelt imponerende, mener Inger Nordal.
Kvinnelige pionerer
– Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet) fostret en helt enest?ende generasjon av kvinnelige pionerer, innenfor botanikk, geologi, zoologi og kjemi, p?peker historiker Jorunn Sem Fure. Hun er forfatter av bind 3: Inn i forskningsalderen av det store verket om Universitetet i Oslo som kom ut i jubileums?ret 2011. Her skriver hun at MN-fakultetet var det f?rste som ansatte kvinner i vitenskapelige stillinger. Mellom 1900 og 1921 ble elleve kvinner ansatt i slike stillinger ved universitetet, alle p? dette fakultetet. Blant disse var Thekla Resvoll, amanuensis ved Botanisk laboratorium fra 1902 (hun ble for ?vrig universitetets f?rste kvinne i vitenskapelig stilling som fikk barn), Emily Arnesen, konservator ved Zoologisk museum fra 1905, Gudrun Ruud, amanuensis ved Zoologisk laboratorium fra 1916 og Mimi Johnson, konservator p? Geologisk museum fra 1917.
– Ved at disse pionerene fylte de stillingene de gjorde, viste de andre at det var veier som kunne g?s for kvinner ogs? helt til topps i en av samfunnets absolutte mannsbastioner, p?peker Sem Fure.
Det skulle imidlertid g? 17 ?r etter at Bonnevie ble professor, f?r kvinne nummer to ble ansatt i en vitenskapelig toppstilling: Ellen Gleditsch, spesialist i radioaktivitet. Hun var utdannet i Paris, hvor hun hadde arbeidet under Marie Curie, og hadde forskererfaring fra Yale. I 1929 ble hun utnevnt til professor i uorganisk kjemi.
Hvorfor realfag?
– MN-fakultetet skilte seg klart fra resten av universitetet: P? Det juridiske, Det medisinske og Det teologiske fakultet fantes det ikke noen kvinner i vitenskapelige stillinger f?r lenge etter krigen, mens det p? Det historisk-filosofiske fakultet ble ansatt noen f? f?r andre verdenskrig. Det er interessant ? reflektere litt over grunnen til dette, mener historikeren.
Hun peker p? at realfagene representerte en helt spesiell mulighet for kvinner.
– Her fikk kvinnene sjansen til ? gj?re seg gjeldende – med autoritet – etter hvert som de l?rte seg faget og kunne legge fram resultater. 澳门葡京手机版app下载sobjektene og metodene var preget av en kj?nnsn?ytral saklighetskultur. N?r svaret var funnet, som for eksempel det eksakte n?ringsopptaket i en bestemt plante, var det liten grunn til ? stille sp?rsm?l ved forskerens vurderingsevne, autoritet og klokskap – eller kj?nn.
Mange av de humanistiske fagene, derimot, var preget av kulturelle koder og normer knyttet til en idéverden dominert av menn.
– En historiker f?r rollen som forteller og fortolker av nasjonens og kollektivets identitet og historie. Fordi kvinnene kom fra de undertryktes posisjon, ville de ikke blitt tatt p? alvor. Hvordan kunne de med legitimitet og autoritet hevde noe om hva som driver nasjonen og den politisk utviklingen framover? Dette tror jeg er noe av forklaringen p? at det fremdeles er f? kvinnelige historikere p? universitetet. Ogs? innen teologien og jussen gjelder noe av det samme. Her var kvinnene lenge fullstendig, eller nesten fullstendig, frav?rende.
Ble forbig?tt
– Hadde kvinnenes inntog p? universitetet noen betydning for forskning og metoder?
– Nei, det var ikke snakk om noen femininisering av vitenskapen. Men kanskje medisin kan v?re et interessant unntak. Den f?rste kvinnen som landet burde ha f?tt som professor i medisin, er Kirsten Utheim Toverud, spesialist p? svangerskaps- og f?dselsomsorg, og s?rlig p? sammenhengen mellom mors ern?ring og helsetilstand og barnas helsetilstand – som hun studerte ved flere universiteter i USA. I 1940 s?kte hun en stilling som professor i barnemedisin, men ansettelseskommisjonen valgte en yngre mann – en forsker i barnetuberkulose – med langt mindre forskningsproduksjon. Svangerskapsmedisin hadde et st?rre omsorgselement i seg, mens det ? diagnostisere og behandle en sykdom var mer konkret, resultatorientert og ga mer prestisje. Kommisjonen konkluderte med at Toveruds m?te ? tilegne seg medisinen p?, ikke var tung nok. Ansettelsen har i ettertid blitt betraktet som en klar forbig?else. Det skulle g? 32 nye ?r f?r landet fikk sin f?rste kvinnelige medisinprofessor: Kirsten Kjelsberg Osen i 1972.
Etter Bonnevie og Gleditsch var det liten ettervekst av kvinner i naturvitenskapelige toppstillinger. Den nye kvinnegenerasjonen p? universitetet kom i st?rre grad til ? velge humaniora og de framvoksende samfunnsvitenskapene.
Pionerene p? andre fag
Den f?rste kvinnen som ble professor ved Det historisk-filosofiske fakultet, var Helga Eng – utnevnt i 1938, etter at Stortinget hadde vedtatt ? opprette et pedagogisk forskningsinstitutt, som hun kom til ? lede oppbyggingen av. Den neste kvinnen i vitenskapelig toppstilling p? fakultetet, var Ingerid Blanca Juell Dal. Hun ble professor i germansk filologi i 1939 og regnes som den fremste germanisten i Norge p? 1900-tallet.
Ingrid Semmingsen ble utnevnt til professor i amerikansk historie i 1963 – og ble dermed Norges f?rste kvinnelige historieprofessor, mens Maren-Sofie R?stvig ble professor i engelsk litteratur i 1968. Fire ?r senere ble Ellisiv Andrea Steen utnevnt til professor i nordisk litteratur.
P? andre fakulteter tok det enda lengre tid f?r kvinnene n?dde toppen. Harriet Holter ble professor i psykologi i 1973, og skulle bli en pionér innen kvinneforskning. Ingun Montgomery ble Norges f?rste kvinnelige professor i teologi (kirkehistorie) i 1979, mens den f?rste norske kvinnen som disputerte for dr. theol.-graden, var Turid Karlsen Seim i 1990. Hun ble professor i 1991, og ble ogs? universitetets f?rste kvinnelige dekan. Tove Stang Dahl var den f?rste kvinnen som disputerte med en juridisk avhandling i Norge, og i 1988 ble hun universitetets f?rste professor i kvinnerett. Landets f?rste kvinnelige dr. juris. er Lucy Smith (i 1981). Hun ble ogs? den f?rste kvinnelige professoren i jus (i 1988) og den f?rste kvinnen som ble valgt til rektor ved universitetet (i 1993).
Kvinnelige professorer, igjen
– Selv om det n? er flere kvinner enn menn blant studentene, stipendiatene og i lavere rekrutteringsstillinger, er enn? bare én av fire UiO-professorer kvinner. Dette bryter med v?r oppfatning av oss selv som et utpreget likestilt og kvinnevennlig samfunn, og derfor fortsetter kravet om mer likestilling i akademia ? engasjere, konstaterer Eirinn Larsen. Hun er historiker og har skrevet deler av bind 7: Samtidshistoriske perspektiver, som inng?r i verket om Universitetet i Oslo.
Larsen p?peker at integrasjonen av kvinner i akademia ikke har endret det b?rende prinsippet om at det er de best kvalifiserte som skal tilsettes i vitenskapelige stillinger – uansett kj?nn.
– Kj?nnskvotering i akademia har aldri sl?tt riktig igjennom; lenge var det bare en papirbestemmelse. Etter hvert ble vitenskapelige stillinger ?remerket kvinner – men bare inntil Norge i 2000 ble klaget inn for brudd p? E?S-avtalen. I et meritokrati, som universitetet er, hvor det konkurreres ut fra kvalifikasjoner, er positiv forskjellsbehandling ut ifra kj?nn problematisk. Alle kvinner som har lyst til ? bli professorer, skal bli det fordi de er dyktige og har noe ? tilf?re faget og vitenskapen – og ikke fordi de er kvinner. Det er p? tide ? avslutte kvoteringsdebatten. Mye har faktisk ogs? skjedd, p?peker Larsen.
I 1969 var bare fem av landets 500 professorer kvinner. Universitetet i Oslo hadde to av dem. – Det har skjedd en enorm endring siden den gang. Kvinner som ble professorer p? 1970-tallet og senere, kunne i st?rre grad enn kvinner f?r dem forene forskning med familieliv. Bare de siste f? ?rene er familiene blitt enda mer likestilte, fedre triller barnevogn og tar stadig lengre permisjoner. Det har stor betydning for at flere kvinner kvalifiserer seg til professor i dag.
– Bare i l?pet av de siste fem ?rene har kvinner kommet seg fortere i posisjon til ? bli professor innenfor mange fag. Kvinnene som begynte p? universitetet i 1990-?rene, har v?rt langt mer m?lbevisste enn generasjonen f?r. De har en helt annen arbeidsetikk, for i det universelle, h?yere utdanningssystemet, er konkurransen hard.
– Hva kan da forklare at det ikke er flere kvinnelige professorer?
– Kriteriene for ? bli professor er tydeligere i dag, du vet hva du g?r til: Du skal publisere, initiere, v?re den aktive vitenskapspersonen b?de nasjonalt og internasjonalt. Du m? ha vilje og utholdenhet, og du m? forsake noe. Og s? tenker en del dyktige kvinner at, vet du hva, det vil jeg ikke – jeg vil heller ut i andre spennende, men kanskje mer forutsigbare jobber.
Minoritetskvinnene kommer
De seinere ?rene har akademia trukket til seg norsk minoritetsungdom, ikke minst kvinner, med ofte sterkere studiemotivasjon enn det som har blitt vanlig i Norge. – De kvalifiserer seg gjerne i fag som biologi, kjemi, fysikk, farmasi, molekyl?rbiologi, medisin, informatikk og matematikk. Fordi det er noe som st?r p? spill for dem, yter de gjerne maksimalt. Her h?per og tror jeg vi finner mange av morgendagens kvinnelige professorer, sier Eirinn Larsen.
Kilde: Universitetet jubilerer – noen glimt fra historien av Torill Steinfeld/Bulletine 1-11.