Troverdighet p? alle omr?der

Retorikken er et motstykke til dialektikken. Begge disipliner dreier seg om intellektuelt fellesgods som ikke tilh?rer noen bestemt vitenskap. Derfor har ogs? alle del i dem. For alle gir seg til en viss grad i kast med ? unders?ke og underst?tte argumenter eller ? forsvare seg selv og rette anklager mot andre. De fleste gj?r det helt usystematisk eller p? basis av ren rutine. Men da m? det opplagt v?re mulig ? utvikle en metodikk for slikt. Det gjelder bare ? innse ?rsaken til at noen lykkes p? den ene eller den andre m?ten. Og alle vil vel v?re enige i at vi dermed har med et fag ? gj?re. ...... La oss definere retorikk som den evnen eller ferdigheten som i ethvert tilfelle gj?r oss i stand til ? m?nstre de momentene som det er mulig ? mobilisere for ? gj?re en ting troverdig. D¨¦t er det ikke noe annet fag som g?r ut p?. De g?r jo alle sammen ut p? ? bel?re og overbevise innenfor sitt eget saksomr?de: medisinen om sunnhet og sykdom, geometrien om st?rrelser, aritmetikken om tall og s? videre. Retorikken derimot synes ? kunne bidra til troverdigheten p? et hvilket som helst omr?de. Det er derfor vi sier at retorikken som fag ikke er begrenset til ? gjelde spesielle slags ting. ........ Retorikk anvender vi n?r vi dr?fter ting som ikke faller inn under noe bestemt fag. Og vi anvender retorikken n?r vi har tilh?rere som ikke er i stand til ? overskue kompliserte sammenhenger eller f?lge lange resonnementer. Men vi dr?fter bare ting som synes ? gi rom for flere l?sninger. Ingen vil jo gi seg til ? dr?fte noe hvis han mener at det umulig kan v?re ¨C eller kan ha v?rt, eller kan bli ¨C annerledes. Det er jo ?rkesl?st. ......... Med dialektiske og retoriske slutninger mener jeg slutninger hvor vi benytter allmenne synspunkter (topoi). De kan gj?res gjeldende uansett om det dreier seg om lov og rett, natur eller politikk og p? mange forskjellige omr?der ellers. For eksempel er synspunktet ¡±mer eller mindre¡± like anvendelig i rettslige resonnementer som i naturvitenskapelige, og for ?vrig om hva som helst. Spesielle synspunkter derimot utledes av det en kan si om hver enkelt art eller klasse. For eksempel er det mange premisser med gyldighet for naturen som er ubrukelige i etiske resonnementer og omvendt, og tilsvarende er det p? andre omr?der. Allmenne synspunkter gj?r ingen klok p? noe bestemt fagomr?de; de gjelder jo nettopp ikke et spesielt stoff. Hva spesielle synspunkter ang?r, gjelder f?lgende: Den som er sv?rt god til ? velge premisser, kan uten selv ? v?re klar over det komme til ? skape en vitenskap totalt forskjellig fra dialektikk og retorikk. For hvis en arbeider seg helt tilbake til grunnprinsippene, er det ikke lenger dialektikk eller retorikk det dreier seg om, men om nettopp den vitenskapen hvis prinsipper en anvender. ......... For s? vidt noen fors?ker ? f? dialektikk eller retorikk til ? bli vitenskaper om noe i stedet for ferdigheter i noe, vil han uvilk?rlig forkludre deres egentlige natur. Det inneb?rer nemlig en overskridelse av retorikkens grenser n?r en vil ha den til ? tilh?re de vitenskapene som dreier seg om bestemte ting. For retorikken dreier seg kun om ord, argumenter, resonnementer.