Samtidig som han mottok universitetets 澳门葡京手机版app下载spris p? 250 000 kroner, f?r Jan Terje Lifjeld (46) denne h?sten publisert sin andre artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature.
– Det betyr mye for meg ? f? denne prisen, jeg er jo ikke vant til s?nt noe. Det er helt klart en stor anerkjennelse, og anerkjennelse er viktig for alle mennesker selvf?lgelig. Men det ligger mye svette, arbeid og slit fra andre bak dette ogs?, det vil jeg gjerne f? fram, sier Lifjeld.
Lifjeld betegnes som en av Norges fremste atferds?kologer, og gjennom studier av bl?strupen (Luscinia svecica) var han og hans forskningsgruppe de f?rste i verden til ? dokumentere genetiske effekter av hunnens valg av hanner for ungenes immunforsvar. En artikkel om dette ble publisert i Nature i 2000, og en ny artikkel blir alts? publisert i det samme tidsskriftet denne h?sten.
Fugler er imidlertid ikke det eneste som engasjerer biologen, forskningspolitikk har han ogs? mange meninger om.
– Universitetene og h?gskolene er blitt altfor like, universitetet har helt klart et imageproblem, mener Lifjeld.
Genetisk fingeravtrykk
Lifjeld ble ansatt p? Zoologisk museum ved Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage i 1992. Da hadde han tatt en doktorgrad p? svarthvit fluesnapper (1988) og v?rt postdoc ved Universitetet i Oslo. Det var under arbeidet som postdoc at Lifjeld ble interessert i den da nye metoden DNA-fingerprinting. Metoden viser slektskap og farskap hos s? vel mennesker som dyr og fugler.
– Det ble publisert to artikler om DNA-fingerprinting p? fugl i Nature i 1987. ?ret etter tok jeg kontakt med Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo og fikk oppl?ring i metoden der, og noe senere i Canada. Da jeg ble ansatt p? Zoologisk museum, etablerte jeg en egen DNA-lab p? T?yen. DNA-fingerprinting gj?r det mulig ? finne ut hvem som egentlig er far til fugleungene. Dette er et sv?rt aktivt forskningsfelt innen biologi, og vi har v?rt med siden starten, forteller Lifjeld. I disse dager g?r DNA-laben igjennom en liten revolusjon takket v?re midler fra Norges forskningsr?d og en strategisk satsing fra museets side.
– DNA-analyser og feltarbeid er et pengesluk, men vi har f?tt mye st?tte fra 澳门葡京手机版app下载sr?det hele veien. Det er jo nesten umulig ? drive forskning i dag uten eksterne midler, sier Lifjeld.
Hobby og jobb
Fascinasjonen for fugler hadde Lifjeld allerede i ung alder.
– Jeg var fugleinteressert fra jeg var liten, gikk i skog og mark og samlet egg og fj?r. Jeg har alltid levd etter prinsippet om at man skal dyrke sine interesser, s? jeg har gjort hobby til jobb. Det har v?rt et privilegium, men ogs? et bevisst valg, forklarer Lifjeld.
Og valget av bl?strupe som studieobjekt var heller ikke ubevisst.
– Jeg var interessert i ? studere en art som var ornamentert, det vil si som har fine farger. Dette er jo sentralt i Darwins teori om seksuell seleksjon gjennom partnervalg. Vi har gjort manipulasjoner av strupen til bl?strupehannen, b?de st?rrelsen og fargen, og den er helt klart et utslag av seksuell seleksjon. Dessuten er bl?strupen en art hvor utenomekteskapelige paringer er vanlige. Det er regelen snarere enn unntaket at hunnene parer seg med flere hanner, og da s?rlig med nabohannene. Men hvorfor gj?r hunnene dette? De legger like mange egg, seks til syv, selv om de parer seg med en eller flere hanner. S? hva kan gevinsten v?re? Er det slik at ungene f?r bedre gener av dette? sp?r Lifjeld.
Den ”geniale” bl?strupen
Nettopp problemstilling rundt ”gode gener” og hypotesen om at hunnene velger ”gode gener” som overf?res til ungene, har v?rt vanskelig ? belyse innen biologien, da det er mange parametere som spiller inn.
– Det geniale med bl?strupen som studieobjekt, og andre arter med blandet farskap i ungekullene, er at vi kan sammenlikne halvs?sken som har den samme genetiske mor og like oppvekstvilk?r, men ulike farsgener. Og det er dette siste som har vist seg ? v?re avgj?rende, sier Lifjeld.
Ved ? teste halvs?skengruppers immunforsvar har forskningen til Lifjeld vist at de ”uekte” ungene har bedre immunforsvar enn de ”ekte” ungene, helt systematisk. Det har de vist ved ? spr?yte inn phytoghaemagglutinin, PHA, i en av vingene til ungene. Innspr?ytningen av PHA gir en opphovning i vingen, noe som kan leses som et utslag av T-celle reaksjonen, alts? hvor raskt og hvor effektivt immunforsvaret til fugleungene reagerer. De uekte ungene hadde en sterkere effekt av PHA enn de ekte ungene.
– Tolkningen av dette er at hunnen oppn?r en genetisk gevinst for ungene sine ved ? pare seg med andre enn maken. Men det som ogs? viser seg, er at de ungene som er paternale halvs?sken, som har samme far men ulik mor, ogs? f?r et bedre immunforsvar gjennom utenomekteskapelige paringer. Dermed er det kombinasjonen av hannens og hunnens gener som gir ungene en genetisk gevinst. Vi tror det skjer en utvelging av spermier etter at hunnen har parret seg med flere hanner, en form for spermiekonkurranse mellom de ulike hannenes spermier. Muligens skjer utvelgelsen p? grunn av kjemisk gjenkjenning mellom spermiene og egget, forklarer Lifjeld.
Ny forst?else av hann og hunn
Hunnens valg av hann er dermed mer kryptisk enn man tidligere har antatt.
– Dette er en helt ny forst?else av mekanismene i Darwins utviklingsl?re. Det viser seg at kombinasjonen av hannens og hunnens gener er viktig, snarere enn at det eksisterer ”gode gener” som alle hunner foretrekker. Sp?rsm?let er om og hvordan hunnene vet dette. Alt i alt virker det som om kjemi spiller enn st?rre rolle enn atferd og at utvelgelsen av hannene foreg?r p? kj?nnscelleplanet, ikke ved fysiske trekk. Vi vet enn? ikke hvordan, men det er dette vi jobber med for ? finne ut av. Samtidig gir dette en helt ny forst?else av begrepene hann og hunn og forholdet mellom de to kj?nn, det viser seg ? handle mer om egg og spermier, sier Lifjeld.
Museale oppgaver
I tillegg til ? forske, undervise laveregradsstudenter i ornitologi og veilede hovedfags- og doktorgradsstudenter, har Lifjeld museale oppgaver ? ta seg av p? Zoologisk museum.
– Her p? T?yen har vi magasiner med for eksempel ekspedisjonsmaterialer fra Nansen og andre, og artseksemplarer av dyr fra hele verden, s?rlig fra Australia, faktisk. Disse er viktige eksemplarer da de er f?rstegangs beskrivelser av arter. Dessuten f?r vi mange henvendelser om utl?n av DNA-materiale fra artene, ikke s? mye av skinn. Dette er jo en konsekvens av den nye DNA-baserte forskningen, forklarer Lifjeld.
Han poengterer at det n? er veldig viktig ? samle inn DNA-materiale fra den norske faunaen, for ? ha til forskning og utl?n. Museet satser klart p? systematiske prosjekter som DNA-teknologien og l?ftet fra 澳门葡京手机版app下载sr?det muliggj?r.
– Systematikk og ?kologi g?r h?nd i h?nd. Vi vil jobbe med for eksempel artsbegrepet innen biologi ved ? estimere graden av slektskap p? arts- og underartsniv?. Vi ser da p? hvorfor trekk utvikler seg p? noen arter, og for ? kunne kartlegge dette ser vi igjen p? fylogenien, alts? slektskapet, for ? se hvordan trekkene har utviklet seg, sier Lifjeld. Igjen ligger interessen til hans p? det evolusjon?re perspektivet og kj?nnsdimorfien (at hanner og hunner har ulike seksuelle karakteristikker) hos noen arter, som for eksempel hos den fargede bl?strupehannen med sin unnselige frue.
Harde tider for de unge
Lifjeld er klart en tilhenger av ? grave seg dypt ned i ting for ? forst? dem til bunns og synes ikke det er s? viktig ? produsere mange artikler hele tiden.
– For meg er det viktigere ? gj?re noe skikkelig og banebrytende, enn stadig ? publisere mindre vesentlige ting. N? er det klart at jeg kan v?re litt mer avslappet i forhold til dette, jeg er jo sikker i jobben min. For mange er det nok en drivkraft ? produsere mange artikler, s?rlig for unge forskere i en etableringsfase. Men det er forst?elig, for det er et stort trykk p? de unge n?, sier han.
Kjepphesten til Lifjeld er den d?rlige rekrutteringen til biologifaget, og han mener at det burde opprettes mange flere midlertidige vitenskapelige stillinger raskt.
– Om noen ?r vil det skje et generasjonsskifte, men da vil de som n? er ferdig med doktorgrader og postdoktorater, v?re borte, for akkurat n? finnes det nesten ikke stillinger for disse. Topphjerner forsvinner p? denne m?ten, sukker han.
Administrative stillinger synes Lifjeld det helt klart er for mange av innen universitetssystemet.
– De siste ?rene har det ikke skjedd en ?kning av stillingene som innehas av ut?vende forskere og undervisningspersonell, snarere blir det flere og flere administrative ledere.