– Retorikk er for meg et perspektiv eller en slags holdning man angriper problemstillingene med, mer enn et sett med teorier. Det har skjedd store endringer gjennom de 2500 ?rene vi har hatt retorisk teori. Samtidig danner retorikken grunnlaget for mye av dagens tenkning, og det er umulig ? skille retorikken fra andre humanvitenskaper. Retorikken ligger i bakgrunnen for all tekst– og litteraturforst?else, sier Anders Fagerjord, som nylig tok sin doktorgrad om ”retorisk konvergens” p? Internett. N? arbeider han som forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon og fortsetter ? bruke retorikk som perspektiv p? utviklingen innen nye medier.
– Den retoriske tradisjonen tar for seg hele kommunikasjonsprosessen fra planlegging til framstilling av budskapet, det er en teori som behandler b?de avsenderens og mottakerens rolle. I s? m?te er det den eldste kommunikasjonsteorien vi har, sier Fagerjord.
Uavhengig av innhold
Et viktig poeng for Fagerjord er at retorikken behandler spr?klige virkemidler som er relativt uavhengige av innholdet. I tillegg tilbyr retorikken en katalog med klassifiseringer av de forskjellige virkemidlene. Disse typologiene er nyttige for Fagerjord i hans forskning.
– I noen tilfeller kan jeg bruke de gamle, retoriske kategoriene direkte, men det er ogs? slik at jeg henter inspirasjon til analysene fra tradisjonen. Vi har relativt f? m?ter ? kommunisere p?, og mange av disse finner vi igjen i den gamle retorikkl?ren. Poenget er at vi m? oversette disse gamle formene til en ny medievirkelighet. Retorikken blir et rikholdig roteloft hvor jeg leter etter arvestykker og slektskap av tiln?rminger, sier Fagerjord.
Som eksempel trekker han fram det klassiske, retoriske begrepet ”exordium”. Dette var betegnelsen p? et retorisk grep man kunne benytte for ? fange tilh?rernes oppmerksomhet og velvilje.
– Se p? nettsidene til TV-serien ”Friends”. Her brukes exordium i form av en ”splash-movie”, en slags introduksjon til nettstedet som skal v?re morsom og sette seeren i den rette stemningen. Dette viser en m?te ? oversette det gamle retoriske vokabularet til nye medier, forklarer Fagerjord. Han understreker at retorikken ikke bare dreier seg om det nyttige og effektive, men ogs? det estetiske.
VG-Nett og Orderud
For Fagerjord dreier det seg om l?n og arv fra tidligere uttrykksformer. Slik ser han ogs? p? hvordan virkemidlene glir over i hverandre og f?r nye arenaer p? Internett. Et eksempel han har studert, er VG-Netts dekning av rettssaken etter Orderud-drapene.
– Her flyter mediene sammen. Det brukes lydopptak, tekst, stillbilder, film og grafikk. De forskjellige mediene opererer med forskjellige sjangre, og jeg har unders?kt om disse sjangrene flyter sammen p? Internett. For eksempel skrev VG-Nett n?rmest ordrett ned det som ble sagt i rettssalen og publiserte teksten fortl?pende p? nettet. Dette er en form for ”direktesendt tekst” og minner om sjangeren vi kjenner fra direktesendt radio, forteller Fagerjord.
Et annet eksempel fra rettssaken er at det p? grunn av fotoforbud under selve forhandlingene bare var levende bilder fra akt?rene idet de ankommer rettssalen. Disse bildene ble lagt ut p? VG-Netts sider og akkompagnert av en tekst som forklarte hva som skjedde under selve prosessen den dagen.
– Dette minner om m?ten kveldssendingene p? TV dekket saken: De viste levende bilder fra salen f?r retten ble satt, mens en stemme fortalte hva som hadde skjedd i l?pet av dagen. Dermed brukes velkjente retoriske grep i nye sammenhenger. Det er disse nye kombinasjonene av teknikker jeg er opptatt av og kaller ”retorisk konvergens”, forteller Fagerjord. Han trekker fram National Geographic som mester innen sjangersjonglering. National Geographic er et mediekonsern som utgir fire-fem tidsskrifter, har en egen TV-kanal, flere radioprogrammer i USA og en bred Internett-satsing. N?r et team fra National Geographic drar p? reportasjereise, f?lger de saken i mange medier med direkte rapporter p? radio og Internett, levende bilder til TV-programmer og stillbilder til nettet og magasinutgavene. Internettpresentasjonene er ofte preget av avanserte koblinger mellom tekster, bilder og grafiske framstillinger.
– Det vi kaller sjangre, er grupperinger av retoriske grep som vi kjenner igjen fordi vi har sett dem tidligere. Sjangrene er mulige ? gjenfinne selv om de opptrer i nye sammenhenger, og her kan retorikken gi oss et vokabular og nyttige klassifiseringer. Selv har jeg for eksempel laget en typologi over ?tte m?ter ? bruke videoopptak i samspill med tekst p?, sier Fagerjord.
Retorikk og massemedier
Han tror interessen for studiet av retorikken de siste ?rene blant annet skyldes at en retorisk tankegang passer massemediene. Massemedienes logikk er nettopp ? appellere til masser av mennesker, og her har den retoriske tradisjonen et gjennomarbeidet og vel utpr?vd repertoar.
– Retorikken representerer kanskje en mer kynisk holdning til kommunikasjon som preger v?r tid. Vi tror ikke lenger at det ”saklige argument” n?dvendigvis veier tyngst. Opplysningstidens vektlegging av det rasjonelle mennesket er vanskelig ? forsvare og dermed f?r kommunikasjonsperspektivet andre dimensjoner, sier Fagerjord, som understreker at retorikkens gjenkomst i akademia ogs? skyldes et sterkere fokus p? studiet av tekster gjennom semiotikk og hermeneutikk.
– I tillegg ser det ut til at den retoriske tradisjonen faller sammen med funnene i kognitiv psykologi. Retorikken ”kler” med andre ord flere tendenser i moderne vitenskap, sier han.