– Dette kunne ha skjedd hvem som helst av studentene som er p? denne konferansen, sa doktorgradsstudent David Quist (31) fra University of California, Berkeley under foredraget i august.
Quist oppdaget ved en tilfeldighet at maisen i det fjerne omr?det Oaxaca i Mexico inneholdt gener fra genmodifisert mais.
– Jeg kunne ikke tro det. Poenget med ? teste maisen var ? l?re b?ndene i omr?det metoden, slik at de selv kunne sertifisere at maisen deres ikke var genmodifisert, forteller Quist.
Denne oppdagelsen f?rte til at Quist endret sitt doktorarbeid og at han sammen med professor Ignacio Chapela utf?rte flere fors?k p? maisen fra Mexico ved laboratoriet i Berkeley. Resultatet av forskningen ble publisert i Nature i november 2001.
Artikkelen satte i gang et sirkus uten like: Quist og professor Chapela m?tte motb?r fra kolleger ved deres eget universitet Berkeley, og de ble svartmalt p? Internett. Dermed tok Nature avstand fra artikkelen, noe som aldri tidligere har skjedd i tidsskriftets 131 ?r lange historie.
Det kunne v?rt slutten p? en historie om to forskere, genmodifisert mais og slett forskning som var blitt publisert urettmessig i et velrenommert tidsskrift.
Men det er snarere blitt til en begynnelse. En begynnelse p? en debatt om forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. For det viste seg senere at historien ikke var s? enkel som den f?rst s? ut.
Politikk eller forskning?
I artikkelen satte professor Chapela og Quist fram to p?stander. Den ene var at gener fra genmodifisert mais hadde spredd seg inn i genomet til den opprinnelige maisen i Mexico. Den andre var at genene som hadde migrert inn i genomet, var ? finne p? ulike steder i genomet til den opprinnelige maisen.
– Den f?rste konklusjonen v?r ble ikke im?teg?tt av noen. Snarere tvert imot, flere av kritikerne til v?re resultater mente at dette var uunng?elig og kanskje p? lengre sikt en god ting. De mente at dette ville kunne bidra til ? ?ke den genetiske diversiteten til maisen. All uenighet gjaldt funnet om at de innsatte genene fra den genmodifiserte maisen hadde splittet seg opp og beveget seg rundt i genomet til den opprinnelige maisen. Dette var det til slutt én referanse som im?tegikk oss p?, sier Quist. Han tror det var mer politikk enn forskning som fikk Nature til ? trekke tilbake st?tten til artikkelen.
– De fleste henvendelsene Nature fikk, viste seg ? komme fra personer tilknyttet Berkeley, forteller Quist. Grunnen var if?lge Quist at disse hadde et horn i siden til professor Chapela, etter at han stod i bresjen for kampen mot en avtale mellom det sveitsiske farmas?ytiske firmaet Novartis og Berkeley. Resultatet ble en avtale der Novartis ga svimlende 25 millioner dollar til Berkeley mot at selskapet fikk rettighetene til nye oppdagelser ved universitetet.
Bakvasking p? Internett
Samtidig startet en internettbakvaskelse av Chapela og Quist. Journalister fra den engelske avisen The Guardian viste senere at et PR-firma innleid av bioteknologifirmaet Monsanto stod bak kampanjen. Monsanto eksporterer store mengder genmodifisert mais til Mexico og var det samme firmaet som hadde produsert den genmodifiserte maisen Quist brukte i sin unders?kelse. Quist setter n? sp?rsm?lstegn ved troverdigheten til det velrenommerte tidsskriftet Nature. Men hva slags konsekvenser f?r det dersom et av de mest anerkjente tidsskriftene ikke lenger er til ? stole p? som formidlere av objektive forskningsresultater?
– Systemet med fagfellegodkjenning (p? engelsk peer reviewing), som de har i vitenskapelige tidsskrifter, er den beste m?ten ? sikre at informasjonen som kommer ut p? er riktig, b?de fra privat og offentlig finansiert forskning, mener Quist. I forbindelse med at hans egen artikkel ble godkjent for Nature, tok forh?ndsgodkjenningen dobbelt s? lang tid som vanlig og involverte flere forskere enn normalt.
– Grunnen til det var at vi hadde gjort en kontroversiell oppdagelse, og alle visste at den ville komme til ? skape oppstandelse. Derfor er det ogs? rart at Nature trakk tilbake st?tten sin senere, basert p? uenighet fra én referanse. Nature var her antakelig mest opptatt av ? redde sitt eget rykte, og det gj?r meg veldig bekymret. Nature er som et varemerke for troverdighet. N?r de selger sin integritet til firmaer og forskere, kan de ikke samtidig bevare sin egen objektivitet, mener Quist. Han viser til at Nature har 澳门葡京手机版app下载et med biotechfirmaet Syngenta med ? gi ut Nature Insight.
Sterke markedskrefter
Quist mener at fremtidens forskere m? v?re seg sitt ansvar bevisst og i st?rre grad enn f?r tenke p? konsekvensene av forskningen sin.
– Det er sterke markedskrefter der ute, og god forskning m? ofte inng? kompromisser. S?nn jeg ser det, finnes det to slags forskere. Den ene er faktaforskeren, som forsker basert p? ?konomiske interesser og som er interessert i ? opprettholde vitenskapelige dogmer. S? er det sp?rsm?lsforskeren, som setter sp?rsm?lstegn ved alle dogmer og forsker gjennom eksperimenter og oppdagelser. Forskeren m? selv velge hva slags forsker han vil v?re, sier Quist. Quist har i ?r v?rt i Troms? der han har studert ved Gen?k, Norsk institutt for gen?kologi.