– De demokratiske reformene i Athen i ?r 508 f.Kr. f?r en indre logikk om de tolkes som et middel til ? f? slutt p? en langvarig ustabil politisk situasjon hvor oligarkier, tyrannier og borgerkrig hadde avl?st hverandre, hevder historikeren Mona Renate Ringvej. Hun har nettopp skrevet en doktorgradsavhandling om emnet og g?r imot det r?dende synet innen klassisk filologi og antikk historie om at demokratiet i Athen n?rmest oppsto som en ”uheldig” konsekvens av stridigheter innad i det athenske aristokratiet. Stridighetene ledet til en helt ny forfatning i 508 som skal ha blitt konstruert uten noen demokratisk tanke bak. Athen mellom 508 og 462 f.Kr. befant seg derfor kun i et tidlig utviklingsstadium i retning demokrati, hevder tilhengerne av det Ringvej kaller den ”moderate demokrati-tesen”.
– Problemet med denne fortolkningsmodellen er at den ikke forklarer det athenske systemet med noen grad av maktteoretisk logikk. Perioden avsluttes i 462 med et sett av nye reformer som kun ber?rte en liten del av forfatningen. Til tross for at det er en sterk tradisjon for ? sette disse som startdato for det athenske demokratiet, gir de ikke mening som demokratiets inntreden i historien, sier Ringvej, som er tilknyttet Historisk institutt ved Universitetet i Oslo.
ANTIKKFORSKER: Mona Renate Ringvej. Foto: Ola S?ther
Loddtrekning
I sin doktoravhandling, Interpretation of a Political Idea. The Radical Democracy of 508-462 BC, fors?ker Ringvej ? gi en forklaring p? hvorfor et demokratisk system kunne oppst?. Med belegg i samtidens tragedier setter hun opp en mottese som hun kaller den ”radikale demokrati-tesen”.
– De demokratiske reformene i 508 f.Kr var etter mitt syn gjennomtenkte og hadde en indre logikk som hadde som hovedform?l ? avslutte borgerkrigen som hadde rast i ?rene f?r. Reformene er kompromissl?se i m?ten de forhindret at framtredende posisjoner i bystaten ble monopolisert. Maktposisjoner ble i stedet fordelt i all offentlighet, gjennom folkeforsamlingen Ekklesia. Alle frie, greske menn fikk adgang til det nyopprettede 500-mannsr?det gjennom loddtrekning, hvor man kunne sitte kun ett ?r én gang i livet. R?det satte dagsorden for bystaten og forberedte saker for lovgiverne i Ekklesia. Ved ? la alle politiske verv fordeles mellom de frie, greske menn i Athen gjennom loddtrekning og rotasjon, fjernet man samtidig incitamentet for de rivaliserende, aristokratiske familiene til ? sl?ss om maktposisjonene, poengterer Ringvej.
Folketalerne i Ekklesia spilte en fremtredende rolle i det nyf?dte demokratiet. De var dyktige retorikere som la fram viktige saker slik at alle kunne bli informert og delta i beslutninger. Ellers gjaldt ansvarsprinsippet for de styrende. Det var jevnlig testing av r?dsmedlemmene om de hadde v?rt involvert i noen form for uregelmessigheter og om de hadde fulgt opp pliktene sine. Det ble f?rt rettssaker i forbindelse med h?yforr?deri eller dersom et r?dsmedlem hadde l?yet for folket.
– At det athenske demokrati godtok slaveri og ikke innr?mmet kvinner like rettigheter som menn, svekker p? ingen m?te demokratiet som idé, fordi det er tanken om en bevisst omstrukturering av det politiske systemet som er det viktige, tilf?yer Ringvej.
– Hva hadde folket ? tilby aristokratene for at de frivillig skulle gi fra seg makten?
– Man kan se for seg en situasjon der aristokratiet anerkjente seg selv som sin verste fiende p? grunn av den konstante trusselen om borgerkrig eller tyranni som riset bak speilet. Tyrannene ble gjerne st?ttet av folket fordi de satte aristokratenes makt til side og forbedret infrastrukturen, vannledninger og liknende. Folk flest hadde et idyllisk bilde av tyrannveldet forut for demokratiet og stridighetene som f?rte fram til reformene i 508.
Demokratisk patriotisme
– Hvordan kan tragediene fortelle oss noe om det tidlige demokratiet i Athen?
– Tragediene er en utrolig rik kilde til kunnskap. De henter sin handling fra mytisk tid, men reflekterer over samtidige forhold. De har st?rre verdi som historisk kilde til denne perioden enn de kjente filosofenes senere beskrivelse, nettopp fordi de er samtidige. Epokens fremste tragedieforfatter var Aischylos. Tragediene hans reflekterer og forklarer nettopp en slik radikal-demokratisk erfaring som jeg har beskrevet. I ”De syv mot Theben” forklarer Aischylos blant annet loddtrekningsprinsippet som et middel til ? n?ytralisere bitterheten mellom rivaler. Loddtrekning var alts? ikke demokratisk i og for seg, men ble det historisk ved at det hindret oligarkiets maktkamper, understreker Ringvej.
Tragediene fungerte som ”happeninger” i forbindelse med Dionysos-festen i mars m?ned og reflekterer athenernes selvbilde og annerledeshet p? den tiden. Det tragiske skjer alltid hos andre folk, for eksempel hos perserne, eller i andre greske poliser, men aldri hos athenerne, som mente de var velsignet av gudene. De andre blir i tragediene gjerne framstilt som eksempler p? noe udemokratisk. Athenernes patriotisme ble p? denne m?ten forbundet med deres demokratiske styreform.
Makt og kommunikasjon
Reformene i 508 knyttes gjerne til aristokraten Kleisthenes’ navn. Den ”moderate demokrati-tesen” er basert p? en metodologisk individualisme som vil f?re makt tilbake til enkeltst?ende personer i historien. En slik synsm?te er Ringvej uenig i og mener Kleisthenes bare var en av mange som bidro til at verdenshistoriens f?rste demokratiske konstitusjon s? dagens lys.
– Jeg finner filosofen Hannah Arendts kommunikative maktbegrep mer fruktbart. Arendt hevder at det ? skape menneskelige institusjoner ikke er det samme som ? lage en stol eller et bord. Mennesker handler i samspill, og makten ligger i kommunikasjonen mellom folk og ikke hos én person som har kontroll over den. Med en slik forst?else av makt gir det mening ? si at makt kan vokse hvis man deler p? den. En slik maktforst?else gir ogs? mening til fortellingen om det f?rste demokratiet i Athen. Demokratiet framst?r ikke som noe utilsiktet eller som et mirakel, men som en rasjonell hendelse i historien, avslutter Ringvej.