– Det er ikke uproblematisk ? v?re sakkyndig, snarere tvert imot, sier psykiater og tidligere overlege p? Gaustad sykehus, Randi Rosenqvist. Hun forteller at det blir mer og mer vanlig ? bruke psykiatere i rettsvesenet.
– Vi har over 200 psykiatriske sakkyndigerkl?ringer avgitt per 1. mai i ?r, til sammenlikning var det avgitt 260 erkl?ringer i hele 1992 og 107 erkl?ringer i 1982. De siste fem ?rene har det v?rt en klar ?kning. Advokater blir stadig mer oppmerksomme p? psykiaterne, og jeg synes det er galt at rettspsykiatere skal brukes p? alle og enhver, sier Rosenqvist.
Hun har en opplevelse av at ogs? andre fagfelter trekkes inn i rettssalen i stadig sterkere grad. Rosenquist holder n? p? med et forskningsprosjekt om bruk av sakkyndige i rettssystemet. Prosjektet er finansiert av Aker universitetssykehus i Oslo.
Rosenqvist skrev i fjor boken ”Rettspsykiatri i praksis”. Hun er ogs? leder i Den rettsmedisinske kommisjons psykiatriske gruppe, som utf?rer ekstern kvalitetssikring av alle rettspsykiatriske erkl?ringer i straffesaker, og har tidligere undervist jusstudenter i rettspsykiatri.
– Jurister m? v?re i stand til ? stille sp?rsm?l ved de sakkyndiges vurderinger. Boken er tenkt som en praktisk veileder for sakkyndige, men ogs? som en innf?ring i rettspsykiatriske emner for jurister, politifolk og andre som har med psykisk avvikende personer ? gj?re, sier Rosenqvist.
Fire nye helselover tr?dte i kraft i 2001. Nye strafferettslige utilregnelighetsregler og s?rreaksjonsregler trer i kraft i 2002. Rosenqvist mener dette aktualiserer temaet.
– Jurister og psykiatere m? l?re seg ? kommunisere s? begge parter forst?r hverandre. Psykiaterne f?r en stadig st?rre rolle innenfor rettsvesenet, s? dette behovet blir stadig mer p?trengende, mener hun. Rosenqvist har jobbet med disse sp?rsm?lene i 25 ?r.
– Psykiatere m? forst? og akseptere den juridiske tankegangen dersom de skal opptre som sakkyndige og s? gj?re s? godt de kan for ? formidle den medisinske tankegangen. De m? si fra n?r de opplever vanskeligheter som n?r advokater krever et ja- eller nei-svar p? noe som ikke kan besvares p? den m?ten, sier hun.
Med bakgrunn i en offentlig utredning, NOU 2001:12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker, er man n? i ferd med ? utvikle et utdanningsprogram for medisinere og psykologer som skal opptre som sakkyndige i straffesaker. For psykiatriens del er et av m?lene ? utvikle rettspsykiatrisk spisskompetanse i enkelte kliniske milj?er. I Norge finnes ikke rettspsykiatri som fagfelt. Rettspsykiatere er psykiatere som opptrer som sakkyndige av og til.
– Et av sp?rsm?lene det er viktig ? diskutere, er hvorvidt man kan forutse noens framtidige atferd, sier Rosenqvist.
Hun mener for ?vrig at dersom noen viser antisosial atferd og er domfelt 18 ganger, trenger ikke rettsvesenet en psykiater for ? fortelle dem at personen sannsynligvis vil bli domfelt for 19. gang i framtiden.
– N?r det handler om selvf?lgeligheter, tror jeg en del psykiatere ofte opplever det som bortkastet tid ? sitte mange dager i retten, sier Rosenqvist.
– Jussen vil stadig oftere at psykiatere skal klassifisere folk, fortelle hvem som er psykopater og hvem som ikke er det. Men dette handler om styrkegrader og ikke kategorier. Jeg husker jeg leste om en dansk medisiner som allerede i 1830 klaget over det samme problemet, forteller Rosenqvist.
– Statistikk viser at bare 15-20 prosent av dem psykiaterne sa hadde mangelfullt utviklete sjelsevner, faktisk fikk sikring Dette tyder p? at domstolene foretar en siling uavhengig av psykiatrisk utredning, sier Randi Rosenqvist.
Se ogs? artikkel: Pulveriseres ansvaret?