Det sier Asbj?rn Torvanger , forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Universitetet i Oslo.
- Gjennomf?ringen av Kyoto-protokollen i perioden 2008-2012 er et viktig politisk skritt. Men Kyoto-protokollen har bare mening som et f?rste steg mot langt mer ambisi?se avtaler, poengterer han.
F?rst og fremst m? en f? den st?rste forurenseren, USA, med p? laget, og deretter oppfordre utviklingslandene til ? ta p? seg forpliktelser.
- Det er politisk helt umulig ? f? med utviklingslandene s? lenge USA ikke er med.
Tre prinsipper
Torvanger trekker fram tre viktige prinsipper for rettferdighet som kan v?re aktuelle: behov, kapasitet og ansvar.
Behov: kan tolkes slik at alle innbyggere p? Jorden har samme rett til utslipp av klimagasser. Disse utslippene gj?r det mulig ? dekke grunnleggende behov og oppn? en rimelig levestandard. Forskjellene i utslipp per innbygger er imidlertid i dag sv?rt store mellom i-land og u-land.
Kapasitet: Et annet prinsipp er evnen til ? betale for klimatiltak. De landene som er rikest, skal etter dette prinsippet ta p? seg mesteparten av kostnadene. Dette f?r sv?rt ulike konsekvenser for de forskjellige landene.
Ansvar: Et tredje prinsipp tilsier at antallet tildelte utslippskvoter b?r baseres p? historiske utslipp, den s?kalte forurenseren-skal-betale -regelen . Kostnaden ved klimapolitikken skal fordeles mellom landene etter ansvaret for problemet. Det betyr at store utslipp i fortiden gir rett til mindre utslipp i framtiden.
Et annet etisk utgangspunkt er fordelingen mellom generasjoner.
Klimasystemet er tregt. Effekten av utslippskutt i n?rmeste par ti?rene vil hovedsakelig komme de siste ti?rene fram mot ?r 2100. Sp?rsm?let blir da hvor mye vi er villige til ? bruke av ressurser i dag for ? redusere utslippene n?r det f?rst og fremst er de neste generasjonene som vil tjene p? dette, sier Torvanger.
Han understreker at den st?rste utfordringen likevel ikke er av teknologisk art, men politisk - b?de p? nasjonalt og globalt niv?. Dette handler mer om vilje enn evne.