– En rettsodontolog bruker sine tannlegekunnskaper i rettens tjeneste, forklarer Tore Solheim. Han er professor i oral patologi og rettsodontologi ved Universitetet i Oslo, hvor han har ansvaret for et forskningsprosjekt om identifisering av d?de. Helt sentralt i denne forskningen st?r frekvensunders?kelser av ulike typer tannrestaureringer.
– ? kjenne til frekvensen og ulike kombinasjoner av fyllinger, kroner og broer kan bidra til at v?re konklusjoner blir sikrere. Hvis man for eksempel vet at en fylling er sv?rt karakteristisk, betyr den tilsvarende mye n?r man skal fors?ke ? identifisere et lik. Spesielt er kroner et karakteristisk funn. Ogs? fyllinger p? utsiden og innsiden av tenner er sjeldne. En type fylling som forekommer hos 50 prosent av befolkningen, er derimot ikke et s?rlig interessant funn. N?r det er f? eller ingen fyllinger, blir r?ntgenbilder desto viktigere, forteller Solheim.
Han fremhever at all odontologisk forskning er nyttig for rettsodontologer. I forskningsprosjektet inng?r ogs? samfunnsodontologer som har kartlagt tannforholdene i befolkningen i Nord-Tr?ndelag. Tallmaterialet fra denne unders?kelsen, som fant sted p? midten av 1990-tallet, blir brukt til statistisk analyse av frekvenser.
Tar neppe feil
– Er identifisering ved hjelp av tennene like sikkert som fingeravtrykk?
– Nei, det har vi ikke noe statistisk grunnlag for ? si. P? den annen side tror jeg ikke vi tar feil, svarer Solheim.
Han p?peker at rettsodontologenes oppgave egentlig ikke er ? identifisere lik, men ? sammenlikne tannfunn fra en d?d person med tannlegejournalene til en saknet person og si hvor sannsynlig det er at det kan v?re samme person. Her opererer man med tre typer konklusjoner: fastsl?tt, sannsynlig eller mulig identitet.
– Vi sier at identiteten til en d?d person kan fastsl?s p? grunnlag av tannforholdene n?r de er s? sterke at de kan st? alene. Sannsynligheten for at det likevel kan v?re en annen person, er da mindre enn 1 til ti tusen. Vi kan ogs? si at identiteten er sannsynlig fordi det er sterke holdepunkter i tannforholdene, men at de b?r st?ttes opp av andre opplysninger om den d?de. Her er sannsynligheten for at vi tar feil, mindre enn 1 til 100. Ellers kan vi bare konkludere med at identitet er mulig. Det kan da dreie seg om alt fra to-tre til ingen fyllinger, eventuelt tannl?s med protese, utdyper Solheim.
ID-gruppe
Den endelige identifiseringen foretas av ID-gruppen i Norge som er tilknyttet Kriminalpolitisentralen i Oslo. Den best?r av fem rettsodontologer og like mange rettsmedisinere. Solheim har v?rt med i gruppen siden 1976. Den tilkalles ved store ulykker og n?r politiet ikke kan stadfeste identiteten til en d?d person ved enkle midler som for eksempel fingeravtrykk som de betrakter som absolutt sikkert.
– ID-gruppens tannlege sammenlikner data om tannforholdene hos den d?de med opplysninger om den saknede. Det samme gj?r rettsmedisineren med medisinske data og kriminalteknikeren med opplysninger om smykker, papirer, bekledning og liknende som finnes p? den d?de. Alt dette blir registrert og sammenliknet og b?r stemme overens f?r man kan fastsl? identiteten til vedkommende.
– Hvor stor oppklaringsprosent har ID-gruppen?
– Alle saknede i forbindelse med ulykker i Norge de siste tyve ?rene er blitt funnet og identifisert. Dette tror jeg er ganske unikt i verden. I Scandinavian Star-ulykken i 1990 hvor det var en voldsom brann, var mange av likene s? oppbrente at det bare var noen beinpiper igjen. Det gjorde det sv?rt vanskelig ? rekonstruere tannforholdene, men vi greide likevel ? identifisere alle de 159 omkomne, forteller Solheim, som ledet arbeidet. 70 prosent av de omkomne i denne katastrofen ble identifisert p? bakgrunn av tannforholdene. I moderne samfunn er det vanlig at 60-80 prosent av ofrene i forbindelse med store ulykker blir identifisert p? denne m?ten.
Startet etter krigen
– N?r det gjelder funn av enkeltlik, er det i snitt ett lik i ?ret som ikke blir identifisert. ?rsaken til det kan v?re at det er folk som har oppholdt seg illegalt her i landet og som aldri blir meldt saknet, eller det kan v?re utlendinger p? ferie, sier Solheim.
Hvert ?r identifiserer ID-gruppen om lag 40-50 slike lik i Norge. Politiet identifiserer langt flere fordi de kan ta dem p? fingeravtrykk eller de blir gjenkjent av p?r?rende. Tore Solheim begynte ? studere rettsodontologi i 1971 under Ferdinand Str?ms personlige veiledning. Str?m var tannlegen som grunnla rettsodontologien i Norge i begynnelsen av 1930-?rene. Etter krigen var han helt sentral i arbeidet med ? f? identifisert fanger som var blitt henrettet av tyskerne og lagt i fellesgraver, ved hjelp av tannforholdene. Str?m begynte ? holde forelesninger i rettsodontologi for tannlegestudenter i 1947. I 1968 ble faget lagt til Institutt for oral patologi, i dag Avdeling for oral patologi og rettsodontologi ved Det odontologiske fakultet.
Fakta
Rettsodontologi
Rettsodontologi er en disiplin innen odontologien, l?ren om tennene og tannsykdommer, og beslektet med rettsmedisin. Rettsodontologen arbeider s?rlig med f?lgende type saker: · Identifisering av d?de b?de etter enkle likfunn og etter ulykker med flere omkomne. · Tannsporsaker, s?rlig i forbindelse med rettssaker. · Tannskader i forbindelse med forbrytelser. · Rettslig ansvar i forbindelse med tannlegebes?k. · Aldersvurdering, oftest av asyls?kere. Rettsodontologen kan ansl? alder, kj?nn, spisevaner og r?yking ved ? unders?ke tannforholdene. Kj?nn kan bestemmes med 75 prosent sikkerhet. Menn har spissere hj?rnetenner og generelt st?rre tenner enn kvinner. Alder kan for eksempel beregnes ved ? se hvor utviklet visdomstennene er.