P? Tullinl?kka i Oslo sentrum ligger en av Norges flotteste og mest markante bygninger i jugendstil. I dag som for 100 ?r siden, danner Historisk museum rammen for fagenheter innen arkeologi, etnografi/antropologi og numismatikk, i det som n? heter Universitetets kulturhistoriske museer (UKM).
– I historien til Historisk museum faller flere utviklingslinjer sammen. Det ene er synet p? selve bygningen og skiftende arkitektoniske stilarter. Utstillingene har forandret seg mye, og det samme har den faglige og forskningsmessige utviklingen p? de forskjellige omr?dene. Det er interessant ? se disse tre endringsprosessene i sammenheng, forteller direkt?r ved UKM, Egil Mikkelsen.
Nasjonal satsing
Allerede i 1811 opprettet Selskapet for Norges Vel en egen ”Antiquitetskommission” som skulle arbeide for at norske oldsaker forble i Norge. Kommisjonen ble forl?peren til Oldsaksamlingen som skulle sikre Norges nasjonale arv. I 1817 ble Myntkabinettet etablert etter at det var kj?pt inn en samling med 6300 greske og romerske mynter fra K?benhavn. Mens Oldsaksamlingen var orientert om norsk historie, var numismatikken f?rst og fremst en del av det klassiske studiet og forskningen p? antikkens kultur.
– Oldsaksamlingen og Myntkabinettet holdt til i universitetets forskjellige bygninger i Oslo, men da universitetets nybygg i sentrum stod ferdig i 1852, flyttet samlingene inn i Urbygningen, forteller Mikkelsen.
En annen historie ligger bak opprettelsen av Etnografisk museum. Allerede p? 1830-tallet fantes det en etnografisk samling ved universitetet som bestod av ”kuriosa” som falt utenfor kategoriene oldsaker og mynter. I forbindelse med den f?rste verdensutstillingen i Crystal Palace i London 1851, kom det foresp?rsel til Norge om man kunne stille med en representativ samling samiske gjenstander i bytte mot andre etnografika. Da man samlet inn det samiske materialet, s?rget man ogs? for ? ha et sett gjenstander til en norsk samling. Da Etnografisk museum ble etablert i 1857, fikk samlingen plass i tre sm? loftsrom som var iskalde om vinteren og overopphetete om sommeren og i tillegg vanskelige ? komme til.
– Situasjonen utover p? 1800-tallet ble mer og mer prek?r for alle tre samlingene med tanke p? plass, men ogs? sikring og brann. Etter en lang politisk kamp ble det i 1897 bevilget penger til en ny bygning til universitetets samlinger. Historisk museum stod ferdig i 1902, men ?pnet ikke for publikum f?r i 1904. Det er dette jubileet vi feirer i ?r, sier Mikkelsen.
VISTE SAMLING: Fra steinalderutstillingen i Historisk museum i 1904. Den gang var det meningen at gjenstandene selv skulle ”tale”. Foto: O. V?ringen (?)
Fra gjenstander til milj?
Utstillingene den f?rste tiden var framvisninger av samlingene. Det vil si at man viste et stort antall gjenstander i montere og skap. S?rlig gjaldt dette oldsakene og myntene.
– Den gang var det gjenstandene selv som skulle tale. Seinere ble antallet gjenstander redusert og tingene plassert i sammenhenger for ? lage fortellinger. Etnografene var mer opptatte av ? presentere tingene i kontekst og tidligere ute med ? lage utstillinger med vekt p? milj?. For Oldsaksamlingen og Myntkabinettet begynte det f?rst ? skje betydelige endringer i utstillingene p? 1970- og 80-tallet, forklarer Mikkelsen.
VISER MILJ?:
Figur av mann fra baktastammen p? Papua Ny Guinea. De seinere ?rene er det i utstillingene blitt viktigere ? plassere gjenstandene i en sammenheng. Foto: Ann Christine Eek, UKM (?)
Dominert av enkeltpersoner
I begynnelsen hadde de tre avdelingene ingen stab, og virksomheten var sterkt preget av bestyrernes bakgrunn og interesser. Lenge var det historikere som dominerte.
– Ogs? etter 1904 var milj?ene nesten totalt dominert av enkeltpersoner. Men p? 1920- og 30-tallet opplevde Oldsaksamlingen en ekspansjon. Dette kom som en konsekvens av at Norge i 1905 fikk en kulturminnelov som fredet fornminner og gjorde alle funn til Statens eiendom. Dermed m?tte man ha kapasitet til ? gjennomf?re utgravninger og andre unders?kelser, sier Mikkelsen og forteller at man samtidig satte i gang forskningsprogrammer p? nasjonalt plan.
I tillegg oppstod det etter Osebergfunnet i 1904 et behov for kunnskap om konservering av gjenstander.
– Innen arkeologien var det p? 1800-tallet og tidlig 1900-tall et m?l ? bygge opp kunnskapen om fortiden gjennom ? etablere kronologier og typologier p? bakgrunn av innsamlede gjenstander. Etter dette ble forskningen mer problemorientert og funnene sett i lys av for eksempel ?konomiske og kulturelle faktorer. N?r museene etter hvert begynte ? lage utstillinger hvor gjenstandene ble vist i forskjellige sammenhenger, er det rimelig ? si at dette har en forbindelse til den faglige utviklingen av arkeologien, hvor en helhetstenkning rundt gjenstandene ble viktigere, sier Mikkelsen.
Etnografisk museum har i norsk historie v?rt en viktig formidler av kunnskap om internasjonal kultur til allmennheten. I begynnelsen ble gjenstandene samlet inn s?rlig av oppdagelsesreisende, diplomater og misjon?rer. Innen etnografien var en viktig utvikling etter 2. verdenskrig at man s? gjenstandsinnsamling som en del av de antropologiske feltstudiene.
– Dette er en faglig utvikling vi har satset p? ? videref?re de siste ?rene, sier Mikkelsen.
Ny medievirkelighet
Samtidig med 100-?rsjubileet ser bygningen Historisk museum ut til ? g? inn i sine siste ?r med historiske og etnografiske samlinger. I 2011 er det meningen at nye museer skal st? ferdige i Bj?rvika. Det nylig etablerte Nasjonalmuseet for kunst skal overta den stolte jugendbygningen p? Tullinl?kka.
– De siste 100 ?rene er det skjedd mye i forhold til publikum og utstillingene. Da Historisk museum ?pnet, hadde ikke folk tilgang til medier slik som vi har i dag. De arkeologiske og etnografiske gjenstandene var eksotiske og store attraksjoner. I forbindelse med Bj?rvika m? vi tenke nytt. Hvordan skal en utstilling v?re for ? kunne hevde seg i en ny medievirkelighet? Hvilke gjenstander skal vi velge som historieb?rende ”ikoner”? Hvordan skal de presenteres? Hvilke historier vil vi i dag fortelle om fortiden? sp?r Mikkelsen, som ikke tror at fascinasjonen for n?rkontakt med de autentiske gjenstandene vil forsvinne selv i informasjonssamfunnets elektroniske virkelighet.
Fakta
Universitetets kulturhistoriske museer
Universitetets kulturhistoriske museer (UKM) ble opprettet i 1999 ved sammensl?ing av tre enheter: Universitetets Oldsaksamling, Etnografisk museum og Myntkabinettet. UKM holder til i og rundt Historisk museum p? Tullinl?kka i Oslo. I tillegg best?r UKM av Vikingskipshuset p? Bygd?y.
Jubileumsmarkering
100-?rsjubileet for Historisk museum markeres i ?r med en bokutgivelse og en utstilling som ?pner i oktober. Bokutgivelsen blir en rikt illustrert artikkelsamling.
Arkitekten og bygget
Arkitekten Henrik Bull (1864-1953) som tegnet Historisk museum, var en av de viktigste arkitektene i Norge rundt 1900. Han stod blant annet ogs? bak Nationaltheatret og designet Freias Lohengrin-sjokolade. Historisk museum regnes som en perle innen europeisk jugendarkitektur, hvor ikke bare bygningen, men ogs? detaljer i interi?r og innredning er formgitt av arkitekten.
– Da Historisk museum ?pnet, var selve bygget en attraksjon. Elektrisitet var ikke vanlig, men museet hadde store elektriske lysekroner. Man la vekt p? ? holde ?pent kveldstid for at folk skulle kunne nyte dette ”fyrverkeriet” av lys, forteller museumsdirekt?r Egil Mikkelsen.
Bygningen ble oppf?rt med rik ornamentikk ned til de minste detaljer. Utsmykningene var preget av samtidens estetikk, mens motivene er hentet fra historie og mytologi. Da funksjonalismen kom p? 1930-tallet, ble Historisk museum omformet innvendig og linjene gjort rette og rene.
– Dette viser ogs? at selve bygningen har v?rt gjenstand for forskjellige estetiske vurderinger, sier Mikkelsen.