Ole Georg Moseng har skrevet den f?rste boken i tobindsverket om historien til det norske helsevesenet. Anledningen var helsevesenets 400-?rsjubileum i ?r.
I 1599 og 1600 herjer pesten i Bergen. 3000 av byens innbyggere er d?de, og legene r?mmer fra sin post. Men en av byens tre leger, Villads Nielsen, blir igjen og behandler de syke og d?ende de to ?rene pesten varer. P? grunn av dette f?r han kongens anerkjennelse og en bel?nning: I 1603 f?r han offentlig l?nn. Denne hendelsen utgj?r et viktig tidsskille i v?r helsehistorie og markeres i ?r, blant annet ved utgivelsen av et stort tobindsverk om det offentlige helsevesenet i Norge fra ?rene 1603-2003. M?let er ? vise at helsevesenets historie ikke er en isolert prosess, men hele tiden en del av politikk og samfunn som helhet. Et eksempel p? dette er hvordan moderne medisin er en integrert del av velferdsstaten. Det har ikke alltid v?rt slik.
Trolldom og skolemedisin
– De f?rste legene holdt seg i feltet mellom skolemedisin og trolldomsmedisin, forteller historiker Ole Georg Moseng, som har skrevet den f?rste boken, Ansvaret for unders?ttenes helse, 1603-1850.
Moseng arbeider i dag ved Norsk lokalhistorisk institutt, men var tidligere ansatt som forsker ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO. Han sier at den statlige l?nnen til Villads Nielsen var et uttrykk for at staten var i ferd med ? innr?mme et ansvar for unders?ttenes helse, og at epoken som fulgte var preget av dette, sammen med en gradvis forst?else av mulighetene for ? forbedre helsevilk?rene. Det var likevel ikke f?r i siste halvdel av 1700-tallet at man kan snakke om at et offentlig helsevesen virkelig ble etablert.
– I denne perioden g?r spedbarnsd?deligheten ned, og de store krisene, der det d?r flere enn det blir f?dt, forsvinner, sier Moseng.
Han forteller at det er vanskelig ? finne tilfredsstillende ?rsaker til dette skiftet, men jordmorvesenet, et offentlig legevesen, moderne sykehus, koppevaksine og helseopplysning er viktige utviklingstrekk i perioden, som sammen kan forklare de store forbedringene i helsevilk?rene her til lands.
– Forst?elsen av sykdom har endret seg i takt med samfunnsformasjonene, og helsevesenet m? ses p? i sammenheng med en bredere samfunnsutvikling, p?virket av krefter b?de innenfor og utenfor helsevesenet selv, nasjonalt og internasjonalt. Helsevesenet er et politisk system. Kanskje kan man litt grovt si at samfunnet f?r den sykdommen det fortjener, sier Moseng.
– Hva mener du med det?
– Se for eksempel p? Drammen i 1832, da koleraen for f?rste gang kom til Norge. Myndighetene valgte ? oppheve de strenge karantenetiltakene fra ?ret f?r fordi de mente at kolera ikke var smittsomt. Vi kan lett le av dette og se p? fortiden som primitiv, men om 30 ?r vil noen se tilbake p? oss og p? hvordan vi tolket v?re sykdommer, sier Moseng.
Liten bevissthet
– Helsearbeidere har generelt v?rt lite bevisste sin egen historie, sier Aina Schi?tz, forsker ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved UiO, og forfatter av den andre boken i tobindsverket, Folkets helse – landets styrke, 1850-2003. Maren Skaset, stipendiat ved Senter for helseadministrasjon ved UiO, har skrevet det siste kapitlet i denne boken. Schi?tz sier at et slikt bokverk er et pionerverk i nordisk sammenheng. Tidligere er det representanter fra hele profesjonen som har skrevet helse- og medisinhistorien, men etter hvert er det blitt en ?kende interesse innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag for dette som forskningsfelt.
– F?r var sykdom et ansvar som f?rst og fremst l? p? den syke eller den sykes familie. I dag er sykdom et samfunnsansvar. Kravene vi stiller til helsetjenesten, har ?kt enormt. Det er ikke lenger et tilbud vi f?r, men en selvf?lge vi krever. I tillegg har v?r aksept for det ? bli syk blitt stadig mindre. Vi nekter langt p? vei ? akseptere at legevitenskapen ikke alltid kan gj?re oss friske. Dette inneb?rer en forandring i synet p? sykdom og helse, sier Schi?tz.
Hun understreker at ? skrive helsevesenets historie ogs? inneb?rer ? synliggj?re kvinners innsats. Helsevesenet har gjennom historien v?rt kvinners st?rste arbeidsplass, men kvinnelige helsearbeidere har alltid stilt bakerst i k?en n?r det gjelder fordeling av makt og status. Schi?tz p?peker at mange av dagens tiltak i det offentlige helsevesenet startet i regi av frivillige organisasjoner. Flere av dem bygde opp store apparater som gradvis ble overtatt av det offentlige.
Nye sykdommer
Et markert skille i Schi?tz’ del av bokverket er 1950-?rene, da de store epidemiene forsvant. I stedet fikk vi en ?kning i kroniske lidelser, og i de s?kalte livsstilssykdommene, som kreft, psykiske lidelser, luftveissykdommer, muskel/skjelettsykdommer og hjerte/kar-sykdommer.
– Flere av disse sykdommene kan betegnes som velferdssykdommer og kom i kj?lvannet av blant annet endringer i kostholdet, mindre mosjon og nye r?ykevaner, forklarer Schi?tz.
– Hva er utfordringen for helsevesenet i framtiden?
– Vi ser en forverring i flere av de nevnte sykdommene, ikke minst innen de psykosomatiske lidelsene. Men kanskje mest av alt skaper den demografiske utviklingen, med en eldre og mer flerkulturell befolkning, nye etiske og medisinske utfordringer. Det offentlige helsevesenet har store oppgaver foran seg og m? i ?kende grad fatte upopul?re beslutninger. Her kommer historien inn som et redskap. Historisk kunnskap og refleksjon b?r ligge til grunn for hvordan vi handler i framtiden, sier Aina Schi?tz.