– Det er noe sv?rt attraktivt i den antakelsen at alle mennesker, overalt i verden, uavhengig av nasjonalitet eller bosted, har noen grunnleggende rettigheter som andre seri?st m? ta hensyn til. Menneskerettighetenes gyldighet kan bare bli stilt sp?rsm?l ved dersom man kan vise til at de ikke vil t?le ?pen, offentlig debatt. Og ikke – i motsetning til en vanlig fristelse – ? peke p? at undertrykkende regimer, som p? en eller annen m?te hindrer offentlig debatt, ikke tar disse rettighetene alvorlig, sier Sen.
Oslo har hatt bes?k av en riktig akademisk kjendis. Amartya Sen er ?konom, filosof og professor ved Cambridge University, ved siden av ? v?re nobelprisvinner i ?konomi fra 1998. Han snakker lavm?lt, 69 ?r gamle Sen, men likevel har han mange lyttere; b?de grasrotbevegelser, globale ledere og andre akademikere vil vite hva han mener om velferd, om menneskerettigheter, fattigdom, demokrati og likhetsidealer. I Norge deltok han i h?st p? et nobelsymposium sammen med 35 andre framtredende forskere. Symposiet ble arrangert av Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo med temaet: Retten til utvikling og menneskerettigheter i utvikling.
Demokrati og utvikling
– Dette symposiet er en fantastisk sjanse til ? se n?rmere p? sammenhengen mellom utvikling og menneskerettigheter, sier Sen. For mange uinnvidde er det kanskje ukjent at de l?rde strides om hvordan – eller om – menneskerettigheter og utvikling kan g? h?nd i h?nd. Men strides gj?r de, og det kompliserte forholdet mellom utviklingsteori og menneskerettigheter var symposiets kjerne.
– B?de menneskerettigheter og utviklingsteori er viktige fagfelter, men litteraturen i de respektive fag spriker i to forskjellige retninger. Likevel finnes det sikkert mye som utfyller hverandre i de to fagene, og det er dette vi m? finne ut av. Vi trenger et grunnlag for felles m?l, mener Sen.
Sentralt i Sens mange rapporter, b?ker og forskningsarbeider er engasjementet for Jordens aller fattigste, og han er kjent for ? ha hevdet at demokrati er den beste m?ten ? forhindre ekstrem fattigdom og sultkatastrofer p?.
– Finnes det noe slikt som et perfekt demokrati i dag?
– Selvsagt ikke. Demokrati er en blanding av enighet og uenighet, engasjement og ? kunne delta i offentlig debatt uten ? v?re redd. Det finnes ikke noe perfekt demokrati, men det finnes mer eller mindre demokrati.
– Er det vanlig at ?konomer bryr seg s? sterkt om fattigdomsproblematikken?
– Ja, tradisjonelt har ?konomer v?rt involvert i sp?rsm?l som ang?r de fattigste. Se p? John Stuart Mill eller Adam Smith, de var begge opptatt av slike sp?rsm?l. Jeg sammenlikner meg p? ingen m?te med slike store tenkere, men at akademiske ?konomer er interessert i debatt omkring dagliglivet, er vanlig. De fleste av mine kolleger er opptatt av samfunnet rundt seg. Jeg er p? ingen m?te uvanlig, sier Sen.
– Synes du selv det er vanskelig ? n? gjennom til mediene og politikere med forskningen din?
– Jeg har en plikt til ? formidle det jeg forsker p?, men det krever at man vet hvordan man skal gj?re det. Jeg f?ler ogs? at politikere lytter til meg, og jeg respekterer at mange er uenige i hva jeg mener, sier han.
For enkle svar
Selv velger Amartya Sen ? se p? seg selv som b?de en aktivist og en analytiker.
– Aktivister trenger analyser for ? vite hvordan de skal skape en bedre verden, mener Sen.
– Hvordan ser du s? p? de store globaliseringskritiske bevegelsene?
– Disse bevegelsene retter s?kelyset mot meget alvorlige problemer. De er humane og har rett fokus; nemlig at det ikke er s?nn at de fleste mennesker vinner p? globaliseringen, men mange som taper p? den. Jeg vil si at de stiller de rette sp?rsm?lene, men jeg kan ikke identifisere meg med svarere de gir, de er for enkle. Men verden er et bedre sted fordi disse bevegelsene finnes, mener Sen.
Han har alltid v?rt opptatt av fattigdom og utjevning, selv om han selv aldri har lidd noen n?d. Han er et barn av universitetsansatte fra Bangladesh og vokste opp p? forskjellige universitetsomr?der i India og Bangladesh, fjernt fra slummen. Under hungersn?den i 1943 i Bangladesh, der mellom to og tre millioner mennesker d?de, merket Sen seg at ingen i hans familie, ikke engang noen av hans venner, var det minste rammet av denne voldsomme katastrofen. Den tok bare de aller fattigste. Amartya Sen ble opptatt av utjevning, men p?peker at absolutt likhet er uoppn?elig, og at m?let i stedet er ? redusere ulikhet.
– Likhetstanken er en etisk bekymring. Mennesker kommer til denne verden hvor noen har alle muligheter, mens andre ikke har noen, sier han.
Heldigvis opplever han at de fleste mennesker bryr seg om hvordan andre mennesker har det.
– Dette er en naturlig nysgjerrighet og ikke s?rlig interessant. Det interessante er hvorfor noen mennesker stenger dette ute og ikke bryr seg. Jeg tror det er mange grunner til at det skjer. N?r det gjelder akademikere, finnes det noen som f?ler at de lever i en annen verden enn folk flest. Men dette er feil, da lever man for langt unna det som folk snakker om og som diskuteres i avisene, mener Sen.
– Har studentene endret seg mye i ?rene du har undervist?
– Det er interessant ? se at i l?pet av de 47 ?rene jeg har undervist, har studentene hele veien v?rt omtrent akkurat like mye opptatt av verden rundt seg.
– Er du optimistisk med hensyn til framtiden?
– Jeg er optimistisk av natur, men det som har skjedd i verden det siste ?ret, var un?dvendig. Visst var Saddam Hussein en ekkel fyr, men det er st?rre problemer i verden enn ham, som AIDS, mangel p? utdanningsmuligheter og helsesystemer, s? jeg er litt deprimert ved tanken p? utviklingen det siste ?ret. Men jeg forblir en optimist.