Om vitnepsykologi, justismord og falsk hukommelse
Professor dr.philos. Svein Magnussen ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo er opptatt av hukommelse. Han ble i fjor tildelt Norges forskningsr?ds pris for fremragende forskning for sin basale forskning innen visuell hukommelse og hukommelse for bilder. Prisen p? 500 000 kroner skal han blant annet bruke til ? gj?re ferdig en bok om vitnepsykologi om de puss v?r hukommelse kan spille oss. Vitnepsykologien er en utvidelse av grunnforskning til anvendt forskning.
De f?rste arbeidene er allerede i trykken. Selv har han et beskjedent ?nske om at boken kan bli nyttig lesning for b?de politi, jurister – og journalister.
– Det kan hende vitnet husker ? ha sett noe som det i virkeligheten ikke har, fordi holdninger eller ord forstyrrer bildet. Vitnepsykologien kartlegger de forhold som introduserer slike feil, forteller Magnussen.
P? bakgrunn av sin forskning er han – og milj?et ved Psykologisk institutt som arbeider sammen med ham – i ferd med ? bygge opp en forskningsgruppe i vitnepsykologi. Dette omr?det er helt sentralt i rettspsykiatri og rettspsykologi, men har hittil v?rt en ?hvit flekk? p? det norske forskningskartet.
Falsk hukommelse
– Det foreligger alltid elementer som gj?r at folk husker feil eller endog husker ting som aldri har hendt. Det kaller vi falsk hukommelse. Vi tror at vi har sett det, men vi kan ha lest noe og dannet oss bilder. Derfor er det verdt ? minne om at internasjonalt skyldes mellom 50 og 80 prosent av alle justismord at vitnet husker feil. Med andre ord, det vi i ettertid vet som kan bidra til ? fordreie det faktiske bildet vi har sett.
Professor Svein Magnussen sier hensikten er ? ?ke rettssikkerheten.
– Det er stor interesse for denne kunnskapen i rettssystemet, og det er viktig med tverrfaglig 澳门葡京手机版app下载 i denne sammenhengen. Det er kunnskapen om hukommelsen og hvordan vi kan bruke den som er mitt anliggende, sier Svein Magnussen.
I sp?rsm?lsstillingen til vitner er det derfor av stor betydning at de ikke er ledende, for eksempel: Var jakken r?d? Eller: Hvilken farge var det p? jakken?
– Et vitne kan innbille seg at jakken var r?d, men dersom vitnet skal fors?ke ? huske bildet, m? vitnet selv bestemme fargen. Det kan h?res element?rt ut, men det er lett ? ta feil, ogs? for dem som skal forholde seg til et vitne.
I sitt arbeid har Svein Magnussen hatt mye 澳门葡京手机版app下载 med Ulf Stridbeck ved Det juridiske fakultet b?de i kurs- og prosjektsammenheng.
– Dette er et tverrfaglig felt, og det er n?dvendig med 澳门葡京手机版app下载. Men er jeg ogs? usikker p? om vi skal utvikle en ny ekspertgruppe eller om vi skal formidle det vi kan til rettsapparatet. Jeg tror ekspertene m? v?re p? forskningsniv? og heller hentes inn som forelesere overfor andre akt?rer. For det er nyttig at resultatene av denne forskningen kommer ut til jurister, dommere, politifolk og journalister som skal jobbe med rettssaker.
Svein Magnussen er ogs? ofte foreleser for jurister, blant annet p? oppstartingskurs for dommere. Han har selv v?rt sakkyndig i rettssaker en rekke ganger.
– Dommere er uhyre interessert i denne problematikken, og det er betryggende.
Professorens forskning har skaffet ny kunnskap om blant annet ?rsak til feilbed?mmelser av tid og rom og bidratt til en forst?else av visuell persepsjon og hukommelse.
– Dagliglivets hukommelse, slik den utspiller seg i rettssammenheng, er etter hvert blitt allment akseptert forskningsfelt. Problemet er at vi ofte husker litt feil. Hva vi tenker, leser, h?rer eller blir fortalt om situasjonen, blander seg i det totale bildet. I det daglige spiller det liten rolle. I vitneavh?r derimot, kan det f? fatale f?lger om man ?husker feil?, understreker Magnussen.
Troverdighet og p?litelighet
Men hva med Orderud-saken – har han gjort seg noen tanker om den?
– Jeg har ikke tenkt ? kommentere den noe s?rlig n? n?r dommen er falt. Men jeg merker meg at ingen har kommentert at en av de tiltalte husket bedre under den siste rettssaken enn i fjor. Det strider mot all kunnskap om hukommelse, sier han.
Gjennom sin grunnforskning i kognitiv psykologi har Magnussen gjort oss klokere p? hvordan hjernen kan oppfatte og lagre kunnskap.
– Alt handler om p?litelighet i det et vitne forteller. V?re oppfatninger av hvordan vi siler og fortolker informasjonen, bidrar til hvordan et vitneprov vil framst?. Vi har mer eller mindre klare oppfatninger av noe og vi vet hva vi kan forvente oss. Det gj?r at vi fortolker verden p? bestemte m?ter. Dette kan derfor bidra til ? forandre bildet av det vi ser . Du bruker det kognitive skjema til ? fylle ut hukommelsen. Det viser hvor d?rlig et vitneutsagn kan v?re.
Magnussen vil ikke bruke forskningen til ? forlede folk til ? tro at de husker feil, men han er opptatt av at man i retten skal v?re seg bevisst disse faktorene.
Hukommelsesforskning og kognitiv psykologi handler om det rasjonelle, noe Magnussen har stor tro p?.
–Hensikten med slik forskning er ? f? s? korrekte domsavsigelser som mulig.
Visuell hukommelse
Magnussen sier mennesker er ufattelig gode til ? huske bilder.
– Fra fors?k vet vi at en person som ser 10 000 bilder, hvert bilde i fem sekunder, kan huske 85 prosent av dem etter en uke. Men bilder lagres som en visuell informasjon, samtidig som du kan sette ord p? dem. Ord, og hva de betyr for oss, kan ogs? ha en dobbeltrepresentasjon. Vi tror bilder har en st?rre betydning enn de i virkeligheten har.
– Jeg ble fascinert av visuell informasjonsbehandling fordi informasjonen lagres b?de visuelt og verbalt, og sammen blir det noe helt annet. Derfor ble jeg opptatt av hukommelse og de visuelle aspektene ved det.