– Konflikt er n?rt knyttet til utvikling. Krig dreper, men de indirekte og langsiktige konsekvensene er langt alvorligere, konstaterer Scott Gates. – I tillegg til drepte p? slagmarken, f?rer v?pnet konflikt ofte til flyktningstr?mmer, ?deleggelse av samfunnets infrastruktur og til kapitalflukt. Sosiale, politiske og ?konomiske institusjoner rammes.
Scott Gates leder Senter for borgerkrigsstudier, et senter for fremragende forskning ved PRIO. Senteret har eksistert i nesten ti ?r, og Gates har 澳门葡京手机版app下载et tett med forskere fra Universitetet i Oslo gjennom alle disse ?rene – sist med H?vard Hegre og H?vard M. Nyg?rd fra Institutt for statsvitenskap: Sammen har de unders?kt hvilke konsekvenser v?pnet konflikt har p? utvikling.
?
Tusen?rsm?lene
For ? finne svar, har forskerne vurdert effekten av v?pnede konflikter opp mot FNs tusen?rsm?l. Disse best?r av ?tte m?l med 18 delm?l og 48 indikatorer som skal n?s innen 2015. Dette er f?rste gang alle verdens land er blitt enige om felles m?l for det globale arbeidet mot fattigdom. Men til n? har ingen unders?kt hvilken virkning v?pnet konflikt kan ha p? mulighetene til ? n? disse m?lene.
?
– En utfordring for oss har v?rt ? bestemme i hvilken grad forskjellene – som antallet fattige og underern?rte – mellom land som opplever konflikt og andre land, virkelig er et resultat av konfliktene selv. Vi vet at det finnes faktorer som er forbundet b?de med h?y risiko for konflikt – og med fattigdom, sult, analfabetisme, spedbarnsd?delighet osv., sier han.
?
For ? forst? utviklingsgapet som konflikt skaper mellom land, har forskerne lagd en kontrafaktisk verden. Ved hjelp av simuleringer kan de sammenlikne hva som skjer i et land som opplever intern konflikt, med hva som hadde skjedd dersom det ikke hadde oppst?tt noen konflikt i landet.
?
Tapte leve?r
?
– V?r analyse viser at konflikt har en sterk og skadelig effekt p? m?lsettingen om ? redusere antall underern?rte. En middels alvorlig konflikt – med 2500 d?de i kamper over fem ?r – ?ker andelen underern?rte i befolkningen med 3,3 prosentpoeng. Dette tilsvarer om lag 300 000 personer i et mellomstort land med 10 millioner innbyggere.
Gates og kollegene har ogs? testet om landets st?rrelse har noe ? si for hvor skadelig en konflikt er: I et stort land kan en konflikt ha ekstremt negative virkninger i de delene av landet der det er kamper, men har mindre effekt p? landet som helhet. En konflikt vil imidlertid ?ke antallet underern?rte over hele landet.
– Vi ser ogs? at konflikt reduserer den forventede levealderen. Kamper ?ker d?deligheten direkte og reduserer levealderen. Men de indirekte virkningene er st?rre: Borgerkriger forflytter store befolkningsgrupper, og det utsetter dem ofte for nye risikofaktorer. En konflikt med 2500 falne i kamper er nok til at hver innbygger i landet mister ett helt leve?r.??
En soldat, ett spedbarn
?
Forskerne har ogs? funnet ut at konflikter genererer en st?rre spedbarnsd?delighet, p? samme niv? som antallet d?de i kamper:
INDIREKTE F?LGER: - En konflikt med 2500 falne i kamper er nok til at hver innbygger i landet mister ett helt leve?r, konstaterer Scott Gates.
– For hver soldat som drepes, d?r ett spedbarn – som ellers ville ha overlevd – p? grunn av krigens indirekte effekter, forteller Gates.
Han og kollegene har dessuten estimert effekten av intern konflikt p? barns skolegang.
?
– Mye tyder p? at konflikt virker negativt inn p? barns skolegang, men forel?pig har vi ikke tilstrekkelige data for ? si noe sikkert om dette. Imidlertid vet vi at konflikt i et naboland kan virke negativt inn p? utdanningen til barn p? ungdomsskoleniv?: Det ? ha en nabo som har hatt intern konflikt i fem ?r, gj?r at skoleresultatene g?r ned med 1,3 prosent. Det tilsvarer et utviklingstap p? 3–4 ?r i forhold til om landet hadde befunnet seg i et nabolag med fred.
Forskerne finner imidlertid liten st?tte for at konflikt p?virker forholdet mellom kj?nnene.
?
– Interne konflikter synes ? skade menn og kvinner i like stor grad.
?
– Vann for lavt prioritert
Gates peker p? oppmerksomheten vann har f?tt som en kilde til konflikt. Imidlertid finnes det knapt noen som har forsket p? hva krig gj?r med folks drikkevann.
– Vi har unders?kt, og ser at tilgang til drikkevann i sterk grad p?virkes av konflikt: Andelen av befolkningen som ikke har rent vann, ?ker. Voldelige sammenst?t kan f?re til skader p? r?ranlegg, br?nner og annet som bringer vann til folk. Ofte blir vannet forurenset. Men de indirekte konsekvensene av konflikt er st?rre: Mange blir tvunget til ? forlate sine hjem og m? bo i flyktningleirer. Epidemiske sykdommer kommer gjerne av urent drikkevann og d?rlige sanit?re forhold i disse leirene.
?
Gates er kritisk til at FN p? listen over prioriterte m?l har plassert rent drikkevann som delm?l 11 under overskriften milj? og b?rekraftig utvikling.
– Hvem lider mest av mangel p? drikkevann? Jo, de sm? barna. Barn som ikke f?r nok ? drikke, kan p?f?res hjerneskader. Det vil i neste omgang p?virke muligheten de har for ? l?re og utvikle seg. Vann er det aller mest grunnleggende behovet mennesket har, og en forutsetning for ? n? m?lene som er plassert ?verst p? listen: redusere fattigdom og underern?ring og sikre alle grunnskoleutdanning.
?
Utviklingsgap
Forskerne har i tillegg beregnet hvilken effekt v?pnede konflikter har p? ?konomisk vekst.
– Vi ser tydelig at krig skaper et utviklingsgap mellom land som opplever konflikt og land som ikke gj?r det. Den tapte veksten er s?rlig stor de f?rste fem ?rene av konflikten: 20 prosent i forhold til om det ikke hadde v?rt konflikt. Vi ser at noen land har tatt igjen det tapte f? ?r etter at konflikten er over. Men for flertallet av landene er gapet permanent: En langvarig konflikt gj?r at de aldri kommer opp p? samme inntektsniv? igjen, konstaterer Gates.
?
Ond sirkel
Han understreker at konflikt b?de er en konsekvens av underutvikling og en ?rsak til den samme underutviklingen. – Underutvikling ?ker sannsynligheten for at konflikt bryter ut, p? samme tid som konflikt f?rer til underutvikling. Dette er essensen av det den ledende utviklings?konomen Paul Collier har d?pt “the conflict trap” – konfliktfellen. Med andre ord, man h?ster som man s?r – krig f?rer til mer krig.
?