Hva var denne b?ten et svar p?? Dette er sp?rsm?let forsker Terje Planke og b?tbygger Svein Erik ?ya s?ker svar p? n?r de studerer fragmentene fra fortiden, bygger modeller, diskuterer l?sninger og til slutt lager sine rekonstruksjoner ved hjelp av tradisjonelle h?ndverksteknikker. De er ute etter ? forst? hvilke intensjoner vikingtidens b?tbyggere hadde med ? lage dette bestemte fart?yet. For ut fra de 200 trebitene som ligger i museets magasiner, kan man ikke v?re sikker.
– Gjennom denne prosessen m? vi foreta valg. N?r vi studerer fragmentene og fors?ker ? finne ut hvordan de skal settes sammen, m? vi fortolke delene i forhold til en helhet, samtidig som vi hele tiden b?rer med oss v?re egne oppfatninger. Dette er ikke ulikt en hermeneutisk tekstforst?else, der leserens fordommer, tekstens deler og tekstens helhet spiller sammen og danner mening. Forskjellen er at vi studerer gjenstander og skaper forst?else gjennom praksis. V?r tiln?rming er ikke tekstlesning, men handlinger. Vi bygger b?ten med vikingtidens teknikker. P? denne m?ten s?ker vi ? rekonstruere de handlingene og de intensjonene som l? til grunn da b?ten ble bygd. Forholdet mellom gjenstand, handling og intensjon er en parallell til relasjonen mellom spr?k, tekst og mening. ? rekonstruere gjenstander og handlinger blir meningsl?st hvis vi ikke samtidig diskuterer intensjoner som knytter seg til disse. Det ? dokumentere denne byggeprosessen er vel s? viktig som selve den ferdige rekonstruksjonen, forteller Planke, som er etnolog og forsker ved Institutt for kulturstudier.
Knuste b?tene
Da Kongshaugen p? Gokstad i Sandefjord ble gravd ut i 1880, fant man ikke bare det relativt godt bevarte langskipet. Om bord i selve skipet l? restene av tre mindre b?ter som var brukket i biter og hugd i stykker med ?ks. Hvorfor sm?b?tene var ?delagt, vet man ikke, ut over at det trolig har v?rt en del av selve begravelsesritualet.
– Sm?b?tene l? der n?rmest som en ”flatpack”. To av b?tene ble rekonstruert p? 1940-tallet og er i dag utstilt i Vikingskipshuset p? Bygd?y. Men den tredje b?ten ligger fortsatt som et puslespill. Det er denne b?ten vi n? studerer og skal gjenskape, sier Planke.
Det staselige Gokstadskipet ruver i dag p? Vikingskipshuset og st?r som et monument over vikingenes erobringer og sj?mannskap. Men prosessen bak restaureringen er lite belyst, og man vet i dag ikke hvilke valg som ble tatt i dette arbeidet. Kunne Gokstadskipet sett annerledes ut?
– Gokstadskipet ble restaurert i en tid da norsk selvstendighet og nasjonal historieskrivning var viktig. P? en m?te kan man si at skipet prim?rt er et symbol p? 1800-tallets behov for ? bygge nasjonen gjennom henvisning til en historisk gullalder. Ut fra fragmentene som ble funnet i Kongshaugen, har man skapt et monument. Dette monumentet framst?r i dag som en entydig og udiskutabel sannhet, sier Planke.
Fordi man ikke vet hvilke vurderinger og valg som ble gjort da man gjenskapte de andre b?tene i Gokstadfunnet, er det vanskeligere ? forholde seg kritisk til ”monumentene” slik de framst?r i dag. N?r Planke og ?ya n? skal rekonstruere den tredje av Gokstads sm?b?ter, er dokumentasjonen av prosessen et sentralt element. Da vil andre forskere og publikum n? og i framtiden forholde seg til de to b?tbyggernes oppfatninger anno 2004.
UTFORSKER: Den st?rste av de tre sm?b?tene fra Gokstad som seiles med r?seil. Foto: Andrea Gjestvang (?)
To hypoteser i eik
En b?t kan v?re laget for ? gli lett og raskt gjennom vannet, men kan ogs? v?re konstruert for ? ha god b?reevne. Den kan v?re beregnet p? langfart over ?pent hav eller transport innaskj?rs over kortere avstander. Eller det kan v?re en kombinasjon av flere bruksm?ter. N?r Planke og ?ya foretar sine vurderinger, er det nettopp med henblikk p? de opprinnelige b?tbyggernes intensjoner: Hvilke utfordringer var denne b?ten et svar p??
– Ut fra fragmentene gj?r vi antakelser om hvordan b?ten s? ut. Samtidig kjenner vi h?ndverkstradisjonene, hvilke materialer og verkt?y som var i bruk. Likevel er mange sp?rsm?l ubesvarte. Det er for eksempel forutsatt at vikingtidens b?ter var symmetriske; at de var like foran og bak. Men er det riktig? For ? pr?ve ut forskjellige teorier har vi derfor bestemt oss for ? lage to rekonstruksjoner av den siste Gokstadb?ten. Poenget er at begge b?tene m? v?re like ”sanne” – at de er like sannsynlige. Dermed f?r vi fram hvilke fortolkningsmuligheter som ligger i det historiske materialet, sier Planke.
Han kaller dette ”to fullskala hypoteser i eik”. Mens tekster kan operere med fotnoter og diskusjoner, vil b?tene framst? som kommentarer til hverandre: Slik kunne det ogs? ha v?rt. Tvilen blir institusjonalisert og synlig.
Handling som kunnskapsform
– B?ten er s? ?delagt at vi m? lese mye kunnskap inn i delene. Valgene vi gj?r, f?r konsekvenser for fasongen og for egenskapene. Vi bringer med oss selv inn i rekonstruksjonen. Det er vi som skaper ”sannheten” om b?ten. Vi er subjektive, men skal samtidig v?re etterrettelige. Ved en slik tiln?rming pr?ver vi ? gi nye perspektiver p? gjenstandsforskningen. Men selv om det ligger 1000 ?r mellom oss og den opprinnelige prosessen, gir jeg ikke opp ? f? tak i intensjonene til vikingtidens b?tbyggere. V?rt poeng er at vi f?rst f?r grep om denne intensjonen gjennom handling. Historisk forskning konsentrerer seg oftest om overleverte tekster og betydninger, men man har v?rt mindre opptatt av handlinger. Tenk hvor mye av v?re liv som er handlinger og ikke tekst! For oss er det viktig ? legitimere handling som en gyldig kunnskapsform, sier Planke, som ?nsker ? ?pne nye d?rer i forskningen rundt materiell kultur og spesielt innenfor omr?det l?se kulturminner som i dag ligger helt d?dt.
– Her er det bare mulig ? studere artistiske uttrykk og estetikk. Andre felter lar seg rett og slett ikke finansiere innenfor dagens ordninger, sier Planke.
Fakta
Norsk senter Tidlig i vinter ble ”Norsk senter for jernalder- og middelalderh?ndverk” etablert, og p? ny?ret startet arbeidet med ? rekonstruere den tredje Gokstadb?ten i lokalene til Gokstad kystkultursenter i Sandefjord. Prosjektleder er dr.art. Terje Planke ved Universitetet i Oslo. Han har studert tradisjonsb?tbygging i ti ?r og har tidligere blant annet seilt vikingskipskopier til F?r?yene, Istanbul og Svartehavet.
Se ogs?: www.gokstadbaten.no