I Bondestudentar skriver Arne Garborg: ”Immatrikuleringsdagen kom. Daniel Braut drog p? seg sine svarte kl?de og sette h?gtidsamt duskeluva p? hovudet sitt. No var han student. Med bankande hjarte gjekk han framfor spegilen. No hadde han n?tt sitt store m?l; no vilde han sj? seg sj?lv. Han venta ? f? sj? eit hamskifte.”
Studentinsigniene – og da f?rst og fremst studentlua – var et symbol som representerte status og et framtidsh?p knyttet til stand, stilling og posisjoner. Men hele tiden har det v?rt diskusjon blant studentene, i det akademiske kollegiet og i offentligheten om det er behov for at studentene skiller seg fra andre samfunnsborgere med bestemte tegn.
St?ttet av Kongen
Allerede i 1820 – bare ni ?r etter at universitetet ble grunnlagt – ble det ved kongelig resolusjon vedtatt ? innf?re en studentuniform med tosnutet hatt, riktig nok som en frivillig ordning.
STUDERER STUDENTEN: Astrid Oxaal. Foto: Ola S?ther
– Drakten liknet sterkt p? uniformen til embetsmennene og skulle signalisere at det dreide seg om framtidige embetsmenn. Kollegiet skj?nte ikke behovet for en slik uniform, men Kongen, Karl Johan, st?ttet studentenes ?nske om egen klesdrakt. For studentene var det viktig ? skille seg fra de s?kalte preliminaristene, de som tok examen artium uten latin. Studentene ville riktignok ha lue og ikke hatt, men da sa Kongen nei, forteller Astrid Oxaal, som forsker p? studentenes kjennetegn for Forum for universitetshistorie og planlegger en utstilling om studentinsignier i forbindelse med unionsjubileet i 2005.
Hun forteller at det ved andre europeiske universiteter fantes former for uniformering p? denne tiden, men at det slett ikke var vanlig.
– Fordi det i Christiania var et nytt universitet i 1811, stod det friere til ? velge symboler, forklarer Oxaal.
KJEKK HERRE: Henrik Wergeland som student. Tegnet av sin far Nicolay, rundt 1825.
En av dem som bar studentuniform, var Henrik Wergeland. Under Torgslaget i 1829 ble uniformen hans spj?ret av en sabel, og Wergeland leverte da inn uniformen fordi han mente den ble ”skjendet” av Kongens menn.
– Wergeland er for ?vrig tegnet av Adolph Tidemand i forbindelse med diktet ”Kj?rlighed paa Distance” i boken Hassel-N?dder fra 1845. Her har Wergeland en lue med stor pull og en liten dusk bak. Dette er et av de f?rste stedene studentlua med dusk opptrer i det historiske materialet, forteller Oxaal.
Wergeland tegnet ogs? selv et emblem til studentuniformen – en lyre til bruk p? jakkeslaget.
Studentluas inntogsmarsj
Det mest kjente av alle studenttegnene – duskelua – ble f?rst vanlig etter 1852. Dette ?ret var det en st?rre debatt i Studentersamfundet om medlemmene skulle skaffe seg samme slags lue, fordi studentene fra Uppsala skulle komme p? bes?k samme sommer. Ole Richter, seinere statsminister i Stockholm, markerte seg sterkt i debatten og mente det var b?de uheldig og farlig at studentene skulle anskaffe seg kjennetegn som skilte dem fra andre borgere. Studentens oppgave var ? bli en del av folket, og Richter karakteriserte hele forslaget som reaksjon?rt. Flertallet st?ttet Richter og avviste ideen om studentlue med 72 mot 29 stemmer. Samme kveld ble det lagt fram en liste for privat anskaffelse av slike luer. Denne lista fikk 80 underskrifter. Til tross for studentenes prinsipielle motstand, ble alts? lua straks popul?r og etablert som fast hodeplagg for de unge akademikerne i over hundre ?r.
– Lua ble f?rst og fremst innf?rt fordi man hadde behov for ? skille studentene fra forskjellige land i forbindelse med de store skandinaviske studentm?tene p? midten av 1800-tallet. Men dette var ogs? politisk problematisk, fordi tegnet da kom til ? representere ideen for et forent Norden. I Norge var det en lue med folder, mens i Sverige og Danmark hadde studentene flat pull. Hvorfor det ble slik, vet jeg ikke, sier Oxaal.
Da jentene begynte ? ta h?yere utdanning p? slutten av 1800-tallet, viste studentlua ogs? en kj?nnsforskjell. Kvinnelua var f?rst uten skjerm, men i alle fall fra 1897 bar ogs? jentene lue med skjerm. Snoren til dusken har ogs? variert gjennom tidene. I 1861 finnes bilder av en lue med en lang, smal dusk og nesten uten snor, men snoren ble lengre og var mer eller mindre standardisert ved forrige ?rhundreskifte.
Borger av en indre verden
SKANDINAVISK BRORSKAP: Studentluer fra de skandinaviske landene. Fra venstre: Sverige, Danmark og Norge. Den norske skiller seg ut ved at den er sort, har folder og dusk.
– Debattene har fulgt studentlua hele tiden. Et hovedsp?rsm?l var om studentene som ”borgere av den indre verden” hadde behov for slike ytre kjennemerker. Sp?rsm?let som ligger under denne symbolbruken, er rett og slett: Hva er en student? Svaret forandrer seg med de sosiale og historiske omstendighetene. Men luas hovedfunksjon var signalet om en lys framtid for b?reren og inntreden i det solide borgerskap, sier Oxaal. Med studentoppr?ret fra slutten av 1960-tallet ble det mindre og mindre vanlig ? b?re studentlue. Symbolets betydning ble opphevet, og plagget gikk rett og slett av mote. I Norge led lua en stille d?d, mens studentene for eksempel i Sverige brant lua i protest mot det borgerlige samfunn.
– Men tradisjonen lever videre med russelua. Den f?rste russelua er fra 1905 og hadde flat pull. Etter hvert ble den laget med folder som en kopi av studentlua. For russen representerer lua en fristilling, man kan bli tilgitt mye. Men jeg har inntrykk av at lua for dagens russ er i ferd med ? miste sin betydning som ungdommelig fripass, selv om ritualene som knyttes til den, har ?kt, sier Oxaal.
Hun er opptatt av at slike symboler forteller mye om et samfunn, selv om vi ikke alltid tenker over tegnenes betydning.
– I dag kan man ikke se forskjell p? studenter og andre samfunnsmedlemmer, men slik har det alts? ikke alltid v?rt, understreker hun.