– Jeg kan ikke skj?nne hva som overg?r mediene n?r det gjelder ? konstruere og formidle ritualer, sier Gunnar S?b?.
Ved Institutt for medier og kommunikasjon har han studert ritualenes levek?r i moderne tid. Konklusjonen er at det rituelle lever i beste velg?ende, f?rst og fremst ved hjelp av mediene.
– Et ritual er en kulturell form som vi f?rst og fremst forbinder med en f?rmoderne tidsepoke. ”Det moderne” – moderniteten – var en reaksjon mot tradisjoner, ritualer og religion. Alt skulle rasjonaliseres, og det ble ikke rom igjen for slike kulturuttrykk. Moderniteten var en av-ritualiseringsprosess. Men selv om vi liker ? tro det motsatte, viser min analyse at vi ogs? i v?r tid skaper tradisjoner og ritualer, og at mediene spiller en sentral rolle i konstruksjonen og opprettholdelsen av disse, sier S?b?.
Han mener ? se en tendens til at vi i dag er mer ?pne for tradisjoner og ritualer enn p? lenge.
– En viss re-ritualisering av samfunnet har funnet sted de siste 10-15 ?rene, sier S?b?.
– Hvordan vil du definere et ritual?
– Jeg har ingen tro p? at det g?r an ? gi en dekkende essensiell definisjon av et ritual. Et ritual er ikke en ting, men et sett kulturelle uttrykksformer som kjennetegnes av en viss type kvaliteter som for eksempel gjentakelse, formalisme, performance og involvering. Samlet gj?r disse elementene ritualer til noe ekstraordin?rt. Jeg leter etter slike rituelle kvaliteter i handlinger og hendelser hvor mediene er involvert. Slike hendelser kjennetegnes av fortettet mening i f? handlinger. Her ligger den rituelle kvaliteten.
Store begivenheter
– Men hva er forskjellen p? ritualer og rutiner?
– Det er viktig ? skille ritualer fra rutiner. Et ritual m? vise til noe utover seg selv og det m? appellere til f?lelser. I ritualer st?r sentrale samfunnsverdier p? spill, sier S?b?.
Det er likevel ikke noe nytt at mediene har spiritualistiske trekk, mener S?b?.Allerede p? 1950-tallet kan vi spore store mediebegivenheter med rituelle funksjoner, for eksempel kroninger av kongelige, valgkamper og presidentinnsettelser. I samme epoke ble det foretatt studier av avisleseren: Hvordan oppf?rte han seg for eksempel under avisstreik? Hvordan fylte han tomrommet n?r han ikke fikk lese dagens avis? Resultatene viste at leseren den gang gjerne leste en gammel avis eller l?ste et gammelt kryssord. Selve lesingen som ritual er etablert.
Tre typer ritualer
– Hva slags ritual er det du ser i mediene, i tillegg til selve leseritualet?
– Mediene fungerer som arenaer hvor ritualer utspilles, dramatiseres og kritiseres. Vi ser tre typer ritualer i mediene i dag. For det f?rste har vi tilfellene der medier og ritualer er uatskilte. Mediene er med i alle deler av prosessen, som for eksempel i kronprinsbryllupet for to ?r siden. Den andre typen ritualer er der hvor gamle tradisjoner i tiltakende grad preges av mediekulturen i en slik grad at mediene n? er blitt en viktig del av dem. For eksempel kan det godt hende gudstjenesten blir noe vi etter hvert bare ser p? TV. Den tredje typen er mer kontroversiell, for her dreier det seg om det medieskapte ritual, det vil si n?r for eksempel en film som Ringenes Herre blir et rituelt objekt i seg selv. Slike medieritualer m? man forst? som del av en fankultur, noe man ikke passivt mottar, men agerer ut. Vi blir ikke rituelle deltakere uten ? gj?re noe, ta aktivt del i hendelsen.
– Men hvordan tar man del i et ritual i forhold til en film?
– N?r det gjelder den nevnte filmen, ble jo til og med billettk?en omgjort til et karnivalistisk og rituelt preget opptog, hvor mange kledde seg ut og spilte roller. Mye fanaktivitet foreg?r i tillegg p? Internett og p? tvers av ulike medier. Forholdet mellom medier og ritual er komplekst i dag. M?let med oppgaven var ? rydde terrenget, sier S?b?.
– Hva med de store ?konomiske interessene som ligger bak et slikt fenomen som en storfilm?
– Det er flere som vil hevde at ritualer ikke er annet enn politisk eller ?konomisk styrt manipulering, men mye litteratur viser at ritualer er mye mer enn dette, sier S?b?.
F?lelse av fellesskap
Mediene kan ikke bare avfeies som lett underholdning, som en motsats til tidligere tiders seri?se ritualer. Mediene er viktig for folk, hevder S?b?.
– De gir folk en f?lelse av fellesskap. Selv om NRK-monopolet er borte, er ikke dette blitt borte i all den kulturelle fragmenteringen.
– Tar vi alle sammen del i medieritualene?
– Nei, noen er veldig anti-ritualistiske og har denne holdningen n?rmest i blodet, som for eksempel 68-erne. Ritualer f?les ikke n?dvendigvis bare godt. Mange kan, med god grunn, f?le seg manipulert. Noen kj?per det – andre stikker av. Men ingen slipper helt unna. Alle m? til en viss grad ”forhandle” med det rituelle fenomenet og finne ut av sin holdning til det.
– Hva slags forhold har du selv til ritual?
– Jeg tror trangen til ? s?ke ritualer er ganske universell. Vi tenner lys p? graver, tar opp b?de gamle, lokale tradisjoner og nye som kommer til oss utenfra.
Gunnar S?b? jobber for tiden med ? utvikle en bok p? bakgrunn av avhandlingen. I tillegg h?per han ? forske videre p? avislesingens rituelle former.
– Jeg vil se p? papiraviser, i forhold til aviser p? nettet. Papiraviser er et fysisk objekt, noe man drar med seg, og tanken er ? finne ut hva slags forhold folk har til dette som rituelt objekt i en tid hvor papiravisen synes ? v?re p? vikende front.