Folkemordet kan forst?s som en l?sning p? en renhetsstreben, territoriell ekspansjon og rasisme som finner sin n?ring fra utopier som forestiller seg en verden uten fiender, uten forskjeller, i fullkommen harmoni, forutsigbar og uten "de andre".
Den ytterste motsats til folkemordet finner vi i ideen om menneskehetens fundamentale felles verdighet og likhet - og krav p? respekt. Adolf Hitler fn?s av en slik sentimental tanke; han fant den "bl?taktig".
Men finnes det noe evig felles menneskelig? Gir det noen mening i ? tale om at vi alle er del av en 'felles menneskelighet'? Hvordan kan vi argumentere for et slikt menneskesyn?
Alle kan jo se at vi har store nok vansker med ? identifisere oss med bredere sirkler utenfor v?re egne snevre kretser. Og etter 11. september 2001 har hatets politikk gjort tanken om en felles menneskelighet enda mer urealistisk.
Mon ikke det kan argumenteres godt for at det som gj?r oss til mennesker, ja skiller oss ut fra dyrene – og som st?r i tverr motsats til alt hva folkemordets ideologer og praktikere st?r for – er nettopp forskjeller og respekt for annerledeshet. Det er stridighetene om hvem vi er og variasjonsbredden i hvordan vi forst?r oss som kulturvesener, som definerer v?r felles humanitet. ? forsvare retten til ? skille seg ut, er derfor menneskerettighetsideen og demokratiets kjerneverdi.
Humanismens essens
“No man is an Iland, intire of itselfe; every man is a piece of the Continent, a part of the maine,” skrev John Donne for mer enn 300 ?r siden.
Denne tanken om alles slektskap er besn?rende vakker: at vi er del av samme menneskehet, med like rettigheter til omsorg, respekt og livsmidler, uansett opprinnelse, tro, rase og kultur. Dette er arven fra europeisk opplysningstid: at vi alle er br?dre og s?stre forent i en felles fornuft. Og med identifiserbare fellesinteresser.
Men vi vet ogs? at tanken om en felles menneskehet er nettopp det: en dr?m. Hver dag sl?s denne utopien til jorden av hat og etnisk, politisk og religi?s sj?vinisme. Ideen krever i alle fall en begrunnelse. For at vi er del av, eller skal f?le oss som del av, samme store familie, sl?r oss umiddelbart som urealistisk.
Blant annet sp?r vi oss om det er psykologisk mulig ? f?le seg ett med andre som vi ikke ser eller omg?s. Det er jo et lett observerbart faktum at v?re lojaliteter starter med den innerste sirkel, familie og venner. Deretter f?lger naboskap, nasjonalitet og i de verste tilfeller religionen og rasen. I den utstrekning etikken f?lger f?lelsene, er f?rste bud vi m?ter ? ta vare p? v?re egne f?rst, dernest dem lenger ute.
Moralske prinsipper oppst?r alts? f?rst innenfor stammefellesskap og forblir begrenset av identiteter og interesser knyttet til slekt og naboskap.
Religionen har alltid v?rt nyttig for stammefellesskapets forsvarere. Den ber?mte sosiologen Barrington Moore jr. har nylig i sin bok Moral Purity and Persecution in History (Princeton, 2000) fulgt opp antropologen Mary Douglas' arbeider om renhetsstreben i den menneskelige kultur. Med sine krav om monopol p? dyd og moralsk renhet er de monoteistiske religionene ansvarlig for de mest ondartede former for intoleranse i verden, mener Moore. Disse religionene - kristendommen, islam, j?dedommen - er en vesentlig ?rsak til menneskets grusomhet mot hverandre. En hovedgrunn ligger i kravet om ? inneha den hele og fulle sannhet, oppbacket av guddommelig sanksjon.
Alle religioner mener de har monopol p? sannheten. I kombinasjon med makt blir denne doktrinen d?dbringende fordi den gir en begrunnelse for en ”vi/dem”-mentalitet som er det f?rste fr? for forf?lgelse av annerledes tenkende.
V?rt eget ?rhundre har nettopp v?rt preget av en moralsk sanksjonert grusomhet, gjort mulig enten ved totalit?re ideologier eller ulike former for etnisk eksklusiv nasjonalisme, i sin reneste form; folkemordene. Ingen ondskap er verre enn den som utf?res med den beste samvittighet, sa Blaise Pascal. Holocaust ble s? effektivt gjennomf?rt fordi nazi-overgriperne mente de var i sin fulle rett til ? utslette j?dene, Det tredje Rikets d?dsfiender.
”Moralsk” grusomhet
Avhumaniseringen av ofrene og demoniseringen av dem er to sider av samme sak. Som under religionskrigene 300 ?r f?r. De franske, religi?se fanatikerne slapp spedbarn ned fra vinduene under Bartolomeusnatten i 1572; tyske soldater skj?t villig vekk sm?barn med kaldt blod i 1942-43, og SS-folk hev barn inn i flammer i konsentrasjonsleirene. ”De andre” ble avhumanisert.
Moore ser liknende tendenser p? den sekul?re siden, i Den franske revolusjonens begrep om revolusjon?r renhet og dens ?nske om ? skape den fullkomne moralsk entydige, sm?borgerlige utopi. I all rousseauistisk allmennvilje, i alle fors?k p? ? framtvinge enhet, ideer som l? til grunn for Robespierres terror, ligger fristelsen til det ’totalit?re diktatur’, populismens slektning.
11. september 2001 bekrefter denne tendensen. Den islamske fundamentalismen er en renhetsfiksert, totalit?r doktrine. Disse absoluttistiske renhetsbesvergende ideologiene kan i det lange l?p representere de verste barrierer mot den kamp mot irrasjonalitet og intoleranse som seieren over nazismen og menneskerettighetsideens renessanse etter 1945 innvarslet.
Det lar seg ikke nekte: Utsiktene for det 21. ?rhundre er bare begrenset fortr?stningsfulle.
Folkemordets fristelser
I dette perspektiv er det uriktig ? se folkemord som et avvik. For massedrap p? andre tilfredsstiller et dypt behov for moralsk renhet og harmonisk enhet. Folkemord m? sees som et redskap for ? realisere utopier, og utopier er gjerne proklamasjoner av en verden uten fiender, idyllisk, ren, enhetlig, forutsigbar, slik de historiske utopiene ogs? gjerne var.
Nazismens utopi, dens Volksgemeinschaft, var en slik massemobiliserende lengsel etter en estetisk fullkommen verden uten fiender, basert p? en forestilling om herrerasens renhet. I dette redselskabinettet inntok J?den f?rste plass. J?den var Den Andre, Den Onde. Det er umulig ? forst? nazismens lyskraft for tyskerne uten ? se den voldsomme appellen som l? i denne forl?sende antisemittismen. J?den ble symbolet p? alt som var galt i Tyskland. Og bare j?dene var fjernet, ville Tusen?rsriket uten trengsler komme.
I det ?yeblikk vi ser at denne renhetslengsel utgj?r kjernen i alle folkemord, uansett om de begrunnes politisk, religi?st eller etnisk-rasistisk, ligger konklusjonen n?r: Folkemordet som trussel vil alltid v?re der.
Det uhyggelige med nazistens Endl?sung er dermed ikke at massedrapet var et brudd med den vestlige sivilisasjons normer, men kom i en ytterligg?ende forlengelse og fordypelse av dem.
Forbrytelser mot menneskeheten
Ideen om 'forbrytelser mot menneskeheten' kom inn i Nürnberg-charteret etter Den andre verdenskrig, etter initiativ fra en av ?rhundrets stille helter, den polsk-j?diske juristen Rafael Lemkin (1901-59). Det var han som formulerte begrepet folkemord. Det skjedde mot kanskje en enda dypere instinktiv lengsel hos oss, ikke mot en verden der vi er br?dre, men mot en utopi der det ikke finnes konflikt, en verden uten fiender.
Til grunn for begrepet 'forbrytelse mot menneskeheten' ligger en slags humanit?r ’kollektiv sikkerhetsdoktrine’: Et angrep p? en er et angrep p? alle. Nettopp: Intet menneske er en ?y.
Ideen om forbrytelser mot menneskeheten er det juridiske nedslag av moderne moralsk universalisme, menneskerettighetstankens oppf?lging i paragrafer. Intet s?rlig kjennetegn er en forutsetning for ? bli beskyttet, ikke statsborgerskap, etnisitet eller religion.
Denne forestillingen er rettet mot alle former for xenofobi, rasisme og kulturell og religi?s eksklusivisme. Sivilisering av konflikt er m?let, og kategorien gir det eneste spr?k despoter forst?r: selv barbariet skal straffes.
Konflikt og forskjellighet
Likevel plager sp?rsm?let oss: Er vi n? n?r alt kommer til alt del av samme menneskehet, med samme krav p? menneskelighet? For v?re handlinger viser jo at dette er en ytterst skj?r idé – fra Holmlia, Naustdal og Askim til etnisk forf?lgelse i masseskala verden over. Hva skal en slik idé om noe felles menneskelig tuftes p??
Jeg foresl?r konflikt og forskjellighet.
Sivilisasjon er en skj?r plante, det finnes knapt én felles sivilisasjon. Hitler oppstod i Goethes, Beethovens og Kants Tyskland. En av nazismens verste b?dler, riksprotektoren i Polen, Hans Frank, kunne "Faust" utenat og elsket ? resitere diktverket. Kultur er ingen garanti for sivilisasjon.
Det er alts? ikke en enhetlig sivilisasjon eller en enhetlig kultur som er felles for menneskene, men forskjellighetene. Det som definerer oss som mennesker, er v?re ulike tilh?righeter, kulturelt, religi?st, sosio-politisk, etnisk, sivilisatorisk. Det er denne differensiering av menneskeslekten som utgj?r dens fellesskap og bestemmer v?r identitet. Ingen andre skapninger p? jorden splitter seg selv opp i denne mengde. Men vi har lik verdighet som skapninger fordi vi er del av samme natur og skaperverk, og derfor lik adgang til rettigheter. F?lelsen av ? v?re annerledes utgj?r kjernen i v?r bevissthet om ? v?re oss selv, og denne forskjellighet er antakelig den viktigste bestanddel for hva det vil si ? v?re menneske. ? angripe disse forskjeller, dvs. ? drepe j?der blott og bart fordi de er f?dt, diskriminere kvinner fordi de er kvinner (Taliban), undertrykke arbeidere, svarte fordi de svarte, homofile fordi de er homofile eller katolikker fordi de er katolikker, er derfor ? angripe det element som deles av oss alle og gj?r oss til arten menneske: v?r forskjellighet.
Robust toleranse
Hvis denne tiln?rming til sp?rsm?let om en felles menneskelighet viser seg fruktbar, kan vi trekke noen konklusjoner: N?r vi snakker om fellesmenneskelig solidaritet, s? mener vi ikke en slapp doktrine om overfladisk likhet. V?r felles menneskelighet viser seg i v?r respekt for alles rett til ? utpensle v?re forskjeller. Det det dreier seg om, er ? gj?re denne streben uaggressiv, institusjonalisere den gjennom ? kanalisere den i legitime former.
Denne tanke gj?r toleranse til respekt for forskjellighet som noe mer enn slapp automatisme, at vi bare "t?ler" andres forskjellighet. Denne tanke gj?r toleranse til et kjempende ideal, fordi den hevder at forskjellighet utgj?r v?r enhet, startpunktet for menneskerettigheters forsvar for like rettigheter og plikter. Her ligger menneskerettighetsideens kjerne - og begynnelsen til en mental beredskap mot folkemordets fristelse.
Ingen sier at dette er et lett ideal. Det inneb?rer for eksempel at vi m? l?re oss ? verdsette at i denne forskjellighet ligger en enorm rikdom til innsikt, variasjon, kulturell skaperkraft og fantasi. Men ogs? strid. Derfor er det s? maktp?liggende ? g? mot alle rousseauistiske ideer om allmennvilje og harmoniserende idyll-lengsel.
M?let med demokratiet er langt fra konfliktl?shet. Og demokratiet "l?ser" sjelden konflikter endegyldig. Poenget er ? gi et rammeverk for at vi kan leve med konflikter p? en sivilisert m?te; demokratiet institusjonaliserer dem gjennom ? v?re rettsbundent.
Det er en styreform for kompromissvillige temperamenter. Men ogs? en m?te ? leve sammen p? som gir oss redskapene til intenst forsvar for retten til ? v?re forskjellig som del av v?r felles menneskelighet.
Fakta
Bernt Hagtvet er professor ved Institutt for statsvitenskap. Fra 1983 til 1994 var han forskningssjef ved Programmet for Menneskerettighetsstudier ved Chr. Michelsens Institutt. Han var aktivt med for ? omdanne Villa Grande til et senter for studier av folkemord og minoritetsbeskyttelse. H?sten 2002 arrangerte han en internasjonal forelesningsserie ved UiO med st?tte fra Kavlifondet om "Folkemord og politisk massevold i det 20. ?rhundre".
?