I lys av Afrikas mange sultkatastrofer, er HIV/AIDS-epidemien et forholdsvis nytt fenomen. Det f?rste AIDS-tilfellet ble konstatert i 1981, og det er f?rst det siste ti?ret at epidemien har f?tt utviklingskonsekvenser av dimensjoner. Alvoret i AIDS-epidemien m? ikke underskrives, men n?r man diskuterer hvilken rolle HIV/AIDS spiller i Afrikas sultproblemer, er det likevel viktig ? ha dette tidsperspektivet i tankene. N?r enkelte hevder at AIDS er ?rsak til dagens sultkatastrofe, m? man huske at like alvorlige katastrofer er kommet i kj?lvannet av naturkatastrofer og borgerkriger lenge f?r AIDS var noe kjent fenomen. Det er hevet over tvil at epidemien spiller en ”rolle” i dagens sultproblemer i Afrika. Men kan man si at AIDS er en ”grunnleggende ?rsak”? Og om AIDS ikke er det, hvilken eller hvilke roller kan man da si at epidemien spiller?
Redusert matproduksjon
Omtrent 75 prosent av verdens 42 millioner HIV-smittede bor i Afrika. I de hardest rammete landene bor to tredjedeler av befolkningen p? landsbygda, der jordbruk er viktigste aktivitet. AIDS p?virker folks mulighet til ? produsere og kj?pe den maten de trenger. Tall fra Verdens matvareprogram (WFP) viser en 40 prosents nedgang i matinntak i hushold som er rammet av AIDS. Den mest umiddelbare konsekvens av sykdommen er tap av arbeidskraft, ved at den mest produktive delen av befolkningen d?r, og ved at friske faller fra fordi de m? ta seg av pleietrengende familiemedlemmer. I de hardest rammete landene kan mer enn en fjerdedel av arbeidsstyrken g? tapt innen ?r 2020, i f?lge tall fra FNs organisasjon for ern?ring og landbruk (FAO). Barn tas ut av skolen, jord blir liggende brakk og man g?r over til mindre arbeidskrevende plantesorter. Kostholdssammensetning og artsmangfold reduseres. Foreldre d?r f?r de har overf?rt n?dvendig kunnskap til barna om matproduksjon og matlaging.
AIDS-epidemien f?r alvorlige konsekvenser for produksjon av mat. Men det er ikke n?dvendigvis det samme som at den er ”?rsak” til sultproblemene. I medieoppslag og debatter g?r gjerne lettfattelige forklaringer p? bekostning av kompleksitet og sammenhenger. Det er ikke rom for ? utdype betydningen av AIDS som en ”medvirkende ?rsak” eller AIDS som et ledd i en ?rsakssammenheng der b?de epidemier, borgerkriger og naturkatastrofer settes inn i en st?rre strukturell sammenheng. De ”grunnleggende sammenhengene” er ikke alltid s? lette ? se. Slik ordet indikerer, befinner de seg gjerne ikke p? overflaten. AIDS, derimot, er lett synlig i de millioner av fattige hushold som n? igjen er rammet av en sultkatastrofe.
Blir s?rbare
Motsatt spiller ogs? sultkatastrofen en rolle i AIDS-epidemien, i det mennesker som er rammet av sult og matmangel gjerne er mer s?rbare overfor HIV-smitte og for utvikling av AIDS. Ekstreme krisesituasjoner f?rer ofte til oppsplitting av familier og sosiale strukturer. N?r man i tillegg er psykisk nedbrudt og konfronteres med sult og d?d, er det kanskje ikke s? underlig at man bekymrer seg lite for en sykdom som utvikler seg over en ?rrekke. Er man f?rst smittet, kan immunforsvaret ytterligere reduseres ved d?rlig ern?ringsstatus, og man blir lettere rammet av sykdommer og infeksjoner. HIV/AIDS f?rer til redusert matlyst. Dessuten blir kroppens evne til ? ta til seg n?ringsstoffer nedsatt. Vekttap er selvf?lgelig spesielt alvorlig n?r personen allerede er undervektig. God ern?ring er med p? ? opprettholde helse og livskvalitet hos en AIDS-syk person og ? forsinke utviklingen av AIDS. Dessuten blir effekten av AIDS-medisiner p?virket av ern?ringsstatus.
Denne toveis-sammenhengen mellom HIV/AIDS og sult er spesielt viktig ? ha i tankene n?r man vurderer hvilken rolle AIDS spiller i dagens sultkatastrofe. HIV/AIDS opererer ikke i et vakuum. Smitte- og sykdomsm?nstre er n?ye knyttet sammen med sosio-?konomiske forhold, og b?r betraktes som et symptom p? at noe er alvorlig galt i grunnleggende samfunns- og fattigdomsstrukturer. B?de AIDS og sult kan sees p? som ”overflateproblemer” – som symptomer p? fattigdom, ulikhet og marginalisering. De er ogs? resultater av mangel p? vilje eller evne til ? h?ndtere disse mer grunnleggende problemene. Det gj?r ikke sult og AIDS mindre alvorlig, men peker i retning av ?rsaker som man er n?dt til ? ta tak i om ikke HIV/AIDS-epidemien skal fortsette ? aksellerere og sultkatastrofer fortsette ? gjenta seg.
Sterk forenkling
B?de fattigdom, sult og AIDS er h?yt oppe p? mange nasjonale og internasjonale agendaer. Men sammenhengene mellom dem framstilles ofte uklart, forenklet eller uriktig. N?r AIDS framstilles som en ?rsak til fattigdom og sult i Afrika, er dette en sterk forenkling, som ogs? kan ha sv?rt uheldig effekt. Ved ? rette fokus p? AIDS i stedet for p? fattigdom, er man bevisst eller ubevisst med p? ? forsterke bildet av at Afrika er skyld i sin egen fattigdom, og at afrikanere er promisku?se, lite framtidsrettede og rasjonelle. Det fraskriver ogs? ansvar fra oss i nord, og reduserer utviklingsarbeid til veldedighet.
Uten en sterkere bevissthet omkring disse sammenhengene vil HIV/AIDS-kampanjer i form av kondomutdeling og informasjonsspredning ha liten eller ingen effekt. Og bistand til Afrika blir redusert til ”brannslukking” i form av n?dhjelp og matutdeling.
Les ogs? Medier: Den tause sulten