– Antikkens idealer har hatt stor innflytelse p? alt fra arkitektur til samfunnsinstitusjoner. Men selv om det er mange referanser til ‘antikken’ rundt oss, s? er det f? som har grundig kjennskap til den utover de vante klisjeene, sier Skoie. Den unge forskeren jobber i dag f?rst og fremst med det som kalles pastoral-tradisjonen. Pastoraler - eller hyrdedikt - var en sjanger som ble startet av den greske dikteren Theokrit og videref?rt av romeren Vergil. – Den klassiske pastorale begynner med en scene hvor gjeteren sitter i skyggen av et tre og spiller p? fl?yte i sommervarmen. Det er stekende hett, og gjeteren synger om livet og kj?rligheten. Et gjennomgangstema er dr?mmen om Arkadia - det forjettede land, forteller Skoie, som er interessert i ? forene moderne litteraturvitenskapelige teorier med klassisk filologi.
Viktig tradisjon
Pastoraltradisjonen ble kopiert, stilisert og mye brukt - ogs? av senere forfattere som Dante og Shakespeare. I sin tid kunne pastoralene ogs? romme blant annet fordekt politisk satire eller erotiske motiver. – Pastoralene har hatt nedslag i verdenslitteraturen opp gjennom ?rhundrene, uten at dette har v?rt s?rlig belyst i litteraturvitenskapen, sier hun. – En unders?kelse av pastoraltradisjonen gjennom historien og bruken av de antikke forbildene, kan fortelle oss mye om de forskjellige tiders forhold til den antikke kanon, mener Skoie.
.jpg)
BAK KLISJEENE: Mathilde Skoie Foto: St?le Skogstad (?)
Kommer bak klisjeene
– Hvilken nytte har man av ? kunne latin i dag? – Latin gir oss tilgang til den antikke verden. M?ten man uttrykker seg p? rent spr?klig, gir oss en direkte vei inn i romernes tankesett. Man kommer lettere bak klisjeene og stereotypiene som ofte skyldes oversettere og historieb?kene mer enn de antikke tekstene. Derfor er det viktig med en direkte, usensurert kontakt med kildene. Det er en rik litteratur, og - som med all viktig litteratur - kan man l?re mer om menneskeheten, mener hun. 澳门葡京手机版app下载sfronten forandrer seg ogs? p? latin. Selv om den klassiske kanon best?r, har interessen for nyere teori og andre perioder og geografiske omr?der bidratt til ? utvide horisonten.
– 澳门葡京手机版app下载 av de store klassikere blir for eksempel supplert av gamle regninger fra romersk Egypt og pornografisk graffiti fra Pompeii - noe som gj?r at vi f?r et riktigere bilde av antikkens sosiale virkelighet. Da blir man ogs? mer oppmerksom p? hvilken kulturell smeltedigel romerriket var. Det er jo blitt s? vanlig ? snakke om at skrifter p? latin er vestlig kultur. Nyere forskning viser at det har v?rt mye mer utveksling med for eksempel araberne enn man tidligere hadde trodd. Det ser man spesielt i arbeidet med medisinens historie, avslutter Skoie.
Tilbake til Et liv etter d?den?
Fakta
Latin var romernes morsm?l fra det 6. ?rhundre f.Kr. til det 7. ?rhundre e. Kr. Deretter utviklet latinen seg til det vi i dag kaller middelalderlatin og nylatin (fra renessansen). Spr?ket var hele tiden i utvikling og utviklet seg p? ulike m?ter i ulike land. Felles for bruken av det var at det var “de l?rdes spr?k”. I Finland har man fortsatt enkelte radiosendinger p? latin, og i vatikanstaten i Roma, hvor latin er det offisielle spr?ket, m? ordb?kene kontinuerlig oppdateres for at innbyggerne skal kunne diskutere aktuelle temaer.
Latin p? nettet: www.hf.uio.no/kri/klassisk/latin.html