– Vi har et ambisi?st m?l med v?r forskning: Vi vil gi en integrert framstilling av universitetets virksomhet. Dette skal ikke v?re historien om professorenes forskning og organisasjonens utvikling ved siden av hverandre. Vi tror universitetet er en helhet som holdes sammen av interne kulturelle og funksjonelle b?nd og med et utall kontaktpunkter med omverdenen. Det er dette vi vil ha fram. Men det kan v?re vanskelig ? gripe hva universitetet er, nesten overraskende vanskelig, forklarer John Peter Collett som leder Forum for universitetshistorie, med bistand fra sine professorkolleger Edgeir Benum, Robert Marc Friedman og Jan Eivind Myhre. Med en integrert historieskrivning pr?ver man ? studere samspillet mellom universitetets forskjellige aktiviteter, men ogs? forholdet mellom universitetet og verden rundt.
Collett h?per at universitetets historie ikke bare har interesse for norske forhold, men at Forumets arbeid ogs? kan v?re nyskapende i internasjonal sammenheng.
– Det er en stadig ?kende interesse for vitenskap sett i en sosial og samfunnsmessig kontekst. Dette perspektivet er viktig for oss, forteller han.
Storsatsing
Det hele begynte ganske sm?tt for ti ?r siden, f?rst som et diskusjonsforum p? initiativ fra historieprofessor Sivert Langholm. Fra 1996 begynte et Forum for universitetshistorie ? ta form. I dag har dette utviklet seg til et av de st?rste forskningsprosjektene innen historiefaget noen sinne. I tillegg til de fire professorene er Fredrik Thue og Jorunn Sem Fure ansatt som seniorforskere, sju doktorgradsstipendiater er i gang med sine prosjekter og et titalls hovedfagsoppgaver er knyttet til Forumet. De fleste prosjektene utf?res av historikere, men det er ogs? medarbeidere fra andre fag.
– Vi var i grunnen ganske uforberedte p? hvor stort dette skulle bli i omfang, ikke minst n?r det gjelder antallet doktorgrader. Men det skyldes nok at tidspunktet for denne type historieskrivning er riktig. 澳门葡京手机版app下载 av vitenskap og vitenskapelige institusjoner har v?rt mangelvare her til lands. Kunnskapshistorie er en ”svart boks” i Norge som det er p? tide at noen ?pner, sier Collett.
Han understreker at det er mange genre innen historiefaget som her tas i bruk. Prosjektet spenner over alt fra en ren profesjons- og vitenskapshistorie til sosialhistorie og politisk historie.
Idéfabrikken
Collett viser til at universitetet i hovedstaden var den eneste utdannings- og forskningsinstitusjon p? h?yeste niv? i Norge de f?rste 150 ?rene etter opprettelsen.
– Vi vet at universitetet p? 1800-tallet spilte en viktig rolle i nasjonsbyggingen. Det er ingen grunn til ? tro at institusjonen ble mindre viktig p? 1900-tallet. Hvor kom for eksempel ideene om velferdsstaten fra? Den moderne velferdsstat er tuftet p? forestillingen om at vitenskapen kunne brukes til ? styre samfunnet. Disipliner som sosial?konomi, medisin og pedagogikk er eksempler p? forskningsomr?der med slike ambisjoner, men ogs? filosofi i Arne N?ss' tapning. Et vitenskapelig verdensbilde preget dr?mmen om ? skape det planlagte samfunnet, der ?deleggende konflikt var erstattet med skapt harmoni, sier Collett.
Ogs? motkulturene som gjorde oppr?r mot dette samfunnssynet, har hentet viktige bidrag fra universitetet. Det gjelder etter Colletts mening b?de milj?bevegelsen, det antiautorit?re oppr?ret og feminismen. Til og med m?lr?rsla hadde sin fortropp p? universitetet.
– Studentm?llaget var en sentral organisasjon. P? mange m?ter ble Blindern bygdenorges framskutte akademiske front, sier Collett.
Han hevder at universitetet er en langt mer integrert del av det norske samfunnet og langt mer ?pent overfor omverdenen enn mange synes ? tro.
– Universitetet er s? ? si umulig ? avgrense. Vi kan si hvor det begynner, men ikke hvor det slutter. Tenk bare p? de mange tusen studentene som g?r ut av universitetet og b?rer kunnskapene og inntrykkene fra studietiden med seg resten av livet, sier Collett.
Kampen om universitetet idé
– Samtidig har universitetet en egeninteresse i v?re historiske studier. I forhold til den p?g?ende debatten om universitetets egenart, tror jeg vi kan gi bidrag til ?kt selvforst?else, sier Collett.
Han registrerer at mange av universitetets forsvarere i dag henter begreper fra 1800-tallets ideologiske vokabular. Dette mener han understreker hvor vanskelig det er ? gripe det moderne universitetets identitet. Ved ? ta utgangspunkt i to viktige overgangsperioder, h?per Collett og hans kolleger at de f?r noen redskaper til bedre ? forst? det moderne universitetets utvikling som helhet.
Den f?rste transformasjonsperioden er overgangen fra ? v?re det som kan kalles en embetsmannsskole til ? bli en forskningsinstitusjon. Dette skjedde gradvis fra midten av 1800-tallet og litt inn p? 1900-tallet.
– Her ?pnet universitetet seg ogs? for det sivile samfunnet. Det var sterke debatter omkring forskningens frihet, og konfliktene mellom Stortinget og universitetet var harde, forklarer Collett. Den andre brytningstiden er framveksten av masseuniversitetet p? 1960-tallet, da studentantallet plutselig ble tredoblet p? et ti?r.
– Universitetets funksjon og organisasjon ble grunnleggende endret. Dette skjedde samtidig med en debatt omkring vitenskapens rolle og demokratisering av vitenskapene. Det ble ogs? en mye bredere anvendelse av fagene ved universitetet, og utdanningsl?pene var ikke lenger s? profesjonsorienterte, sier Collett.
Forumet ?nsker ? f? til en faglig polyfoni, med mange tiln?rmingsm?ter. Collett vil gjerne utfordre alle fagmilj?ene p? universitetet til ? bidra.
– Vi har ikke kvalifikasjoner til ? forst? alle de ulike disiplinene innenfra p? samme m?te som fagmilj?ene selv. Til gjengjeld skal vi fors?ke ? utvikle analytiske redskaper til ? sette de enkelte delene inn i en helhet, sier han.
Forum for universitetshistorie har ambisi?se IKT-prosjekter og er tett involvert i Museum for universitets- og vitenskapshistorie, som er et eget prosjekt ved Universitetet i Oslo.
Fakta
Historisk storverk Forum for universitetshistorie har v?rt i virksomhet siden midten av 1990-tallet og jobber fram mot jubileums?ret 2011. I 2011 er det 200 ?r siden Det Kongelige Frederiks Universitet ble vedtatt grunnlagt i Christiania, og dette ?ret skal ogs? Forum for universitetshistorie v?re ferdig med sitt hovedverk: Seks bind p? rundt 400 sider hver. Underveis blir det kontinuerlig produsert en lang rekke st?rre og mindre arbeider. Se ogs?: www.hf.uio.no/hi/prosjekter/univhist/