Den saudiarabiske forfatteren Abd al-Rahman Fayd, som var bosatt i Irak og redakt?r for tidsskriftet al-Tanmiya wal-Naft (Utvikling og olje) til 1979, utgav p? 1970-tallet romanen Tr?rne og mordet p? Marzuq. Bokens hovedperson er Mansur Abd al-Salam, en universitetsprofessor. En dag mens han holder en forelesning for studentene sine, merker han at stemmen hans likner p? lyden av en hund. Studentene hans overv?ker ham og spionerer p? ham, noe som f?rer til at han forlater universitetet og innleder en tilv?relse som vagabond rundt omkring i forskjellige land p? leting etter arbeid. P? samme tid blir Marzuq, som hadde stor innflytelse da revolusjonen br?t ut, myrdet og liket hans legges mellom jernbaneskinnene etter at opportunistene har overtatt revolusjonen.
Denne imagin?re manifestasjonen av en universitetsprofessors situasjon stemmer n?yaktig med irakiske akademikere gjennom hele 1970- og 80-tallet. Til og med da krigen mot Kuwait startet i 1991 og studentene begynte ? reise seg mot systemet, ble professorene p?lagt ? spille rollen som politi overfor studentene sine og v?re ansvarlige for deres tilstedev?relse i marsjer og demonstrasjoner som ble regissert av regimet og som derfor ble fors?kt unng?tt av studentene i st?rst mulig grad. De to fors?kene p? undervisningsreform som ble gjort under Saddam Hussein i 1989 og 1992, mislyktes totalt. Dette skyldtes at fors?ket p? ? ”baathisere” utdanningen, som hadde foreg?tt siden begynnelsen av 1970-tallet, og den kraftige sentraliseringen departementet for h?yere utdanning hadde iverksatt i 1971 som en markering av dets tilblivelse, stivnakket stod i veien for ethvert reformfors?k. S? p? 1970-tallet f?rte Saddams regime en inntakspolitikk hvor studenter med d?rlige karakterer kom inn p? l?rerh?yskolene og forbeholdt dessuten disse studieplassene for Baath-partiets medlemmer. Slik ble den ?verste myndigheten p? universitetene den politiske og ideologiske myndighet, mens kunnskapsmyndigheten sank til et bunniv?. Likeledes ble de akademiske tradisjonene neglisjert fullstendig.
Det ble kvantitet og ikke kvalitet den vitenskapelige institusjon brydde seg om. Da skarene av universitetsprofessorer begynte ? emigrere etter iverksettelsen av sanksjonene mot Irak, pr?vde regimet ? erstatte dem ved ? ?pne d?rene til h?yere utdanning for store grupper studenter uten ? bry seg om akademisk egnethet. I tillegg kom at krigene regimet kastet seg inn i, gav seg utslag i underlige praksiser p? universitetet, slik at man ikke lenger husket p? muligheten for ? stryke kandidater, men lot alle studentene st?. Regimet gav nemlig utmerkelser og penger til dekaner som kunne vise til en h?y prosent best?tte kandidater, noe som drev dem til ? legge press p? professorene for at de skulle la akademisk uegnete kandidater best?. En konferanse for h?yere utdanning i 1992 slo fast at det var et stort sprik mellom regimets p?stander om at det utformet en nasjonal oppreisningsplan og budsjettet for h?yere utdanning, som l? p? mellom null og én prosent av det totale budsjettet. I Jordan var andelen fire prosent, mens den var p? ni prosent i Algerie p? samme tid.
Ethvert fors?k p? ? reformere universitetsutdanningen i Irak m? bygge p? to ting: 1) Styringsorganene m? omorganiseres og kunnskapsmyndigheten m? settes ?verst. 2) Utdanningsinstitusjonene m? demokratiseres, og alle tegn p? sterk sentralisering m? bekjempes.
Koalisjonens sivile myndigheter har frem til n? lykkes med noe av dette. Man fjernet dekaner, instituttbestyrere og direkt?rer som har hatt h?ye stillinger i Baath-partiet og gjennomf?rte demokratiske valg p? ledelses-, fakultets- og instituttniv?, hvor baath-medlemmene kunne delta som velgere, men uten ? kunne nomineres. Likeledes ble det kunngjort at universitetet og dets fakulteter og institutter var blitt uavhengige, og det ble gjort kjent at Departementet for h?yere utdanning var i ferd med ? oppl?ses og at det kanskje ville erstattes av de organene som fantes f?r omleggingen i 1971.
Det synes som om koalisjonens sivile myndigheter er opptatt av h?yere utdanning spesielt og undervisning og utdanning generelt. Et av deres ?penbare m?l er ? vinne p? kultur- og kunnskapsfronten, slik de har seiret p? den milit?re fronten. Det er ikke skjult for noen at vi st?r overfor en ny globaliseringsepoke. Denne globaliseringen har ikke bare som m?l ? underlegge omr?det en ?konomisk, kapitalistisk og konsumorientert logikk. Den s?ker ogs? ? omforme samfunnet og skape en kultur som ikke er patriotisk eller nasjonalistisk, men som fremelsker globaliseringskulturen og dens velkjente ideer.
Ut fra disse indikasjonene kan vi lese fremtiden til utdanningssystemet i Irak. Det er en uavhengiggj?ring av systemet, ikke en sentralisering, som vil f?re til en slutt p? den raseringen av det vitenskapelige arbeidet som ble beg?tt av studentene og deres politiske apparat p? fakultetene. En slik uavhengighet vil bedre situasjonen for universitetsprofessorene og hjelpe dem til ? ta selvstendige, vitenskapelige beslutninger uten politisk press.
I tillegg trengs det ikke bare politisk pluralisme; pluralismen b?r ogs? omfatte utdanningssystemet og undervisningsmetodene. I 1983 samlet regimet alle systemene i ett, nemlig ordningen av studiene i studie?r. L?replansystemet som de humanistiske og vitenskapelige fakultetene hadde brukt, opph?rte, og dette f?rte til alvorlig vitenskapelig skade ved flere av instituttene. Parallelt med dette utviklet det seg en vitenskapelig innadvendthet, og alle former for dialog med ”den andre” ble drept. Det samme skjedde med forelesninger som var preget av ?penhet mot verden og dialog. Undervisningsformene stivnet, og i humanvitenskapene fokuserte man bare p? tradisjonelle disipliner, mens alt som kunne kalles moderne, forsvant. I siste instans f?rte dette til at kandidatene som ble uteksaminert, i stor grad var mislykkede vitenskapelig og kulturelt sett.
Helt opp til n? har mye v?rt uklart og t?kete, men det er i alle fall sikkert at de undervisningsformene p? universitetet vil endre seg med de nye milit?re premissene i Irak. Akademikerne vil ikke lenger kunne innlemme noe av deres religi?se og nasjonale arv i undervisningen, og alt som kan oppfordre dem til motstand mot den fremmede okkupanten, vil kuttes vekk. Det samme gjelder deres moralske og religi?se verdier. Moderne kommunikasjonsmidler vil for en stor del sikre denne utviskingen og omformingen av kulturen. Disse menneskene som kommer fra den andre siden av Atlanteren, vil ikke tillate en ?pen utvikling mot skapelse, kreativitet og konkurranse med ”den andre” p? det vitenskapelige feltet. De vil heller ikke tillate at vi legger utviklingsfasen bak oss og oppn?r en virkelig akademisk og teknologisk fremgang. I den arabiske romanen Trekket mot nord av sudaneren Tayyib Salih sier Mustafa Said, hovedpersonen i romanen og en av de f?rste sudanerne som utdannet seg ved britenes skoler i Sudan: ”F?rste gangen dampb?tene pl?yde gjennom Nilen, var de lastet med kanoner og ikke br?d. Jernbanen ble opprinnelig bygget for ? transportere soldater, og de har opprettet skoler for ? l?re oss hvordan vi skal si ”ja” p? spr?ket deres.” Jo da – historien gjentar seg, og v?r erfaring med de vestlige imperialistene er lang og rikholdig.
Koalisjonens sivile myndigheter har opprettet et ansettelsessystem som overser vitnem?l og karakterer. Underordnete l?rere og ansatte i h?yere utdanning nyter godt av dette nye systemet, men professorene har mistet halve inntekten sin. Vi h?per at man vil revurdere dette systemet, slik at professorene beholder sine privilegier og at uretten som er ?vd mot dem, blir gjort godt igjen. Vi vet heller ikke noe om ?kningen i undervisningsplikten for professorer. Akademikernes inntekt pleide ? avhenge mer av forelesninger enn selve l?nnen. Dessuten lider universitetsbibliotekene under manglende ressurser, og etter branner og ?deleggelser i de fleste offentlige biblioteker i Bagdad har universitetsbibliotekene m?ttet supplere innholdet deres for ? avhjelpe den store mangelen p? alt. Professorene st?r ogs? overfor store trusler i offentligheten – frem til n? er det nemlig de religi?se lederne som har hatt makten over mannen i gata. Akademikerne er isolert og frav?rende fra det politiske og offentlige liv og har ingen stemme. Mangelen p? sikkerhet og politisk styre truer professorenes liv og universitetet. Selve den akademiske institusjonen er n? truet av de ultrakonservative religi?se lederne sitt hegemoni, for dette er folk som ser p? den offentlige utdanningen som vantro og vrangl?re. Et eksempel p? disse farene er at jeg sitter og skriver denne artikkelen etter ? ha mottatt nyheten om at en kollega av meg p? institutt for engelsk ved utdanningsfakultetet for jenter, er d?d. Dr. Rafi Serkisian, som var kjent for sin kunnskap og integritet, er n? blitt et offer p? grunn av sin akademiske stringens – intet annet. Bak mordet p? ham kan man klart lukte eimen av en religi?s sekt.
V?re kolleger p? arabiske og europeiske universiteter kan st?tte de irakiske akademiske institusjonene ved ? danne komiteer og r?d for ? hjelpe og st?tte irakiske professorer og beskytte dem og deres rettigheter, samt vitenskapen og friheten. De kan ogs? sende b?ker og tidsskrifter og fortelle i mediene om tiltakene og strukturene som ?delegger for institusjonene og dem som arbeider der.
Til slutt: I rettferdighetens navn m? det sies at akademikernes inntekter ?kte med fem til ti prosent mot slutten av Saddams regime, alts? fra begynnelsen av 2002, og flesteparten av l?rerne synes ikke at det er n?dvendig ? avskjedige absolutt alle prominente Baath-medlemmer fra universitetene – det er nok at de ikke f?r ha administrative stillinger. Hvis alle forsvinner, vil det skade den h?yere utdanningen og f?re til at de blir arbeidsl?se og tyr til undergrunnsvirksomhet, noe som vil resultere i en ?konomisk og politisk byrde for samfunnet. Akademikerne mener ogs? at den fysiske trakasseringen av professorer enkelte studenter driver med, er grov kriminell virksomhet som m? stoppes. De Baath-medlemmene som har beg?tt forbrytelser, skal d?mmes av domstolene og loven etter at vi har formet en nasjonal regjering i Irak.
Shuja’a Muslim al’Ani er professor i moderne litteraturvitenskap ved utdanningsfakultetet for jenter, Universitetet i Bagdad. Han er en fremtredende litteraturkritiker i den arabiske verdenen og kjent gjennom sin dagbokspalte i Dagbladet.
Oversatt av Jacob H?igilt