Tidligere forskning p? svarteb?ker fokuserer p? oppskriftene og formlene i b?kene, som kan virke fremmede og eksotiske med dagens ?yne. De handler om alt fra kurering av tannverk og vondt i magen til hvordan man beskytter mennesker og dyr mot forhekselse. Noen oppskrifter kan klassifiseres som trylleri, slik som hvordan du skal f? en kvinne til ? elske deg, hvordan f? hell i kortspill eller f? motparten din i retten til ? miste munn og m?le.
Ut fra innholdet i oppskriftene skulle man tro at b?kene representerer en folkelig tradisjon, snarere enn faktisk vitenskap.
– Men studerer man b?kene n?rmere, viser det seg at forfatterne bruker mye energi p? ? legitimere b?kene som gyldig kunnskap. Noen av b?kene henvender seg til ?de ?rlige, kristne leserne? og til ?dem som elsker vitenskap?. Sp?rsm?let er hva dét betyr n?r vi leser b?ker fulle av magi og trolldom, sp?r stipendiat Ane Ohrvik p? Institutt
for kulturstudier og orientalske spr?k ved Universitetet i Oslo.
Maner frem onde ?nder
“Jeg Manner ?der I dievle, som alle tider har makt og Vold, at binde paa Jorden det som er bundet i Himmelen og i Helvede.” Slik begynner en oppskrift i en svartebok fra Jel?ya i ?stfold. Den er datert til slutten av 1700-tallet og dreier seg om tyveri, som den gang ble ansett som en grov forbrytelse.
Oppskriften g?r ut p? ? mane frem onde ?nder, for ? f? kjeltringen til ? komme tilbake med tyvegodset.
“Jeg Manner eder ud at i binder det Meneske som Haver staalet fra N. N. ieg maner eder i Dievle ved Himmel og Jord, at i ikke lader det meniske som haver staalet fra N. N. det N. Ej have Rolighed eller lige i Hierte og sind (...), at han aldrig skal Trives paa Jorden, foren hand b?rer det Til bage som Hand haver staalet fra N. N...”
Forskerne vet likevel lite om hvordan svarteb?kene ble brukt.
– Svarteb?kene forklarer hvordan man skal gj?re ting. Bare i noen f? tilfeller har skribenten notert noe i margen, som viser om metoden fungerer eller ei.
Bereiste forfattere
Det finnes lite informasjon om hvem som skrev svarteb?kene. Selv om b?kene kan v?re detaljerte med fullt register, mangler ofte signaturen. Noen av b?kene er tilskrevet “den
store Cyprianus”, en mytisk figur som levde i oldkirkelig tid og som ble regnet som en stor magiker.
– N?r forfatterne avsl?res, viser det seg at de er utdannede, bereiste folk med b?ker i bokhylla. Forfatterne er med andre ord ikke n?dvendigvis fra lavere, sosiale sjikt, slik man gjerne tenker om dem som representerte forestillinger og praksiser knyttet til magi og trolldom p? 1800-tallet. Troen p? magi m? derfor ha v?rt mye bredere anlagt i
befolkningen enn det man tidligere har tenkt, konkluderer Ohrvik.
Hemmelig kunnskap
Ikke alle hadde tilgang til svarteb?kene. Og de som hadde en svartebok, delte ikke informasjonen ?pent med andre, selv om b?kene ogs? inneholdt enklere, kloke r?d, som
mange hadde kunnskaper om. Fra begynnelsen av 1800-tallet gikk det rykter i bygdene om hvem som hadde svarteboka, men kildene forteller lite om den faktiske bruken.
– Folk holdt nok disse b?kene tett inntil brystet. Det gjaldt ogs? for godt utdannede mennesker. Det er forst?elig. De som var bereist og orientert i samtidens idéstr?mninger, noe flere svartebokskrivere ?penbart var, var klar over at noe av innholdet i b?kene ikke var stueren kunnskap i visse milj?er.
De norske svarteb?kene er eksklusive og unike. Grunnet de strenge sensurbestemmelsene under dansketiden blir ikke svarteb?kene trykt i flere eksemplarer.
I Europa ble tilsvarende b?ker masseprodusert. I Norge ble den f?rste svarteboka trykt i den korte trykkefrihetsperioden i 1771–72.
– Dette viser tydelig at svarteb?kene tilh?rte undergrunnslitteraturen. En klassisk svartebok hadde sannsynligvis aldri passert sensuren.
Svarteb?ker p? nett
I dag er svarteb?kene tilgjengelige i en database p? internett. ?Trolldom i Norge? er et arkiv over trolldomstro og trolldomspraksis i Norge fra 1400-tallet til f?rste halvdel av
1900-tallet. Dette arkivet inneholder over hundre transkriberte svarteboksmanuskripter og nesten 2800 trolldomssagn.
– Svarteb?kene er en viktig del av norsk kulturhistorie. I disse b?kene m?tes folkelige forestilinger og s?kalte l?rdes forestillinger i en og samme tekst. Ved ? inkludere b?kene i databasen h?per vi ? ?pne opp for ny forskning og dermed ogs? for ? forst? de kryssende forbindelsene mellom trosforestillingene i Norge gjennom nesten 500 ?r, forteller initiativtaker for trolldomsdatabasen, postdoktor Kyrre Kverndokk ved Universitetet i Oslo.