Hvor viktig er universitetet for samfunnet? Hva vil det si for et samfunn ? ha mange – eller f? – universitetsutdannede innbyggere? Og hvilken rolle har akademikerne spilt p? ulike arenaer i det norske samfunnet gjennom to hundre ?r?
?
Disse store sp?rsm?lene har professor i historie, Jan Eivind Myhre ved Universitetet i Oslo i lengre tid s?kt svar p? – svar som, om ikke lenge, vil st? ? lese i ett av de ni bindene om universitetets historie, som forskerkollegiet Forum for universitetshistorie st?r bak.?
?
– Jeg har gransket forholdet mellom universitet og samfunn gjennom ? se p? b?rerne av akademisk kunnskap og holdninger, gjerne kalt “akademikerne”. Jeg f?lger dem p? deres vei til universitetet og ikke minst p? deres vei ut i samfunnet igjen. Og jeg studerer dem som har blitt p? universitetet; forskerne og underviserne.
?
Akademikerne i yrke og n?ringsliv
?
SAMUFUNNSNYTTE: - Forestillingen om samfunnsnytte, som noe langt mer enn entrepen?rskap og innovasjon, har alltid v?rt framtredende ved universitetet, konstaterer Jan Eivind Myhre, som har skrevet en?bok om Universitetet i Oslos bidrag til norsk historie gjennom?200??r. (Foto: Francesco Saggio)?
Hvilken rolle har akademisk arbeidskraft spilt i ulike yrker og i n?ringslivet?
– Folk med utdanning fra Det Kongelige Frederiks Universitet preget samfunnet i betydelig grad de f?rste to tredjedeler av 1800-tallet – politisk, ?konomisk og kulturelt. I historisk perspektiv er det likevel sl?ende hvor f? de var. De universitetsutdannede utgjorde et syltynt lag av jurister, teologer, medisinere, filologer og realister ?verst, eller nesten ?verst, i samfunnet, p?peker Myhre.
?
Nesten alle akademikere ble embetsmenn, og nesten alle embetsmenn var akademikere. N?rmere bestemt talte de to, tre tusen mann av en yrkesbefolkning p? en halv til én million – alts? under én prosent. Likevel var de h?yst synlige i landet: Prestene var en del av vanlige folks liv, leger, sakf?rere og sorenskrivere fantes i mange lokalmilj?er, noen lensmenn var utdannet jurister. Og i hovedstaden gjorde akademikerne seg sv?rt bemerket.
?
– Det var juristene som dominerte i antall. Av de knapt 4000 kandidatene som ble uteksaminert i de f?rti ?rene fra 1831 til 1870, var 46 prosent jurister. P? 1840-tallet gjaldt det nesten tre av fem. Under utbyggingen av det frie Norge etter 1814 var det juristene som hadde mest ? hente i form av stillinger. Rettsinstanser og departementer ble fylt opp av jurister de f?rste ?rene.
?
P? 1800-tallet hadde Norge relativt sett flere studenter enn andre land. Fra slutten av ?rhundret endret dette seg. Antallet universitetsutdannede i forhold til befolkningen sank og holdt seg lenge p? et lavt niv?. Isteden vokste det fram en rekke nye skoleslag, mest fagskoler, de senere h?yskoler, som skaffet samfunnet kompetanse.
?
– Enn? p? 1950-tallet var Norges sektor innen h?yere utdanning beskjeden sammenliknet med andre land. Ikke mer enn tre–fire prosent av ?rskullene tok h?yere utdanning. Om vi forutsetter en sammenheng mellom produksjonen av kandidater og den kolossale moderniseringen av landet fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet, er tallet bemerkelsesverdig lavt. I den grad akademikerne betydde noe for moderniseringen av Norge, var det ikke i kraft av sitt antall, men p? grunn av den vitenskapen de drev, og som byr?krater og undervisere, p?peker Myhre. Ikke mange av kandidatene fra UiO gikk til n?rinslivet, men noen var det, s?rlig jurister, ?konomer og farmas?yter.
?
Gjennom historien har Universitet i Oslo holdt avstand til den h?yere, tekniske utdanningen, s? vel som til den bedrifts?konomiske. Strenge, teoretiske krav og ideer om hva som kunne betraktes som akademisk, var begrunnelsen. Ogs? h?yskoleutdanninger som finnes ved mange universiteter i utlandet, har v?rt eldste og st?rste universitetet holdt p? armlengdes avstand. Det gjorde institusjonens innflytelse p? samfunnet gjennom 1900-tallet svakere enn den kunne ha v?rt.
?
– Universitetets indirekte rolle har bestandig v?rt viktigere: ? skape en infrastruktur for ?konomisk utvikling. Etter hvert har forskningen inntatt en slik rolle, og den er stadig blitt sterkere. Den indirekte betydningen understrekes av institusjonens oppgave som sentrum for grunnforskningen, p?peker professoren.
?
Elite bygd p? kunnskap
?
Hvilken sosial status har s? kunnskapsb?rerne hatt? Og hvilken rolle har utdanning spilt i ? skape en samfunnselite?
For to hundre ?r siden bestod maktelitene i Europa sjelden av folk med universitetsutdanning. Det var adelsmenn eller n?ringsdrivende borgere som utgjorde eliten i de fleste land. I Norge var det annerledes.
?
– Embetsstanden, og dermed akademikerstanden, hadde en uhyre sterk stilling i Norge. De utgjorde en ubestridt samfunnselite, et aristokrati basert p? utdanning via embetsstillinger. Blant de mange “professorpolitikerne” p? 1800-tallet var Anton Martin Schweigaard. Med basis i sitt professorat i juss, ?konomi og statistikk, var han Stortingets ledende politiker i nesten tre ti?r, og embetsstatens kanskje viktigste mann.
?
Myhre mener det er sl?ende at en stat, allerede tidlig p? 1800-tallet, kunne basere sin makt p? sin status som akademisk kunnskapsb?rer.
?
– Hvordan var det mulig?
?
– Delvis fordi det ikke fantens konkurrenter til embetsstandens politiske og sosiale hegemoni. Norge hadde ingen adel, og det n?ringsdrivende borgerskap l? med brukket rygg etter napoleonskrigene. Juristene bygde opp en rettsstat som de selv befolket. I ?rene 1830 til 1910 ble det i gjennomsnitt uteksaminert minst én framtidig statsr?d fra universitetets juridiske fakultet – hvert ?r.
?
Men embetsstandens enest?ende, politiske rolle skyldtes likevel f?rst og fremst kunnskapen de var b?rere av.
?
– Kunnskapen var langt p? vei selve maktgrunnlaget. Norge var p?virket av opplysningstidens idealer, og allmueskolen s?rget for at mange vanlige norske gutter og jenter kunne lese allerede for 200 ?r siden. Kunnskap ga status i befolkningen, framholder historikeren.
Fra slutten av 1800-tallet gikk embetsmannsregimet under. Som sosial elite fikk akademikerne konkurranse. Demokratiseringen ga nye grupper makt og innflytelse; b?nder, sm?borgere og funksjon?rer, etter hvert ogs? arbeidere. Utdanningsniv?et i Stortinget og regjeringen sank betraktelig. Professorene forsvant praktisk talt begge steder. Konkurransen kom ogs? fra de n?ringsdrivende, som ?kte sin sosiale prestisje betydelig utover i det 20. ?rhundre.
?
– Lenge var h?yere utdanning ikke vanlig i n?ringslivet, og f?rst de siste ti?rene av 1900-tallet ble lengre studier en n?dvendighet. For s? vidt kan vi si at akademia erobret n?ringslivet. H?yere utdanning ble en forutsetning for h?y sosial status, for ? tilh?re den norske eliten.
?
Masseutdanningens tid fra 1960-?rene gjorde utdanning alminnelig. I Norge gir utdanning liten uttelling p? inntekten sammenliknet med i andre land. Likevel har folk med den h?yeste utdanningen, det vil si seks ?r eller mer, h?y sosial anseelse. At Statistisk sentralbyr? og forskere innen sosiologien bruker utdanningsniv?, og ikke for eksempel inntekt som viktigste kriterium p? sosial posisjon, sier sitt om utdanningens plass i det norske samfunnet, poengterer Myhre.
?
Akademikere i offentligheten
?
Historikeren mener at universitetets rolle i offentligheten er spesielt interessant.
– P? mange m?ter var det akademikerne som skapte den norske offentligheten, en offentlighet som senere langt p? vei skulle skyve dem til side, eller i alle fall bli mindre interessant for dem.
?
P? 1800-tallet var riksoffentligheten mindre enn i dag, og det var universitetets professorer og andre akademikere som dominerte.
?
– De gikk inn i politikken med stor tyngde og betraktet seg selv som folkel?rere gjennom tale og skrift, de var nasjonsbyggere av rang b?de i form og innhold, konstaterer Myhre.?
?
Skj?nnlitteraturen var enn? helt fram til sist p? 1800-tallet ikke skilt ut som egen sf?re i samfunnet. Ogs? her dominerte akademikerne ved Det Kongelige Frederiks Universitet, blant dem teologen Wergeland, filosofen Welhaven, juristene Aa. O. Vinje og Jonas Lie.
Mot slutten av 1800-tallet endret professorenes plass i offentligheten seg i sterk grad. Den offentlige sf?ren var blitt st?rre, befolket av nye grupper, og det oppstod deloffentligheter der universitetsfolk i mindre grad h?rte hjemme, som i m?lr?rsla, arbeiderbevegelsen og? kvinnebevegelsen. Professorenes tilbakekomst i offentligheten skjedde som eksperter.
?
– Utover p? 1900-tallet ble professorrollen i st?rre grad en forskerrolle. 澳门葡京手机版app下载sbaserte utredninger ble et stadig viktigere grunnlag for politiske beslutninger. Ikke minst er velferdsstaten bygd opp p? grunnlag av vitenskapelig kunnskap.
?
I den kulturelle offentligheten gikk ekspertrollen over i en formidlerrolle. De inngikk i en imponerende tradisjon av popul?rvitenskapelige forfatterskap p? mange felt, og grunnla og drev en rekke tidsskrifter, som Samtiden, Syn og Segn, Kirke og Kultur.
– Likevel er det intet medium som belyser folkeopplysningen og vitenskapens vending tydeligere enn NRK, som fra 1930 i n?rt 澳门葡京手机版app下载 med UiO innstiftet “Universitetets radioforedrag”, en serie hvor forskningens fremste representanter holdt popul?rvitenskapelige foredrag – og med hele nasjonen, eller store deler av den, som lyttere.?
I dagens offentlighet, preget av bildemediene, er akademikernes styrke, rasjonaliteten, p? vikende front.
?
– Ikke desto mindre er ettersp?rselen etter eksperter av mange slag – med forskerbakgrunn – meget stor. Det gjennomsnittlige popul?rvitenskapelige bidraget per vitenskapelig ansatt er ca. ett i ?ret. Det betyr at UiO alene bidrar omkring 3000 ganger hvert ?r, konstaterer Jan Eivind Myhre.