I et ?r skal de sitte sammen i kjelleren ved Det Norske Videnskaps-Akademi og arbeide mot en ny tiln?rming til menneskets dobbeltrolle som et fysisk, men ogs? et ?ndelig, vesen. Forholdet mellom kropp og sjel er et problem filosofer har strevd med i over 2500 ?r. For hvordan kan det samme mennesket beskrives b?de som et fysiologisk system, og samtidig som et handlende, tenkende og moralsk individ?
– Vi n?rmer oss dette problemet ved ? fokusere p? de normative aspektene av det mentale: Hva er det ? v?re, eller ha, et selv? I hvilken forstand er v?rt mentale liv p?virket av det sosiale? Hva er forholdet mellom de kognitive og f?lelsesmessige egenskaper som vi deler med andre dyr? Hva er det som er spesielt ved menneskenes mentale liv? Vi fors?ker ? sette disse bitene sammen i et helhetlig perspektiv, forklarer Olav Gjelsvik.
Ny forst?else
– Dette prosjektet er i noen grad et paraplyprosjekt, der vi ikke har et enkelt felles m?l, men derimot mange felles tematiske ber?ringer, forklarer Bj?rn Ramberg.
Prosjektet, mot en ny forst?else av menneskets mentale aspekter, ledes av Ramberg og Gjelsvik ved Senter for Grunnforskning, men har internasjonale medspillere fra blant annet Stanford University, Oxford University, University of London og Université Paris.
– Filosofisk debatt er alltid et tegn p? at vi m?ter et problem. Oppfattelsen av hva det vil si ? v?re et ”selv”, er under press. I dag sliter vi med ? tilpasse v?r forst?else av menneskesinnet i lys av vitenskapelig kunnskap. Hvor er det plass til meg, til selvet, i de sosialvitenskapelige eller biologiske forklaringene av menneskelig atferd? Vi sp?r i dette prosjektet: Hvor passer det mentale inn? sier Ramberg.
Han mener det blir vanskeligere og vanskeligere ? ”selge” sjelen.
– Hva mener du med det?
– Etter Darwins oppdagelser er det vanskelig ? bestride at mennesket er et produkt av naturlige prosesser. Vi er en del av naturen, v?r biologi er underlagt naturens lover. Har vi en sjel, er det fordi biologien gj?r den mulig, sier Ramberg.
Ufullstendig forst?else
Han og Gjelsvik mener naturvitenskapelige framskritt har gjort at vi lett mister den mentale delen av mennesket av syne, noe som gir filosofene stadig mer interessante utfordringer. Begge understreker at prosjektet p? ingen m?te er p? kollisjonskurs med vitenskapelig innsikt.
– Alle i gruppen deler en grunnleggende overbevisning om vitenskapens verdi og forklaringspotensial. Men vi mener ogs? at vitenskapen ikke vil kunne gi en fullstendig beskrivelse av v?rt mentale liv, sier Ramberg.
Prosjektets samlende m?l er ? bidra til ? utvikle et perspektiv p? forholdet mellom bevissthetsfenomener – og det vitenskapen kan fortelle oss om hjernen og kognisjon.
– N?r vi snakker om det mentale, mener vi det tenkende, erkjennende og opplevende menneske: Mennesket har et indre liv, som for eksempel ikke en stein har, forklarer Ramberg.
Menneskedyret
– Skal dere forske p? dyr?
– Spr?k, tanker og f?lelser er sentrale i v?rt mentale liv, det dreier seg om grunnleggende menneskelige evner. Men kanskje overraskende mye av det som inng?r i v?rt mentale liv, deler vi med andre dyr. Vi vil se n?rmere p? hva vi deler med andre arter og hva vi ikke deler. Det er ikke s?nn at vi har sjel mens dyrene ikke har sjel. Sjelsevner kommer i graderinger i hele dyreriket, forklarer Ramberg.
– V?rt prosjekt er ? finne ut hva slags dyr vi er, sier Gjelsvik.
N?r filosofer forsker, betyr det ? gj?re seg kjent med empirien p? det respektive felt og se hvilke muligheter denne kunnskapen gir.
– Hvordan vil forskningen deres ha betydning for verden utenfor akademia?
– Det er en lang vei fra v?r forskning til allmenn bruk eller nytte. Popularisering av filosofi er vanskelig. Det er ingen cash-value av disse tingene. Det er ikke de enkelte resultatene som gjelder, men m?ten vi stiller sp?rsm?lene p?, sier Gjelsvik.
– Men vi st?r i dag overfor problemer i samfunnet v?rt som krever at vi g?r inn i problemstillingen som forholdet mellom kropp og sjel. B?de som individ og samfunn lever vi med et eklektisk bilde: Vi er for rettferdighet, men beg?r urettferdighet. Dessuten ser det ut som om mange beg?r handlinger som er mot bedre vitende. Som filosofer vil vi tydeliggj?re slike ting, sette dem inn i en slags ramme. Vi trenger en fullverdig forst?else av menneskenes motivasjoner og handlingsmuligheter, sier Ramberg. For ? f? sjansen til ? oppholde seg ved Senter for Grunnforskning, m? man bli foresl?tt av en utvalgt gruppe mennesker. Senteret har som m?l ? stimulere fremragende forskning, og til enhver tid p?g?r tre prosjekter.
– Er det annerledes ? sitte her ved Det Norske Videnskaps-Akademi enn p? universitetet?
– Det er g?y ? f? lov til ? drive med filosofi et helt ?r. Vanligvis blir det mye administrasjon og undervisning, sier Gjelsvik. Etter endt forsknings?r blir det en avsluttende konferanse, etter hvert ogs? publikasjoner.