Sydney Brenner var i Oslo i sommer for ? holde foredrag etter invitasjon fra EMBIO, Styringsgruppen for molekyl?rbiologi, bioteknologi og bioinformatikk ved Universitetet i Oslo.
– Han er klart den mest markante av foredragsholderne vi har hatt bes?k av hittil, sier professor Geir Stokke Gabrielsen ved Institutt for biokjemi som stod bak invitasjonen. Av kolleger blir Brenner omtalt som en visjon?r, som b?de f?r og n? har evnet ? se lenger inn i framtiden enn andre forskere p? feltet. Hva ser han s? for seg framover innen molekyl?r- og genbiologien?
– Trolig vil forskerne v?re opptatt av de kjemiske problemene ved DNA-molekylet, for eksempel med den kjemiske organiseringen. Vi ser biter av dette puslespillet allerede, men forskerne vil nok m?tte vie de neste 20 ?rene til dette arbeidet, sier Brenner til Apollon.
– Og etter det, hva ser du for deg da?
– Jeg tror at forskere om hundre ?r muligens vil v?re i stand til ? lage nye organismer, som for eksempel bakterier og andre enkle organismer. Men, det er fordelen med ? sp? om framtiden; jeg vil ikke v?re her og f? kjeft dersom det viser seg at det ikke stemmer, humrer Brenner, og legger til:
– Jeg tror i alle fall at det biologer ikke vil kunne lage, vil de forst?.
Kommunikasjonsproblemer
Likevel er det ikke mulighetene for ? lage nye organismer som opptar Brenners tankevirksomhet. Han er mer opptatt av utfordringene n?r det gjelder kommunikasjonen innen framtidens forskning.
– Jeg tror et av de store problemene innen forskning i dag og framover er den enorme mengden uorganisert data som finnes. Vi har ikke et rammeverk for ? kommunisere disse dataene mellom forskere eller de ulike grenene innen forskningen. Alt er blitt s? spesialisert, og selv personer innen ulike grener av biologi har problemer med ? forst? hverandre, sier Brenner. For ? eksemplifisere utfordringene innen biologien, og formidlingen av kunnskapen man finner p? veien og som m? systematiseres, bruker Brenner en analogi med en moderne by og organiseringen av denne.
– En by med masse mennesker har en kompleks struktur med en mengde interaksjoner. For ? forst? byen, m? man forst? strukturen. Vi kan se genomet som de hvite sidene i en telefonkatalog, alts? som en liste av mennesker med deres telefonnumre. Tar vi s? de gule sidene, som er en liste av butikker og foretak, s? sier ikke de noe om hvordan byen virker. For ? forst? hvordan alt henger sammen, m? vi se p? enhetene i byene: Husene med familier, hvor far og mor g?r til ulike jobber og barna g?r p? skole. Vi har alts? husene som enheter som settes sammen igjen til nye funksjonelle enheter som skoler og banker. Dersom vi ikke forst?r at dette skjer, kan vi heller ikke forst? byen. Det gjelder ? forenkle strukturen, og det er dette som ogs? m? gj?res innen biologien. Dersom vi tror at alle menneskene i en by jobber sammen eller har en relasjon til hverandre, blir det for komplisert. Det gjelder ? finne de strukturelle enhetene og knekke kodene til hvordan de virker sammen, forklarer Brenner.
Nytt formidlingsspr?k
Brenner mener l?sningen p? problemet med ? kommunisere data nettopp er ? forenkle, enten ved ? lage forklaringsmodeller eller simpelthen ved ? bruke diagrammer og grafer i stedet for tekst. Det er her han ogs? mener at det skriftlige ord eller tekst blir for komplisert til ? formidle kunnskap.
– N?r vi skal formidle informasjon til hverandre, gj?r vi det med enorme mengder tekst som kommer opp p? datamaskinene og tar stor plass og tid ? g? igjennom. Informasjon blir lettere formidlet gjennom bilder som kan kommunisere essensen eller diagrammer som kan oppsummere og b?re mer informasjon. Det er denne form for spr?k vi trenger, mener Brenner. Han har allerede jobbet med et nytt formidlingsspr?k en tid, uten at han kan si hvor lenge.
– Fra vi mennesker begynner ? tenke p? et problem, tar det gjerne lang tid f?r vi kan formulere det klart og starte ? jobbe med l?sningen p? det. Jeg starter ofte med en liten del av problemet for ? se om jeg kan systematisere det i en liten skala f?r jeg overf?rer det til selve problemet jeg vil l?se, sier Brenner.
Sm? enheter
Og det er kanskje Brenners forkj?rlighet for sm? milj?er og ? forenkle problemer og strukturer som har gjort ham til en av ikonene innen biologien.
N?r han gjennom livet har satt sammen laboratorier og forskningsgrupper, har han alltid v?rt p?passelig med at de skal v?re sm? samfunn med gangavstand mellom de involverte personene.
– Jeg har ikke sansen for ? organisere laboratorier der for eksempel en person kun er en administrator. Jeg har selv alltid jobbet og gjort h?ndverket selv i tillegg til det andre arbeidet, sier Brenner.
Viktigheten av gangavstand forklarer han med at det er enkelt ? diskutere de problemene som oppst?r der og da, og at de involverte forskerne kan diskutere og tenke fag til enhver tid.
Det var akkurat slik de gjorde det p? Universitetet i Oxford da Brenner kom dit p? femtitallet og jobbet sammen med blant andre Watson og Crick, som for 50 ?r siden oppdaget DNA-molekylets doble heliksstruktur.
Fakta
Sydney Brenner:
- F?dt 1927 i S?r-Afrika, men er britisk statsborger. - Tok i 1954 doktorgrad ved Universitetet i Oxford. - Brenner lanserte ideen om m-RNA eller budbringer-RNA, som han sammen med Francois Jacob beviste eksisterte. m-RNA er forbindelsen mellom gener og dannelsen av proteiner i cellene. - Har v?rt direkt?r ved molekyl?re og genetiske forskningslaboratorier ved Cambridge, England og Berkeley, USA i en ?rrekke. - Fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2002, sammen med kollegene Robert Horvitz og John Sulston, for sitt arbeid med rundormen C. elegans. - Utenom Nobelprisen har han mottatt 20 priser og utnevnelser p? bakgrunn av sin forskning innen molekyl?r og genetisk forskning. - Jobber for tiden med invers genetikk hvor en ser p? de genene ulike organismer har til felles, det vil si de genene som er blitt bevart gjennom evolusjonen. Dette er i motsetning til klassisk genetikk som er fokusert p? mutasjonene eller de genene som er ulike mellom arter og organismer.