澳门葡京手机版app下载 under vulkanen

ISLAND

- I felten tar vi ofte pr?ver p? 15-20 kilo, s? ryggsekken kan bli tung, sier f?rsteamanuensen i geologi fra Universitetet i Oslo.

Reidar Tr?nnes studerer ogs? materialegenskapene 600 til 700 kilometer under f?ttene v?re.  Disse er avgj?rende for Jordas tidligste utvikling og indre liv.

For to ?r siden fikk han permisjon fra sin faste stilling ved Mineralogisk-geologisk museum p? T?yen for ? tilbringe fire ?r i Reykjavik. Her er han gjesteforsker ved Nordisk Vulkanologisk Institutt, en felles nordisk institusjon som er en del av Universitetet p? Island. Tr?nnes er en del av gruppen som jobber med geokjemi, petrologi og vulkanologi. Det vil si at han i hovedsak driver med laboratorieunders?kelser av bergarter.

I en av instituttets firehjulsdrevne jeeper forserer vi sn?dekte islandske fjellveier. Vi passerer vulkaner, forkastninger og varme kilder som sender s?yler av damp ut i den kalde vinterlufta. Men det er steinene vi har plukket med oss Tr?nnes er mest interessert i. De forteller om prosessene som foreg?r dypt nede i Jorda der de vulkanske smeltene, eller magmaene, blir til.

- Jeg er fascinert av prosessene i Jordas dype indre, og Island byr p? enest?ende muligheter til ? studere dem, sier Tr?nnes.

L?ftet av varm str?m

Det spesielle med Island er at ?ya er l?ftet opp av en varm str?m fra mer enn 1000 kilometers dyp. Materialet i den varme str?mmen er fast, som i en isbre, men begynner ? smelte omtrent 100 kilometer under overflaten fordi trykket fra de overliggende massene reduseres under oppstigningen.  Smeltemassene gir stor vulkansk aktivitet p? Island.

Den midtatlantiske ryggen, som er grensen mellom den eurasiske og den nordamerikanske platen (se faktaboks ), passerer ogs? gjennom Island. St?rstedelen av Jordas midthavsrygger ligger mer enn 2500 meter under havoverflaten, men p? Island finner man dem alts? over havniv?. ?ya er derfor et unikt naturlig laboratorium. Dersom du trekker en linje gjennom midthavsryggene s?r og nord for Island, g?r den 150 til 200 kilometer vest for isbreen Vatnaj?kull der den varme s?ylestr?mmen kommer til overflaten.

REVNE: Almannagj¨¢ ved Thingvellir er Islands mest kjente forkastning. Her slites to lithosf?replater sakte fra hverandre. Geofysikerne ved Nordisk Vulkanologisk Institutt kartlegger disse jordskorpebevegelsene.   Foto: H?kon Mosvold (?)

- Ryggene flytter seg sakte vestover i forhold til str?mmen, slik at riftsonene p? Island m? hoppe ?stover for ? holde seg n?r s?ylestr?mmen.  Dermed oppst?r et komplisert, men l?rerikt m?nster av riftsoner, forkastninger og vulkaner, forklarer Tr?nnes.

澳门葡京手机版app下载en hans er todelt. For det f?rste studerer Tr?nnes den kjemiske utviklingen av smeltene som dannes under Island. Pr?vene fra steinbruddet blir unders?kt i mikroskop og ved kjemisk mikroanalyse. En del av materialet blir knust, siktet og separert.  Tr?nnes sitter da igjen med rene produkter av grunnmasse og mineraler i lavasteinen.  Produktene blir malt til pulver, l?st opp i syre og analysert i kjemiske laboratorier. Tr?nnes bestemmer konsentrasjonene av 50 grunnstoffer og de n?yaktige isotopforholdene for 6-8 av disse.

Dataene gir innsikt i smelteprosessene i mantelen under Island og i de prosessene som forandrer sammensetningen av smeltene p? vei oppover i jordskorpen. Tr?nnes f?r ogs? "fingeravtrykk" av det materialet som smelter i mantelen. Det viser seg for eksempel at mantelen under Island inneholder materiale fra havbunnsplater som har sunket ned i mantelen for 400-500 millioner ?r siden.

Simulerer Jordas indre

Den andre delen av forskningen hans er eksperimentelle unders?kelser av kjemiske likevekter mellom mineraler og smelter under forhold som svarer til 600-700 kilometers dyp nede i mantelen. Eksperimentene utf?rer Tr?nnes under gjesteopphold ved h?ytrykkslaboratorier i Tyskland og Japan. Her presses mantelmateriale sammen og varmes samtidig opp til 1800-2400 grader.  Produktene unders?kes ved elektronmikroskopi og kjemisk mikroanalyse slik at forholdene mellom ulike mineraler og smelter kan bestemmes.

- Men hva er egentlig poenget med disse eksperimentene ?

- De kjemiske likevektene mellom mineraler og smelte under slike h?ye trykk gir innsyn i Jordas tidligste utvikling. I begynnelsen var nemlig Jorda s? varm at den smeltet i stor skala, selv dypt nede i mantelen. I dag foreg?r smelting bare i de ?vre 100-200 kilometer i mantelen.  Dagens prosesser i Jordas dype indre blir i stor grad p?virket av en markert grense mellom ulike mineraltyper p? 660 kilometers dyp. Denne grensen er kartlagt ved hjelp av jordskjelvb?lger, og den skyldes overgang til h?ytrykksmineralet perovskitt, som er Jordas viktigste mineral. Forskjellene i materialegenskaper over og under 660 kilometers dyp er avgj?rende for hvordan nedg?ende kalde plater og oppg?ende varme s?ylestr?mmer - som den under Island - bremses opp eller akselereres. Vi m? skaffe oss god oversikt over hva som skjer her for ? kunne forst? utviklingen av planeter som Jorda, Venus og Mars, sier Tr?nnes.

Bidrag til forst?elsen av Jorda og naboplanetene kommer ogs? fra studier av den vulkanske aktiviteten og de vulkanske produktene p? varmestr?ms?yer som Island og Hawaii.

- V?r innsikt i det globale milj?et og v?re egne levek?r er avhengige av denne forst?elsen, sier han.

Venter p? utbrudd

Vi har fullf?rt rundturen p? Island og f?tt med oss riftsonen Almannagj¨¢ ved Thingvellir, som er Islands mest kjente forkastning. Tr?nnes setter kurs tilbake mot Reykjavik og Nordisk Vulkanologisk Institutt.

 - Men hva gj?r egentlig en vulkanforsker dersom det kommer et vulkanutbrudd?

 - Da rykker vi ut. Ofte benytter vi fly for ? f? bedre oversikt over omr?det. Dessuten tar vi pr?ver av lava, aske og varme kilder, og vi f?lger med i jordskjelvaktiviteten og m?ler h?ydeforandringene som skjer i n?rheten av vulkanene.

 - Har du v?rt med p? det?

- Nei, det har ikke v?rt noen vulkanutbrudd de to ?rene jeg har v?rt p? Island. Men s?rlig vulkanen Katla venter vi p? med stor spenning. I historisk tid har Katla nesten alltid hatt to utbrudd hvert ?rhundre. Det forrige var i 1918, sier Reidar Tr?nnes.