- Liten tvil om klimaendring

Det sier P?l Prestrud, nytilsatt direkt?r ved CICERO Senter for klimaforskning, Universitetet i Oslo. Prestrud har arbeidet med milj?- og klimasp?rsm?l i polaromr?dene i mer enn 20 ?r, b?de i forskning og forvaltning. Han var tidligere forskningsdirekt?r ved Norsk Polarinstitutt og er n? viseformann i ACIA (Arctic Climate Impact Assessment), etn arbeidsgruppe r?d med representnanter fra de ?tte arktiske landene. ACIA driver et omfattende utredningsarbeid om konsekvensene av klimaendringer i Arktis som skal legges fram for politiske myndigheter i 2004.

Menneskeskapt klimaendring

- Klimaet har til alle tider v?rt i endring. Imidlertid er klimaendringene fra f?rindustriell tid og fram til i dag spesielt kraftige og raske om vi ser p? utviklingen de siste tusen ?r. FNs klimapanel opererer med en sannsynlighet p? mellom 70 og 90 prosent for at det er en menneskeskapt ?rsak til den oppvarmingen vi har sett de siste 50 ?rene, p?peker direkt?ren.

Dynamisk forskningsprosess

FNs klimapanel er satt sammen av forskere fra en lang rekke land og fra en rekke disipliner.

- Deres rapporter munner ikke ut i bombastiske konklusjoner, men gir svar basert p? et felles minste multiplum av tolkninger og vurderinger som de forskjellige forskere har. I underkant av 1000 forskere har v?rt med p? arbeidet med den siste hovedrapporten. Arbeidet i FNs klimapanel er en del av en dynamisk forskningsprosess, understreker Prestrud.

Han peker p? at virkningen p? natur og samfunn av den registrerte temperaturstigningen en framtidig oppvarming avhenger av hvor hurtig endringen foreg?r og i hvor stor grad det oppst?r ekstreme v?rsituasjoner.

- N?r endringene foreg?r raskt, er det vanskeligere ? tilpasse seg. Om en enkelt hendelse, som flommen i Sentral-Europa i august i ?r, skyldes klimaendringer, er det ikke uten videre mulig ? fastsl? med sikkerhet. Forskerne mangler statistiske data p? ekstremv?r, men sier at det er sannsynlig at det har v?rt en ?kning. Klimapanelet mener ogs? at hyppigheten, intensiteten og varigheten av ekstreme v?rsituasjoner vil ?ke dersom oppvarmingen fortsetter. Det er ikke s? merkelig. N?r energi (varme) tilf?res klimasystemet, vil v?ret kunne bli mer sprelsk. Det er omtrent som ? gi anabole steroider til en kroppsbygger, sier Prestrud.

Nordomr?dene utsatt

De st?rste endringene av klimaet har forskerne kunnet registrere i de aller nordligste omr?dene p? kloden. I l?pet av de siste hundre ?rene har temperaturen ?kt med 4-5 ¡¤C over store deler av Arktis. I enkelte omr?der kan temperaturen stige s? mye som ti grader i l?pet av dette hundre?ret.

AUGUST 1922: En mann med rifle betrakter s?renden av Blomstrandbreen p? Svalbard. (Foto: Norsk Polarinstitutt ?)

AUGUST 2002: Milj?aktivist Truls Gulowsen med den samme utsikten 80 ?r etter: Blomstrandbreen i rask tilbakegang. (Foto: Greenpeace/Aslund ?)

- Polaromr?dene er sv?rt f?lsomme for klimaendringer. En endring av temperaturen her kan f?r langt st?rre konsekvenser for milj?et enn ellers p? Jorden, poengterer han.

- I l?pet av de siste 50 ?rene er mellom ti og femten prosent av isen i Polhavet forsvunnet. Flere vitenskapelige publikasjoner de senere ?r viser til samme hastighet. Det betyr at fler?rsisen kan bli helt borte eller 80 prosent redusert om hundre ?r. Ogs? isbreen er i tilbakegang. Isen p? Gr?nland og Nordpolen smelter hurtig. Istapet fra Gr?nlandsisen er beregnet ? v?re cirka 50 kubikkilometer i ?ret, det tilsvarer omtrent volumet av vannet i Mj?sa. En forskningsrapport i tidsskriftet Science viser til at breene i Alaska minker med s? mye som 96 kubikkilometer hvert ?r. Det tilsvarer all vannf?ring i Glomma i l?pet av fire-fem ?r. Det skal imidlertid ekstrem temperaturendring til f?r isen p? Gr?nland og i Antarktis forsvinner helt, s? det er sv?rt lite sannsynlig, understreker Prestrud.

Endrer seg i sprang

De globale klimamodellene til som FNs klimapanel baserer seg p?, viser en en sakte, line?r ?kning av temperaturen de neste par hundre ?r.

- Men klimaet endrer seg gjerne i sprang. Historiske klimadata viser at endringer ofte har kommet ganske plutselig - s? fort som i l?pet av to-tre ti?r.

Prestrud er spesielt opptatt av raske klimaendringer i de nordligste omr?dene.

- Oppvarmingen i nordomr?dene er allerede er sv?rt sterk, ikke minst i Nord-Russland og i Nord-Amerika, men ogs? i Skandinavia. Det forskes mye p? mekanismene bak de raske klimaendringene i nord. Forskerne mener at dette har med endringer i havets str?mningsm?nstre ? gj?re. N?r den globale temperaturen ?ker, kan det blir mer issmelting og mer nedb?r i nord, noe som kan svekke den s?kalte dypvannsdannelsen, selve motoren i Golfstr?mmen.

S?rbarhet

Forskerne er n? sv?rt opptatt av hvilke konsekvenser klimaendringene kan ha for ?kologi og menneskesamfunn. Norges forskningsr?d igangsetter i ?r to store programmer for ? bedre kunnskapene om slike virkninger. Sentralt i denne forskningen st?r s?rbarhetsanalyser.

- Det har v?rt en tendens til at forskere har fokusert for mye p? konsekvenser uten ? inkludere de mulighetene samfunn og natur har til ? tilpasse seg endringer. Kunnskaper om konsekvenser og kapasitet til tilpasninger vil til sammen kunne si noe om samfunnets og de ?kologiske systemenes s?rbarhet for klimaendringer. De etiske aspekter er i denne sammenheng viktige. Det er de fattige landene i verden som sannsynligvis vil rammes hardest av eventuelle klimaendringer b?de fordi endringene kan bli mest markerte her og fordi disse landene mangler penger og menneskelig kompetanse til ? takle problemene. Samtidig er det de rike landene som slipper ut mest klimagasser, p?peker Prestrud.

- Klimaproblemene m? tas p? alvor. Vi m? s?ke ? gi en balansert framstilling av den vitenskapelige kunnskapen og unng? svartmaling, skremselspropaganda, eller bagatellisering av utfordringene vi st?r overfor.