- Den gang var det et meget tett 澳门葡京手机版app下载 mellom realfagene og medisin, forteller Jon R?yne Kyllingstad, en av forfatterne av det ni bind store verket om Universitetets historie gjennom 200 ?r. Kyllingstad har spesialisert seg p? vitenskapens historie ved universitetet mellom 1870 og 1911.
P? 1800-tallet var medisinstudiet ogs? et mer generelt, naturvitenskapelig studium.
– Medisinstudentene fikk undervisning i b?de kjemi, zoologi og botanikk, og mange av professorene p? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet var selv utdannet i medisin. Dette endret seg f?rst etter ?rhundreskiftet, da botanikk og zoologi ble fjernet fra medisinpensumet, samtidig som realfagsstudiet, med innf?ringen av hovedfaget, ble en vitenskapelig utdanning.
Kjemi – st?rst p? medisin
Rett bak Aulaen l? det kjemiske laboratoriet. Det var delt i to. Den ene delen utdannet bergverksingeni?rer og l?rere i realfag. Den andre delen, som hadde brorparten av studentene, var rettet mot medisin og farmasi. Her fikk medisinstudentene den grunnleggende oppl?ringen i kjemi. Kjemi var viktig b?de i farmakologi og i kjemisk fysiologi.
– P? Institutt for fysiologi ble det drevet laboratoriebasert, eksperimentell forskning av kjemiskfysiologiske prosesser i menneskekroppen. Og det var her medisinstudentene l?rte nye diagnosemetoder basert p? kjemiske analyser av blod og urin.
Dragkamp mellom zoologi og medisin
Zoologi var en grunnleggende del av det medisinske studiet. P? 1840-tallet opprettet universitetet det zootomiske museet, en samling av dyreorganer. Her l?rte studentene fysiologi og anatomi.
– Zootomiundervisningen var begrunnet i en oppfatning om at medisinstudiet ikke bare var en praktisk legeutdanning, men ogs? et vitenskapelig, “biologisk” studium.
“Biologi”, slik ordet ble brukt p? midten av 1800-tallet, viste gjerne til fysiologi og morfologi, vitenskaper som s?kte etter lovmessige sammenhenger i den levende natur.
– Fysiologene brukte laboratorieeksperimenter til ? s?ke etter de kjemiske og fysiske lovene bak organismers livsfunksjoner. Morfologene benyttet anatomisk sammenligning og mikroskopistudier av vev, celler og fostre og lette etter faste m?nstre i organismenes vekstprosesser.
Zoologene vant
BIOLOG OG MEDISINER: Kristian Schreiner, som ble professor i anatomi, og Kristine Bonnevie, som ble professor i biologi, 澳门葡京手机版app下载et om den zoologiske forskningen, her i rob?t utenfor Biologisk stasjon i Dr?bak i 1898. Foto: MUV/UiO
Selv om b?de det fysiologiske laboratoriet og det zootomiske museet var sv?rt viktige for biologene, var de den gang en del av det medisinske fakultetet. F?rst p? 1870-tallet overtok zoologene det zoologiske museet.
Under ledelse av profilerte vitenskapsmenn, som hjerneforskerne Fridtjof Nansen og Gustaf Adolf Guldberg, og Johan Hiorth som brukte museet til fiskeribiologisk forskning – det var begynnelsen p? det som senere ble Havforskningsinstituttet i Bergen, endret museet mer og mer karakter til ? bli et sentralt laboratorium for den moderne biologien i
Norge.
Kristine Bonnevie, Norges f?rste kvinnelige professor, overtok ledelsen etter ?rhundreskiftet.
– Hun faset ut museumsvirksomheten og omd?pte det til Zoologisk laboratorium. Samtidig sluttet de ? undervise medisinstudentene, forteller Kyllingstad
Logg inn for ? kommentere