Samfunns?konomien har tradisjonelt v?rt dominert av menn. Men verden endrer seg ogs? her: De unge kvinnene str?mmer til faget og s?ker svar p? sp?rsm?l som ?konomene inntil relativt nylig ikke har kommet p? ? stille – gjerne knyttet til kvinner og deres etter hvert omfattende innsats p? arbeidsmarkedet.
– Kvinnenes deltakelse i yrkeslivet gjennom livsl?pet varierer mye mer enn menns. Men vi mangler presis kunnskap, konstaterer Marte Str?m. Hun er stipendiat p? ESOP – et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo – som vet ? trekke til seg dyktige, kvinnelige forskere.
Nordiske kvinners yrkesdeltakelse er p? topp i verden. Men fremdeles er det slik at kvinnene forlater yrkeslivet i perioder og jobber deltid i mye st?rre grad enn menn. En vanlig forklaring p? dette er at kvinnene tar et st?rre ansvar i omsorgen for barna og tilpasser arbeidsinnsatsen ute i forhold til hjemmets behov. Men er det slik, og i tilfelle; hvor mye varierer dette med hvor mange barn kvinnene har?
Unike data
– Sammen med Simen Markussen ved Frischsenteret for samfunns?konomisk forskning, har jeg beregnet hvor mye barn p?virker yrkesdeltakelsen til norske kvinner: I hvilken grad de er tilknyttet arbeidsmarkedet, hvor mange timer de jobber per uke og hva de tjener, forteller Str?m.
De to ?konomene bruker offentlige registerdata fra Statistisk sentralbyr?. Dette gir dem muligheter som forskerkolleger i andre land bare kan dr?mme om.
– Dataene gir oss informasjon om norske arbeidstakere over flere ?r, slik at vi presist kan unders?ke atferd p? arbeidsmarkedet. Vi kan finne endringer i timer og l?nn gjennom arbeidslivsl?pet for samme individ – og om dette har sammenheng med tidspunktet kvinnen f?r barn.
F?r hjelp av spontanabort
UTFORDRING: -Et av de st?rste problemene med ? ansl? virkningene av ? ha barn, er at det ikke er tilfeldig hvilke kvinner som velger ? f? barn, sier Marte Str?m. (Foto: Francesco Saggio)
Men n?r forskerne skulle m?le effekten av ? f? barn, m?tte de noen utfordringer.
– Et av de st?rste problemene med ? ansl? virkningene av ? ha barn, er at det ikke er tilfeldig hvem som f?r barn. For eksempel kan kvinner som er opptatt av ? gj?re karriere, velge ? ikke f? barn eller f? barn i h?yere alder enn andre. ? sammenlikne dem som har barn, med en gruppe kvinner som er fundamentalt forskjellige fra dem selv, vil overdrive de negative effektene av ? bli mor, understreker Str?m.
Forskerne har funnet fram til noe som p?virker hvor mange barn en kvinne har, men som ikke har noen sammenheng med hvor mange timer hun jobber eller hvor mye hun tjener – nemlig spontanabort. De fleste som opplever en spontanabort, f?r ogs? barn, men vil p? ethvert tidspunkt ha f?rre barn enn de som ikke aborterer. Forskerne utnytter denne forskjellen i antall barn i sin studie.
Tilfeldig forskjell
– Antall barn er imidlertid ikke det eneste som skiller gruppene. Spontanabort p?virker ogs? avstand mellom s?sken, alder p? yngste barn – og for noen om de har barn i det hele tatt. Vi unders?ker om denne tilfeldige forskjellen i familiestruktur gir opphav til forskjeller p? arbeidsmarkedet de fem f?rste ?rene etter planlagt f?dsel, forteller Str?m.
Hvem som opplever en spontanabort, er tilfeldig. Derfor kan forskerne sammenlikne kvinner som har barn p? et gitt tidspunkt, med kvinner som tilh?rer samme “m?dretype”, men som har spontanabortert.
– N?r vi kontrollerer for utdanningsniv? og alder, er det ingen forskjell i variablene vi unders?ker f?r kvinnene – b?de de som f?der normalt og de som spontanaborterer – blir gravide.
Forskjellene utjevnes
Det er n?rliggende ? anta at det ? f? barn reduserer antallet arbeidstimer for m?drene, at flere barn reduserer antall timer enda mer, og dessuten at alder p? barna p?virker hvor mye kvinnene er hjemme. Men hva sier forskningsresultatene?
– Vi ser at i de f?rste tre ?rene er det store forskjeller i inntekt mellom de som f?der og de som opplever spontanabort: De som f?der f?rst – og dermed har st?rre sannsynlighet for ? ha barn – tjener mye mindre enn de som ikke f?der. Men denne forskjellen jevner seg ut etter fire ?r, n?r de fleste av dem som har spontanabortert, ogs? har f?tt barn. Det at denne gruppen allikevel fortsatt har f?rre barn og yngre barn, gir sm? forskjeller i inntekt. Forskjellen i antall arbeidstimer i uken er 0,6. Effekten av barn ser ut til ? v?re st?rst i de f?rste ?rene etter f?dselen, konstaterer ?konomen.
Men bare fire ?r etter planlagt f?rste f?dsel, er selve sammensetningen av familien ikke lenger viktig. Kvinnenes tilknytning til arbeidslivet p?virkes av det ? f? barn. Sjansen for yrkesdeltakelse synker betydelig, b?de etter f?rste og andre barn. Men dette gjelder fortrinnsvis sm? barn.
F?r og etter barn
– De som f?r barn og g?r ut av arbeid, kommer delvis tilbake i arbeid de f?rste ?rene etter f?dselen. Fem ?r etter f?dselen er allikevel begge grupper p? et lavere niv? enn f?r f?dselen. De kvinnene som ikke forlater arbeidslivet etter ? ha f?tt barn, jobber allikevel mindre.
Man skulle tro at hvordan kvinnens familie ser ut, hvor mange barn hun har, hvor gamle de er, hvor tett de kommer og s? videre, i stor grad p?virker hvor mye hun jobber.
– Nei, slik er det ikke. Vi har funnet ut at den st?rste endringen sannsynligvis skjer i det en kvinne f?r sitt f?rste barn. Det er alts? f?rst og fremst snakk om et f?r og etter barn. Akkurat hvordan ungeflokken ser ut, har ingen betydning for arbeidsdeltakelse, viser det seg. Arbeidstimer har det imidlertid litt effekt p?, men bare om lag en halv time i uka, forteller Marte Str?m, som nettopp har gjort ferdig sin doktoravhandling ved ?konomisk institutt.