– Har du tenkt over kor lett det er for oss nordmenn ? l?ra engelsk? sp?r professor i lingvistikk, Jan Terje Faarlund p? Universitetet i Oslo.
– Rett nok liknar mange av dei engelske orda p? v?re. Men det er noko meir: Sj?lve grunnstrukturen er sl?ande lik norsk. Feil som andre gjer, unng?r vi fordi grammatikken i stor grad er den same.
?
Det Faarlund og kollegaen hans, Joseph Emmonds, gjesteprofessor fr? Palacky-universitetet i Tsjekkia, no meiner dei kan p?visa, er at engelsk i r?ynda er eit skandinavisk spr?k, det vil seia at det tilh?yrer den nord-germanske spr?kgreina i lag med norsk, dansk, svensk, islandsk og f?r?ysk. Dette er heilt nytt og bryt med det andre spr?kforskarar og ?lmenta elles meiner, nemleg at engelsk direkte stammar fr? gammalengelsk. Gammalengelsk, eller angelsaksisk, er eit vest-germansk spr?k, som anglarane og saksarane tok med seg fr? Nord-Tyskland og S?r-Jylland d? dei p? 400-talet busette seg p? Dei britiske ?yane.
?
Gammalengelsk d?ydde ut
?
– Vi viser at engelsk slik vi kjenner spr?ket i dag, i staden er ein direkte etterkommar etter spr?ket til skandinavar som slo seg ned p? Dei britiske ?yane gjennom mange hundre?r f?r dei fransktalande normannarane erobra landet i 1066, seier Faarlund. Han peikar p? at gammalengelsk og moderne engelsk er to sv?rt forskjellige spr?k. Kvifor er det slik?
?
– Vi meiner det er fordi gammalengelsk rett og slett d?ydde ut. I staden overlevde nordisk, men sj?lvsagt sterkt p?verka av gammalengelsk, seier han.
”Sambuarskapet” mellom britane og skandinavane var i stor grad fiendtleg. Begge kjempa om politisk overh?gd. Etterkommarane etter vikingane fekk kontrollen over dei austlege og nordlege delane av landet. Danelagen stod under nordiske h?vdingar i eit halvt hundre ?r.
?
Som kolonistar flest, fann heller ikkje dei nordisktalande innbyggjarane grunn til ? ta over spr?ket i landet dei kom til.
?
– Eit s?rs viktig geografisk poeng i studien v?r, er at East Midland-omr?det, der talem?let seinare utviklar seg til moderne engelsk, fell nesten heilt eksakt saman med den tett befolka s?rlege delen av Danelagen, seier professoren.
?
I perioden etter at normannarane kom, endra spr?ket seg sv?rt mykje. Dei miserable tilh?va folket d? levde under, f?rte til ei fullstendig samansmelting av dei to til d? separate folkegruppene, dei som talte gammalengelsk og dei som snakka nordisk – og forl?paren til moderne engelsk oppstod – mellomengelsk.
?
Hadde orda fr? f?r
?
Fr? dei norske og dansk?tta innbyggjarane i Danelagen tok spr?ket opp i seg mange ord. I denne setninga, til d?mes, er alle dei leksikalske orda nordiske: He took the knife and cut the steak. Berre he, the og and kjem fr? gammalengelsk.
?
GAMMAL-ENGELSK?tek opp i ?seg ord for daglegdagse ting som spr?ket hadde ord for fr? f?r, fortel Jan Terje Faarlund. (Foto: Ram Gupta)
– Det som er s?rleg interessant, er at gammalengelsk tek opp i seg ord for daglegdagse ting som spr?ket hadde fr? f?r. Det vanlege er jo ? ta i bruk l?neord – ord og omgrep for nye ting. I engelsk er det nesten omvendt – dei daglegdagse orda er nordiske, og dei er p?fallande mange, fortel spr?kprofessoren, til d?mes:?
anger, awe, bag, band, big, birth, both, bull, cake, call, cast, cosy, cross, die, dirt, dream, egg, fellow, flat, gain, get, gift, give, guess, guest, hug, husband, ill, kid, law, leg, lift, likely, link, loan, loose, low, mistake, odd, race, raise, root, rotten, same, seat, seem, sister, skill, skin, skirt, sky, steak, though, thrive, Thursday, tight, till, trust, ugly, want, weak, window, wing, wrong.
?
Forskarane meiner at gammalengelsk allereie hadde 90 prosent av disse omgrepa i sitt eige vokabular.
?
Overtok grammatikken
Men det skandinaviske innslaget var ikkje avgrensa til ordtilfanget, som er vanleg n?r spr?k kjem i kontakt med kvarandre: Sj?lv om ei massiv mengd nye ord er p? veg inn i eit spr?k, s? held det likevel p? sin eigen grammatikk. Dette gjeld n?rast som ei universell lov.
?
– Men i England blei ogs? grammatiske ord og morfem – alts? det minste, abstrakte spr?kelementet som har meiningsberande funksjon – overtekne fr? skandinavisk, og dei lever vidare i engelsk i dag.
?
Skandinavisk syntaks
Men ikkje nok med det: Dei to forskarane viser at setningsoppbygginga i mellomengelsk – og dermed ogs? i moderne engelsk – er skandinavisk og ikkje vest-germansk.
?
– Syntaks og struktur l?ner ein ikkje s? lett fr? eitt spr?k til eit anna. I dag f?r vi ord fr? engelsk, og mange er bekymra for det. Men ordstrukturen i norsk er totalt up?verka av engelsk. Den ligg fast og lar seg ikkje rikka. P? same m?ten er det med strukturen i engelsk: Den er s? ? seia up?verka av gammalengelsk.
?
– Korleis kan de overtyda oss om at det er slik?
?
– Det gjer vi ved ? visa at p? s? ? seia alle punkta der engelsk skil seg syntaktisk fr? dei andre vest-germanske spr?ka tysk, nederlandsk, frisisk, s? har det same struktur som dei skandinaviske spr?ka. Nokre d?me er:
?
* Ordstilling: Engelsk og skandinavisk har objektet etter verbet:
?
I have read the book.
Eg har lese boka.
?
Tysk og nederlandsk (og gammalengelsk) har verbet til slutt:
Ich habe das Buch gelesen.
?
* I engelsk og skandinavisk kan vi ha ein preposisjon st?ande att til slutt i setninga:
?
Dette har vi snakka om.
This we have talked about.
?
P? tysk og nederlandsk (og gammalengelsk) er dette ur?d.
?
* Gruppegenitiv:
?
Dronninga av Englands hatt
The Queen of England’s hat
?
* Splitta infinitiv, dvs. at ein kan setja inn eit ord mellom infinitivsmerket og verbet:
?
Eg lovar ? ikkje gjera det igjen.
I promise to never do it again.
– Alt dette og mykje meir er umogleg p? tysk eller nederlandsk, og det er sv?rt lite sannsynleg at alt dette kan vera i endring i eit spr?k. Den einaste rimelege forklaringa er at engelsk er eit nordisk spr?k, og at dette spr?ket er eit framhald fr? det norsk-danske spr?ket som var i bruk i England fr? mellomalderen.
?
– Men kvifor innbyggjarane p? Dei britiske ?yane valde den nordiske grammatikken, kan vi berre spekulera p?, seier Jan Terje Faarlund.