Torstein Tollefsen er f?rsteamanuensis ved Filosofisk institutt, Universitetet i Oslo, men har siden august i fjor oppholdt seg ved Senter for grunnforskning (CAS) som tidligere het Senter for h?yere studier. Ved senteret deltar han i forskningsprosjektet ”Estetikk og erkjennelse”. Forskerteamet studerer s?rlig tre kirkefedre fra Kappadokia-omr?det i det n?v?rende Tyrkia, som p? 300-tallet ga viktige bidrag til utviklingen av den kristne kirken.
– Det var sannsynligvis ikke noen ikonteologi p? 300-tallet, men alt tyder p? at grunnlaget for den rike ikontradisjonen legges i disse ?rene. I skriftene jeg studerer, snakkes det blant annet om Kristus som Guds bilde, og i Kolosserbrevet st?r det at Kristus er den usynlige Guds bilde. De kappadokiske kirkefedrene skaper mentale bilder. Det er noe visualiserende i m?ten de bruker spr?ket p?, sier Torstein Tollefsen.
Som forsker og filosof har han konsentrert seg om det kristne verdensbilde fra 300- til 700-tallet. Tollefsen skrev sin doktorgrad om den greske kirkefaderen Maximos Bekjenneren (580-662). De tre kappadokiske kirkefedrene som han n? studerer skriftene til, betydde sv?rt mye for Maximos Bekjenneren. Han utviklet en kosmologi med Kristus som hele naturens og verdens opphav, og hans tenkning har fortsatt stor betydning for Den ortodokse kirke.
De kappadokiske kirkefedrene skilte ikke mellom rasjonelle og sanselige aspekter ved tilv?relsen. Estetikk sett med deres ?yne var ikke ”vitenskapen om kunst”, men et langt videre begrep. Denne estetikken ble sv?rt viktig i utviklingen av menneskesynet i de f?rste kristne ?rhundrene. Tollefsen og hans kolleger tror at mye av n?kkelen til ? forst? v?re nabokulturer i ?st i dag, blant annet handler om ? studere dette manglende skillet mellom rasjonell tenkning og estetisk persepsjon i den ortodokse tro. Den franske filosofen og matematikeren René Descartes (1596-1650) var opptatt av ? skille mellom f?lelser og fornuft, og bidro til ? forandre menneskenes tenkem?te i vest.
– Ikonteologien appellerer b?de til fornuft og f?lelser. Etter reformasjonen ble den lutherske kirke f?rst og fremst et sted for ordet og forkynnelsen. Det var fornuften som r?dde. Det var ikke samme rom som i ?st for bilder eller andre uttrykk for ogs? en f?lelsesmessig dimensjon ved den kristne tro. Kirken i ?st har verken hatt noen reformasjon eller renessanse i motsetning til i vest. Det gj?r at bidragene fra kirkefedrene for snart 2000 ?r siden i stor grad er levende i dag. Men v?r p?stand er at til tross for de opplagte skillene mellom den lutherske og ortodokse kirke, var de kappadokiske kirkefedrene premissleverand?rer for hele kristendommens utvikling, mener Torstein Tollefsen.
De tre kirkefedrene som forskningsprosjektet konsentrerer seg om, er Gregorios fra Nazianz, Gregorios fra Nyssa og Basileios den store. Det er s?rlig den enest?ende kristne humanismen de representerer som betar Tollefsen og hans medarbeidere.
Den hellige Gregor Teologen malt av Torstein Tollefsen (?)
– Mennesket er beskrevet som noe fantastisk, som et bilde av guddommen. Det har evnen til ? tenke og til ? styre seg selv og sine handlinger. De insisterte p? at mennesket er skapt i Guds bilde og polemiserte hardt mot de arianske teologene som forkastet vesenslikheten mellom Faderen og S?nnen. De mente at mennesket har en betydning i verden og at det ikke lever isolert fra naturen. Menneskets natur var ? forvandle, endre kaoset fra syndefallet til et ordnet, harmonisk hele. Denne humanistiske grunntonen har kirken i ?st hele tiden opprettholdt. Ikonet er bilde av mennesket slik det skulle v?re, sier Tollefsen. Han konverterte til den ortodokse tro for 14 ?r siden. Det ga ham mot til ? arbeide med tekstene til de gamle kirkefedrene, og det inspirerte ham til ? lage ikonmalerier. For Torstein Tollefsen er det ingen klare skiller mellom det han gj?r som forsker, troende og ikonmaler.
– Noen vil nok synes det er uh?rt ? gi s? tydelig uttrykk for et st?sted i forskningen som jeg gj?r, men forestillingen om den uavhengige forskeren er ogs? en myte. I Norge er det ikke mange som arbeider med de gamle kirkefedrene, mens det i utlandet er et stort og spennende milj?. Vi har alle et st?sted og er ikke n?ytrale betraktere. Jeg fors?ker ? v?re tydelig p? mitt religi?se st?sted. Jeg tror ikke det er hemmende for noen type forskning ? tenke over hva det er som styrer dine oppfatninger. Det er en m?te ? bevisstgj?re seg sine fordommer, understreker han.
De aller fleste som forsker p? gamle kirkefedre, s?kalte patristikere, er teologer. Torstein Tollefsen er glad for sin filosofiske bakgrunn. Fordi han som filosof er opptatt av, og trent i, ? f?lge argumentasjonsrekker, mener han ? ha en fordel n?r han g?r l?s p? de greske kirkefedrenes m?te ? argumentere p?. I det hele tatt synes han det er en fordel ? v?re filosof i en teologisk diskusjon, fordi han opplever svarene underordnet sp?rsm?lene og argumentasjonen.
– Mitt konkrete prosjekt ved CAS er ? studere ideen om guddommelig aktivitet eller handling (energeia) i verdensbildet hos de kappadokiske kirkefedrene. Mitt ?rend er ikke ? finne noen konkrete svar, men ? pr?ve ? l?se opp noen knuter. Hva betyr egentlig guddommeliggj?relse gjennom deltakelse i Guds energier? Og hvordan tenkte de seg at Gud har skapt verden, opprettholder og gjenl?ser eller frelser den, sp?r han?
Ikonmalingen er mer enn en hobby. Det er en m?te ? forst? det han studerer, i tillegg til at det tilfredsstiller hans behov for ? se noe bli til gjennom hendene. ?nsket om ? uttrykke seg estetisk har alltid v?rt der, og med overgangen til Den ortodokse kirke falt det naturlig ? l?re seg de tekniske ferdigheter som er n?dvendig for ? fortolke og gjenframstille de gamle ikonene.
– Ikonene er fortsatt fundamentale i den ortodokse tro. De er en viktig del av b?nnen og i enkeltmenneskets streben etter det guddommelige. De troende tilber ikke ikonet, de ?rer det. Det malte ikonet reflekterer menneskesynet i den bysantiske kristenheten. M?let er ? bli forvandlet til et guddommelig vesen. Det er denne forvandlede eller guddommeliggjorte menneskeheten som males i ikonene. De viser det egentlige m?let ved tilv?relsen. De er i tillegg d?r?pnere for en estetisk fornemmelse. Jeg tror at sterke skj?nnhetsopplevelser har med det guddommelige ? gj?re. Gjennom de gamle skriftene jeg forholder meg til daglig, fors?ker jeg ? forst? verden som et ikon: Guddommens hensikt i verden, sier Torstein Tollefsen. I hjemmet sitt ved Eidsvoll har han innredet et lite rom som et slags atelier. Tavlemaleriene han lager, er sm?, som ikoner ofte er, og krever verken staffeli eller store plassen. Hans egne og andres ikoner er samlet p? veggen og p? et lite bord i et hj?rne av stuen, sammen med andre uttrykk for den ortodokse tro. En hellig plass for b?nn.
Madonna med barn, malt av Torstein Tollefsen (?)
I anledning ”Humanioradagene 2000: Jesus – 2000 ansikter” hadde Tollefsen ansvaret for en ikonutstilling i krypten i Oslo Domkirke, der de f? ikonmalerne Norge har, viste noen av sine bilder. ?ret etter skrev han boka ”Teologi i farger”, om ikoner i Norge.
– I dag opplever vi at det er stor interesse for ortodoks spiritualitet. Den ortodokse kirke er blitt en leverand?r av kristen spiritualitet til Vesten. Lysglobene, og det ? tenne lys i forbindelse med b?nn, har alltid v?rt viktig i Den ortodokse kirke. Det er n? blitt vanlig i de lutherske kirkene ogs?. Man tenner lys for ? gj?re b?nnen fysisk konkret og for ? minnes b?de levende og d?de. Det er ogs? blitt popul?rt ? ta med seg ikoner hjem fra utlandet. I mange protestantiske hjem henger det i dag ikoner. Ikonteologien representerer et rikere register av medier for evangeliet enn det lutherske fokuset p? ordet og forkynnelsen. I ?st har kirken alltid hatt andre medier som har v?rt like viktige som teksten, f?rst og fremst ikonet. Jeg tror den lutherske kirken b?r tenke gjennom ikonteologien, blant annet fordi behovet for estetiske uttrykk er felles for alle mennesker, sier Torstein Tollefsen.