Dag Trygve Truslew Haug. Apollons lesere gj?r klokt i ? merke seg navnet f?rst som sist. Vi har nemlig ? gj?re med en ”usedvanlig skarpsindig og allsidig begavet lingvist”, skal vi tro de innvidde. Han har mottatt flere h?ythengende utmerkelser for forskningen sin. I 2007 fikk han status som ”yngre, fremragende forsker” hos Norges forskningsr?d, og midler til et nytt og ambisi?st prosjekt som han n? kaster seg over: Pragmatic resources in old Indo-European languages.
– Hvordan de indoeuropeiske spr?kene utviklet seg fra de var ett felles spr?k rundt 3000 f.Kr. og fram til i dag, har alltid interessert meg. I det nye prosjektet skal vi sammenlikne Det nye testamentets originale greske tekst med de f?rste oversettelsene til andre spr?k. Vi sp?r: Hvordan er de nytestamentlige tekstene gjengitt i disse spr?kene? Svaret p? dét vil fortelle mye nytt om hvordan de gamle spr?kene er bygd opp grammatisk, sier Haug, som er f?rsteamanuensis i latin ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske spr?k p? Universitetet i Oslo.
Enest?ende mulighet
– Hvorfor har dere valgt Det nye testamentet? Vil dere g? teologene i n?ringen?
– Nei, p? ingen m?te. Teologene kan sin bibel og vi har stor respekt for det fortolkningsarbeidet de gj?r. Vi skal 澳门葡京手机版app下载e med én av dem, nemlig Vemund Blomkvist ved Det teologiske fakultet, UiO. Men nei, begrunnelsen er mer pragmatisk: Det nye testamentet ble opprinnelig skrevet p? gresk, og i l?pet av det f?rste ?rtusen ble det oversatt til latin, gotisk, armensk og kirkeslavisk. Dette er faktisk det eneste tilfellet der vi har den samme teksten i s?pass mange av de gamle indoeuropeiske spr?kene, noe som gir oss en helt enest?ende mulighet til ? gj?re sammenliknende studier. Vi tror at vi kan gj?re virkelig store framskritt i forst?elsen av disse utd?dde spr?kene. Men noe teologisk nytt kommer det nok ikke ut av dette.
De gamle spr?kene
Det nye testamentet ble skrevet p? gresk i l?pet de f?rste to hundre?rene etter Kristi f?dsel. Alle oversettelsene, med et mulig unntak for den armenske, er gjort fra gresk.
– Originalteksten har derfor naturlig nok en spesiell stilling: Den bestemmer hva slags spr?klige fenomener vi ser etter i oversettelsene. Det vi er aller mest interessert i ? studere, er hvilke strukturer i det greske spr?ket som ikke lar seg direkte oversette til de andre spr?kene, sier Haug.
Allerede p? 200-tallet ble de kristne tekstene oversatt til hovedspr?ket i det vestromerske riket, nemlig latin. Gotisk er et utd?dd germansk spr?k, og det er f?rst og fremst gjennom en bibeloversettelse fra 300-tallet at vi er blitt kjent med dette spr?ket. P? 400-tallet ble Bibelen oversatt til armensk. Disse bibeloversettelsene er de f?rste skrevne tekstene b?de p? gotisk og armensk. Kirkeslavisk er betegnelsen for et spr?k som omkring ?r 860 ble brukt til en bibeloversettelse. Dette var den russisk-ortodokse kirkes spr?k og ble fram til 1800-tallet benyttet som skrift- og kulturspr?k.
Hva gj?r oversetteren?
– Vi er n? i gang med ? lage et tekstkorpus der vi samler de forskjellige oversettelsene, et s?kalt parallellkorpus, p?peker Haug. Til det har han f?tt med seg datalingvisten Marius J?hndal.
– Den greske originalteksten og oversettelsene er tilgjengelige som elektroniske tekster. For ? kunne sammenlikne tekstene, m? vi f?rst gj?re en del med dem: Vi m? koble dem sammen, gj?re dem s?kbare og legge inn morfologisk og syntaktisk informasjon, det vil si informasjon om spr?klyder, orddanning og ordb?ying: Ordene blir markert som ”jeg er subjekt”, ”jeg er objekt” og s? videre. Dermed kan forskerne g? i gang med ? finne m?nstre og ulikheter mellom spr?kene, forteller J?hndal.
– Men disse spr?kene, framfor alt gresk og latin, har jo v?rt studert i hundrevis av ?r ved europeiske universiteter. Er det mer ? hente?
– Ja. Den tradisjonelle tiln?rmingen har i stor grad v?rt rettet inn mot fonologi og morfologi. I den grad man har v?rt opptatt av syntaks, har man fokusert p? sp?rsm?l som: Hvor i setningen st?r subjektet? verbalet? objektet? At ordstillingen ogs? tjener til ? strukturere informasjonen i en setning, har man tenkt mindre p?. Dessuten har nyere forskning p? de klassiske spr?kene gjerne fokusert p? ett spr?k. Ved ? bruke v?rt parallellkorpus kan vi f? svar p? sp?rsm?l som: Bruker oversetteren alltid den samme m?ten til ? gjengi en bestemt gresk spr?kkonstruksjon som ikke fins i hans eget spr?k? Hvis han ikke er konsekvent, hva gj?r at han velger ulike m?ter ? oversette den samme setningen p?? N?r vi unders?ker dette, f?r vi vite mer om hvilke ressurser det enkelte spr?k ’tilbyr’ for ? strukturere informasjonen i en tekst, p?peker Haug. Han viser til at det ikke bare er ordstilling som har denne funksjonen, men ogs? sm?ord som ’alts?’, ’jo’ og ’vel’.
– Et annet interessant tilfelle er artiklene. Gresk kan, akkurat som norsk, markere kjent informasjon ved hjelp av en bestemt artikkel. N?r vi snakker om ’bilen’, i motsetning til ’en bil’, markerer vi at b?de den som snakker og den som h?rer, kan identifisere hvilken bil vi snakker om. Ingen av de andre spr?kene i v?rt korpus har en bestemt artikkel. Vi m? derfor studere hva oversetterne gj?r for ? gjengi den greske artikkelen.
Nytt lys p? teorien
– Hvorfor er det viktig ? studere gamle, utd?dde spr?k?
– De gamle spr?kene kan utvide den moderne lingvistikkens horisonter, p? samme m?ten som andre ’eksotiske’ spr?k. Spr?kene vi skal se p?, fungerer p? mange m?ter annerledes enn de vanligste europeiske spr?kene – som sv?rt mye lingvistisk teoribygging er basert p?. V?re data er derfor egnet til ? kaste nytt lys over teorien. Et annet interessant poeng er at ’v?re’ spr?k har en sv?rt lang historie. Vi kan f?lge gresk, latin/romansk, slavisk og armensk helt fram til i dag. Dessuten er alle beslektet, slik at vi kan f?lge dem bakover i tid ved hjelp av den sammenliknende metoden. De indoeuropeiske spr?kene gir oss derfor en unik mulighet til ? studere spr?khistorien.?