Skarre-r p? frammarsj

Skarre-r er i ferd med ? spre seg i Norge. P? relativt kort tid har denne uttalen erobret omr?der hvor det tidligere var vanlig med rulle-r. Vil alle nordmenn skarre om noen ?r?

LYDKARTET: Spr?kforsker Arne Torp med kartet som viser utbredelsen av skarre-r og retroflekse konsonanter i Norden. De gr?nne omr?dene viser retrofleksene, mens de oransje/r?de viser skarre-r. Foto: Ola S?ther

Av Johannes W. L?vhaug
Publisert 1. feb. 2012

– Nei, jeg tror ikke skarre-r vil dekke hele Norge, men den vil fortsette ? spre seg enn? en tid. Av spr?klige grunner tror jeg skarringen vil begrense seg til noen omr?der av landet, sier f?rsteamanuensis i nordisk spr?kvitenskap, Arne Torp .

Han har studert uttalen av r-lyden i Skandinavia og sett p? den historiske utbredelsen av skarre-r i et europeisk perspektiv.

Begynte i Paris

Skarre-r er enklere ? uttale enn rulle-r. N?r enkeltpersoner i omr?der med rulle-r skarrer, kan dette v?re en talefeil eller et avvik i artikulasjonen. Men i store deler av Europa er skarring den normale uttalen. Hvor kommer denne lyden fra?

Det finnes flere teorier, men den mest anerkjente i dag er at det hele begynte i Paris p? 1600-tallet. Pariserfransk ble mote i overklassen over hele Europa og spredte seg derfor i de h?yere sosiale lagene p? kontinentet.

– Det er rimelig ? anta at skarre-r spredte seg ved s?kalte sprang mellom sentra, alts? fra storby til storby. Seinere har uttalen ekspandert til mindre byer og til slutt ut p? landsbygda. Fra Paris har lyden for eksempel ”hoppet” til K?ln og Berlin, for s? ? dukke opp i K?benhavn rundt 1780 og videre til andre skandinaviske byer som Bergen og til byene p? S?rlandet, sier Arne Torp, som understreker at skarre-r dermed er en relativt ung lyd i spr?khistorisk sammenheng.

Skarre-r er i dag p? frammarsj i hele det omr?det hvor tysk er standardspr?k, det vil si Tyskland, ?sterrike og deler av Sveits. I det nordlige Belgia ser ogs? skarringen ut til ? bli mer vanlig, mens den ser ut til ? ha stagnert i Nederland.

– Basert p? de tendensene vi ser i dag, tror jeg at skarre-r vil kunne bli allmenn over hele det s?kalte vestgermanske spr?komr?det, bortsett fra Storbritannia og deler av Nederland, sp?r Torp.

Lyder som skiller

Men det er spr?kutviklingen i Skandinavia, og spesielt Norge, som har v?rt Torps s?rlige interessefelt. I dag er skarring utbredt over hele Danmark, men ser ut til ? ha stanset sin frammarsj i Sverige. Lyden finnes ikke i Finland, p? Island eller F?r?yene. Men i Norge har det skjedd en dramatisk utvidelse av ”skarre-omr?det” de siste ti?rene.

Det er s?rlig p? Vestlandet at skarre-r-en har spredt seg de siste 70 ?rene, mens den har st?tt i stampe p? Agder-kysten. Allerede f?r 1900 fantes lyden i Tvedestrand, men den er enn? ikke kommet til Ris?r bare et par mil lenger nord?st.

– Jeg tror skarringen kan blokkeres av et annet spr?klig fenomen, nemlig s?kalte retroflekse konsonanter. N?r vi sammenlikner kartet over utbredelsen av retroflekser med utbredelsen av skarre-r, ser vi at det ikke finnes noen omr?der som b?de har retroflekser og skarre-r. Disse to fenomenene ser alts? ut til ? utelukke hverandre, og jeg tror dette bestemmer utbredelsen av skarre-r i Norge, sier Torp.

Retroflekser er spr?klyder som blant annet er vanlig p? ?stnorsk, hvor konsonanter smelter sammen i ord som barn, ferdig eller ert. P? ?stnorsk inneholder den retroflekse konsonanten lydtrekk fra begge de opprinnelige konsonantene. Ordet ”retrofleks” betyr ”bakoverb?yd” og viser til tungens stilling i munnhulen n?r disse lydene uttales.

– Det at retroflekser hindrer import av skarre-r, kan forklare hvorfor skarring ikke fikk gjennomslag i Christiania, til tross for at skarringen i utgangspunktet var et fenomen som vant innpass i st?rre byer, sier Torp.

Han legger til at ogs? tjukk l h?rer til ”familien” av retroflekser, som alts? ser ut til ? v?re en spr?klig ”vaksine” mot skarring.

Til Stad?

Unders?kelsene viser at for folk som er f?dt rundt 1900 er det bare p? S?rlandet og i byene p? S?rvestlandet at skarre-r er vanlig. For folk f?dt rundt 1950 gjelder skarringen et stort sammenhengende omr?de p? S?r- og Vestlandet, mens i aldersgruppen f?dt rundt 1970 har skarringen bredt seg enda lenger nord p? Vestlandet, opp til F?rde.

– Fjordane er demarkasjonslinjen i dag, og jeg tror at Indre Sogn p? lengre sikt st?r for fall n?r det gjelder skarring. Min teori er at alle dialekter vestafjells nord til Stad vil f? skarre-r om noen ?r. P? Agder vandrer skarringen ogs? fra kysten mot de indre bygdene, sier Torp.

Han tror Skiens-vassdraget vil bli grensen for skarringen mot ?st. I ?lesund har man allerede retroflekser, og derfor vil Sunnm?re forbli et omr?de uten skarring.

– Som pedagog ville jeg v?re sv?rt forn?yd dersom skillet mellom skarre-r og rulle-r kommer til ? g? ved Stad. Det er enkelt ? huske og etter mine antakelser heller ikke et urealistisk scenario, konstaterer Torp.

Frogner-r

Skarre-r fikk aldri gjennomslag i Christiania/Oslo, med ett unntak: Oslos beste vestkant, der den fins hos enkeltindivider og i visse familier. Det er flere teorier om opprinnelsen til s?kalt Frogner-r. En av de mest utbredte er at vestkantskarringen skyldes at de kondisjonerte familiene gjerne brukte barnepiker fra S?rlandet. M?let med de s?rlandske pikene skulle v?re ? l?re barna ”bl?de” konsonanter.

– I s? fall var prosjektet mislykket, siden de bl?te konsonantene ikke slo an. Men det gjorde til en viss grad skarre-r-en. Jeg tror imidlertid det er vel s? sannsynlig at det hos herrer i hovedstadens borgerskap ikke var uvanlig ? s?ke sin ektefelle blant de danske piger, og at disse danske m?drene deretter har satt sitt preg p? spr?kutviklingen, sier Arne Torp.

Emneord: Spr?k og kultur, Spr?kvitenskapelige fag, Nordiske spr?k, Allmenn spr?kvitenskap og fonetikk
Publisert 1. feb. 2012 11:59 - Sist endret 7. nov. 2025 15:09