Fra nytt?r tr?dte det i kraft endringer b?de i universitets- og h?gskoleloven og loven om arbeidstakeroppfinnelser, som begge peker mot et sterkere fokus p? kommersialisering av forskningen ved universitetene. Tidligere har universitetene v?rt forpliktet i lovs form til ? drive tre virksomheter: forskning, undervisning og formidling. N? er avsnittet om formidling i universitetsloven utvidet til dessuten ? omfatte plikt til ? s?rge for anvendelse av forskningsresultater i n?ringslivet.
I tillegg er loven om arbeidstakeroppfinnelser endret slik at det ikke lenger er forskerne selv som har rettigheter til resultater og oppfinnelser som kan kommersialiseres. Institusjonen kan n? kreve eiendomsretten til slike – i f?rste rekke patenterbare – forskningsresultater.
Begge disse lovendringene forplikter universitetene p? en helt ny m?te til ? rette fokuset mot kommersialisering og annen n?ringsrettet virksomhet.
Vil l?fte fram ideer
– Den nye lovgivningen p?legger oss ? bidra til at forskningsresultater brukes til produktutvikling. I en viss grad er dette et tidsskille, ved at vi n? som institusjon er forpliktet til ? vurdere forskningsresultatenes potensial. Ellers vil jeg ikke dramatisere dette. Det har alltid v?rt slik at forskningsresultater fra universitetet er blitt brukt kommersielt, sier UiO-rektor Arild Underdal.
Han understreker at det ikke er forskningen som s?dan som skal kommersialiseres, men at universitetene skal vurdere forskningsresultatenes mulige ?konomiske anvendelse. Det jobbes n? med ? ansette en patentmedarbeider ved Universitetet i Oslo. I tillegg utarbeides det et meldingssystem, hvor forskerne har plikt til umiddelbart ? rapportere oppdagelser som kan tenkes ? v?re patenterbare. Universitetet har da fire m?neder p? ? bestemme seg om institusjonen vil p?ta seg eierskapet til forskningsresultatet.
– Universitetet m? n? etablere intern kompetanse og kapasitet for ? h?ndtere den nye situasjonen. I f?rste omgang dreier dette seg om ? ha kontakt med forskningsmilj?ene for ? gi hjelp og l?fte fram ideer. Vi m? ogs? ha n?rt 澳门葡京手机版app下载 med eksterne akt?rer for ? f? disse ideene realisert i en kommersiell sammenheng, sier Underdal, og tenker spesielt p? kommersialiseringsagenter som universitetet allerede 澳门葡京手机版app下载er med, for eksempel selskapene Medinnova og 澳门葡京手机版app下载sparken.
Underdal er opptatt av at UiOs eget engasjement i denne prosessen stopper p? et punkt for ? la andre akt?rer overta.
UiO ikke bedrift
IKKE BEDRIFTSLEDER: – Universitetet skal ikke bli en bedrift, understreker rektor Arild Underdal. Foto : St?le Skogstad (?)
– Universitetet skal ikke bli en bedrift. Det er ikke meningen at vi skal bruke av v?r grunnbevilgning til risikokapital for produktutvikling og n?ringsvirksomhet. Men i de tilfellene hvor UiO tar p? seg eierskapet til en idé, er vi ogs? forpliktet til ? ta skritt for ? f? denne ideen realisert. Da m? vi ha et apparat for ? f?lge opp, og dette vil selvsagt koste noe, sier UiO-rektoren. Gjennom sin egen forskerkarriere ved universitetet har Underdal selv registrert en betydelig holdningsendring n?r det gjelder 澳门葡京手机版app下载 med n?ringslivet.
– F?r var det en stor frykt for at slikt 澳门葡京手机版app下载 nesten med n?dvendighet ville svekke fagenes autonomi. N? innser de fleste at denne frykten var overdrevet. Et universitet som vil v?re et kraftsentrum i samfunnet, m? interessere seg for at kunnskapen blir brukt ogs? i n?ringssammenheng. Samarbeid med n?ringslivet kan i mange sammenhenger stimulere forskning. Men fagmilj?ene m? skjermes mot en for sterk avhengighet av kommersielle akt?rer, sier Underdal.
Ingen pengemaskin
Underdal har liten tro p? at kommersialisering av forskningsresultater vil inneb?re noen stor framtidig inntektskilde for Universitetet i Oslo og er bekymret over at forventningene til inntjening er for h?ye, s?rlig i politiske milj?er. Han skulle ikke desto mindre ha sett at universitetet hadde en st?rre kontaktflate med n?ringslivet, men innser at pengene i norske bedrifter ikke sitter l?st.
– Dette har med strukturen p? det norske n?ringslivet ? gj?re, hvor det er relativt lite forskningsintensiv virksomhet. Men det skyldes ogs? universitetsforskningens egenart, sier han. Han poengterer at det er viktig med klare spilleregler n?r akademia m?ter n?ringslivet og at det er viktig ? skille mellom privat virksomhet og akademiske stillinger. Ogs? 澳门葡京手机版app下载sparkens direkt?r Svenning Torp ser at det finnes grenser for kommersialisering.
– Det er viktig at kommersialiseringen ikke skjer for enhver pris. Dersom det g?r ut over grunnleggende forskningsetiske prinsipper, som for eksempel ?penhet, vil dette skade forskningen selv. ? tenke endimensjonalt p? kommersialisering er farlig. Det gjelder ? finne et balansepunkt. I USA er det for eksempel slik at de beste universitetene, sett fra et vitenskapelig st?sted, ogs? er de som driver den mest omfattende kommersialiseringen, sier Torp.
Han skulle likevel gjerne sett at det var et krav til ethvert forskningsprosjekt at man vurderer kommersialisering. Samtidig burde patentering v?re like viktig som publisering.
Fakta
Ansatte ved Universitetet i Oslo har etter endringene i loven om arbeidstakeroppfinnelser plikt til uten ugrunnet opphold ? varsle institusjonen dersom det foreligger et forskningsresultat eller en oppfinnelse som antas ? v?re patenterbar. Universitetet har etter loven fire m?neder p? seg etter at meldingen er mottatt, til ? si ifra om universitetet vil erverve retten til oppfinnelsen. Dersom patentet i framtiden skulle generere penger, skal nettoinntekten fordeles med 1/3 hver til henholdsvis oppfinner(e), forskningsmilj? og institusjon. Patentering utelukker ikke seinere publisering av funnet i et vitenskapelig tidsskrift, men har man publisert resultatet f?rst, er patentering utelukket. Forskerne st?r fortsatt fritt til ? publisere n?r de m?tte ?nske det.