Amundsen og Hansteen. Den 14. desember 2011 er det 100 ?r siden Roald Amundsen erobret Sydpolen. Samtidig er det i ?r 150 ?r siden Fritjof Nansen ble f?dt. Dette doble polarjubileet kan fort overskygge at Universitetet i Oslo markerer sitt 200-?rsjubileum i ?r. Riktignok har det v?rt mye fokus p? Nansens forskning innen zoologi og oseanografi, men Amundsens interesse for studiet av jordmagnetismen er mindre kjent. Her st?r han i direkte tradisjon fra Christopher Hansteen, en av de f?rste professorene ved det nye universitetet og Norges fremste naturviter p? 1800-tallet.
Studiet av jordmagnetismen. Hundre ?r f?r Amundsens triumf var det ikke den geografiske Sydpolen og Nordpolen som fanget mest oppmerksomhet blant forskere og polarhelter, men de magnetiske polene. De bestemte kompassn?lens retning og bevegelse, og studiet av jordmagnetismen var en viktig forutsetning for bedre navigasjon til sj?s. Hansteen var en av Europas ledende forskere p? feltet, og hans arbeid vekket spesielt interesse i Storbritannia i forbindelse med de mange britiske polarekspedisjonene tidlig p? 1800-tallet.
Flere ekspedisjoner ble sendt til omr?det mellom Gr?nland og Nord-Amerika i jakten p? en nordvestpassasje og for ? lokaliserte den magnetiske nordpolen. Magnetpolen ble f?rst erobret av den britiske polarhelten James Clark Ross sommeren 1831, mens Nordvestpassasjen f?rst ble gjennomseilet av Roald Amundsen med Gj?a-ekspedisjonen 1903–1906. Amundsen ble dermed den andre personen p? den magnetiske nordpolen og den f?rste som kunne p?vise hvordan polen hadde flyttet seg.
B?de Ross og Amundsen sto i gjeld til Hansteen. I boka Untersuchungen über den Magnetismus der Erde (1819) hadde han bestemt beliggenheten til den magnetiske polen i Nord-Amerika. Hansteen mente imidlertid at jordkloden hadde to magnetiske akser og fire poler og at det derfor fantes ytterlige én magnetpol p? den nordlige halvkule – i Sibir. Dette var bakgrunnen for hans store reise gjennom Russland 1828–1830.
Men Hansteen fant ikke sin sibirske pol, og teorien om de to magnetaksene ble snart gjendrevet av den tyske matematikeren og magnetforskeren Carl Friedrich Gauss i hans Allgemeine Theorie des Erdmagnetismus (1839). Derfor hviler det noe litt pinlig over Hansteens studie av jordmagnetismen – han tok jo feil – og det er ofte mer fristende ? fremheve nasjonsbyggeren og de mange nyttige aspektene ved hans praktiske forskning ved observatoriet, knyttet til tidsm?ling, almanakken og kartleggingen av det nye Norge.
Britisk polarhistorie. Det var imidlertid ikke like opplagt for britene at Hansteen tok feil. I denne sj?fartsnasjonen var b?de navigasjon og polarekspedisjoner av stor interesse. Lenge f?r Norge ble en egen nasjon – og etter hvert en polarnasjon med Nansen og Amundsen – dominerte britene ogs? det arktiske polaromr?det. Allerede p? 1600-tallet hadde Henry Hudson og William Baffin ledet britiske ekspedisjoner i jakten p? en nordvestpassasje i de arktiske omr?dene som i dag heter Hudsonbukta og Baffinbukta. Ogs? den ber?mte tredje ekspedisjonen til kaptein James Cook i 1776 hadde faktisk som form?l ? finne en nordvestpassasje ved Beringstredet nord i Stillehavet, men han ble stoppet av den uventete og massive iskappen i de nordlige str?k f?r han p? hjemveien ble drept p? Hawaii i 1779.
Det vakte derfor stor oppsikt i 1817 da den britiske hvalfangeren William Scoresby kunne rapportere at isen omkring Gr?nland hadde begynt ? smelte. Samtidig var Napoleonskrigene akkurat slutt, og den britiske marinen hadde flere tusen arbeidsl?se offiserer som n? ble omskolert til ? lede vitenskapelige ekspedisjoner blant annet i jakten p? en nordvestpassasje. I 1818 f?rte kaptein John Ross skipene Isabella og Alexander helt nord i Baffinbukta, og ?ret etter ledet kaptein William Edward Parry skipene Hecla og Griper gjennom ?pningen i Lancastersundet og vestover til Melville Island, hvor de tilbrakte vinteren f?r de returnerte til London som polarhelter i 1820.
Hansteens publikum. I Christiania var Hansteen godt informert om de britiske polarekspedisjonene i 1818 og 1819. Han sendte umiddelbart sitt verk om jordmagnetismen til Sir Joseph Banks, en britisk botaniker som hadde seilt med kaptein Cook p? hans f?rste reise til Stillehavet 1768–1771 og som n? var president i Royal Society, med anmodning om at b?kene skulle f?lge den nye ekspedisjonen i 1819.
Dessverre n?dde ikke Hansteens studie frem til kaptein Parry f?r avreisen, men i l?pet av ekspedisjonen passerte de rett nord for det punktet hvor Hansteen hadde beregnet at den amerikanske magnetpolen var lokalisert. Med p? ekspedisjonen var ogs? James Clark Ross, den unge nev?en til kaptein Ross, og sammen med milit?roffiseren og magnetforskeren Edward Sabine utf?rte han n?yaktige m?linger av jordmagnetismen. Etter hjemkomsten fikk Hansteen tak i resultatene og konstruerte raskt et magnetisk kart over polomr?det, og snart ble hans beregninger og kartarbeider trykket i vitenskapelige tidsskrifter i inn- og utland. Hansteen hadde funnet sitt publikum blant britiske polarhelter og milit?roffiserer.
Invasjon og ekspansjon. Ikke alle var like begeistret over at en norsk naturforsker seilte opp som den ledende eksperten p? omr?det. Den som strittet mest imot, var Edward Sabine. I 1822 la han ut p? en ny ekspedisjon sydover til Bahia i Brasil, og i 1823 satte han kursen nordover til Spitzbergen. P? begge reisene foretok han detaljerte, magnetiske m?linger. Den britiske forskeren kontrollerte dermed Atlanterhavet, mens Hansteen bare hadde gjort m?linger s?r i Norge og i deler av Danmark og Sverige. P? reisen i 1823 invaderte dessuten Sabine Norge b?de i Hammerfest og i Trondheim, hvor han satte opp et lite observatorium.
Hansteen fikk imidlertid snart kontrollen over m?ledataene til Sabine, som etter hvert m?tte underkaste seg Hansteens system og standarder og samtidig anerkjenne hans metoder og teknikker for observasjon, beregning og fremstilling av jordmagnetismen b?de i tabeller og p? magnetiske kart. P? slutten av 1820-tallet var Hansteen helt p? h?yden, og han ble n? betraktet som den ledende forskeren p? feltet internasjonalt. Likevel var det f?rst etter den omfattende reisen gjennom Russland at Hansteen i 1831 kunne samle og oppsummere alle eksisterende magnetm?linger i verden i det f?rste verdenskartet over jordmagnetismens intensitet.
Hansteens magnetometer. I 1831 returnerte ogs? den unge Ross i triumf etter ? ha lokalisert den amerikanske magnetpolen. Britene ble besatt av magnetisk feber, og den nyetablerte British Association for the Advancement of Science gjorde i 1831 studiet av jordmagnetismen til ett av sine hovedomr?der. Hansteens teori om at jorda hadde fire magnetpoler ble utgangspunktet for britenes unders?kelser. For eksempel ble Hansteens teorier, metoder og spesialkonstruerte m?leinstrument benyttet av britene i den f?rste magnetiske oppm?lingen av Skotland, Irland og England p? midten av 1830-tallet, en kartlegging som knyttet direkte an til Hansteens f?rste kart over magnetisk intensitet i Norge, som ble publisert i Magasin for Naturvidenskaberne i 1825.
Sabine var n? blitt den sentrale organisatoren i Storbritannia, og sammen med polarhelten Ross promoterte han Hansteens metoder og magnetometer, som ogs? ble sendt ut p? verdenshavene med hjelp fra den britiske marinen. For eksempel fulgte ett av Hansteens mange m?leinstrumenter den unge geologen Charles Darwin p? reisen med Beagle 1830–1836.
Amundsens barndomshelter. De britiske polarheltene p? 1800-tallet, b?de James Clark Ross og spesielt John Franklin, som forsvant og d?de heroisk p? en ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845, var de store barndomsheltene til Roald Amundsen. Han beundret disse britene lenge f?r Nansen returnerte fra skituren over Gr?nland i 1889. De var ogs? utgangspunktet for Amundsens tidlige interesse for studiet av jordmagnetismen og for at han allerede i 1897 m?nstret som f?rstestyrmann p? en belgisk sydpolsekspedisjon som blant annet skulle lokalisere den magnetiske sydpolen. Det var her det hele begynte, skrev Amundsen i Nordvest-Passagen (1907): ?Og under denne reise modnedes min plan: Jeg vilde forbinde min barndoms dr?m om Nordvestpassasjen med det i og for sig videnskapelig langt viktigere m?l: ? fastsl? den magnetiske nordpols nuv?rende beliggenhet.?
Vel hjemme igjen i 1899 opps?kte han derfor professor Hans Geelmuyden, som var Hansteens senere etterf?lger ved det astronomiske observatorium. Han l?rte Amundsen om jordmagnetisme og magnetiske m?leinstrumenter og sendte ham videre til Hamburg, hvor Amundsen fikk ytterligere oppl?ring av polarforskeren Georg von Neumayer.
Amundsen var fullstendig klar over at de jordmagnetiske unders?kelsene p? Gj?a-ekspedisjonen sto i tradisjon fra landsmannen Hansteen. Det er kanskje ikke like opplagt for oss i dag. For allerede i 1897 m?tte Amundsen for f?rste gang den elleve ?r eldre Nansen p? dekket til ekspedisjonsskipet Belgica. Dermed innledes et nytt kapittel av norsk polarhistorie som har gjort koplingene b?de til de britiske polarheltene og til Hansteens vitenskapelige virksomhet mindre opplagte.
N?r vi i 2011 markerer det doble polarjubileet til ?re for Amundsen og Nansen, er det derfor all grunn til ? minne om at tiltrekningen mot polomr?dene tidlig p? 1800-tallet var magnetisk.