– Blant de 350 personene p? mailinglisten v?r finnes forskere, folk i skoleverket, studenter, sosionomer og andre interesserte. De fleste er nok selv homofile og lesbiske, forteller sosiolog Marianne C. Brants?ter, som sammen med kriminolog Turid Eikvam har drevet Nettverket i denne tiden. De to UiO-medarbeiderne ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi understreker at Nettverket skal v?re popul?rvitenskapelig.
I sin n?v?rende form ble Nettverket startet etter en nasjonal forskningskonferanse om homoseksualitet ved Universitetet i Oslo i 1992 og har arrangert m?nedlige seminarer siden. Etter 1998 har Nettverket mottatt milj?st?tte fra Norges forskningsr?d.
– M? man v?re homofil for ? forske p? homoseksualitet?
– Da forskningen begynte p? slutten av 70-tallet, hadde det nok v?rt provoserende ? v?re velmenende heterofil homoforsker. Men i dag er det legitimt med flere forskerstemmer. Gruppen "v?re egne" er blitt mer sammensatt, sier Brants?ter.
Hun forteller at forskning om homoseksualitet gjerne blir tolket som noe privat, p? tilsvarende m?te som kvinneforskning. Akkurat som de f?rste kvinneforskerne, opplever homoforskere ? m?tte sl?ss innenfor akademia. Og akkurat som kvinneforskerne, har de etter hvert f?tt en viss aksept, men kjemper stadig for sin legitimitet. I fjor kom antologien
Norsk Homoforskning ; et prosjekt der m?let var ? sette fokus p? norsk homoforskning innenfor en rekke fagomr?der. Blant redakt?rene var Brants?ter og Eikvam. Boken er den f?rste i sitt slag i Norden. – Det er for s? vidt logisk at boken kom akkurat n?. Tiden var vel moden, sier Brants?ter. – Boken er kjempeviktig, og det er viktig ? arbeide enda mer p? dette feltet, mener Eikvam.
– Hvorfor er homoforskning viktig?
– Det er viktig av flere grunner. For det f?rste gjennom levek?rsunders?kelser, som kan oppdage foruroligende selvmordstall blant homofile, og synliggj?re disse. I tillegg er det ekstra viktig med grunnforskning som synliggj?r og problematiserer begreper og kategorier, sier de to.
– Hva h?per dere ? oppn??
– Ny kunnskap og ?kt mangfold, sier Eikvam, og presiserer at homoforskning rommer mer enn et frigj?ringsaspekt. – Min dr?m, og dette har jeg tenkt p? i mange ?r, er et tverrfaglig senter for studier av seksualitet, i alle sine fasetter. Her skal man kunne ha mange perspektiver og forskere under samme tak, sier Brants?ter.
SKEIVT OPPTOG: Utfordrer normen. Fra Homoparaden i Oslo tidligere i sommer. Foto: St?le Skogstad (?)
– Hvordan ser fremtiden ut for Nettverket?
– Nettverket, slik det er organisert n?, har ikke kapasitet til mer enn ? v?re en m?teplass. Det er opplagt et behov for en l?nnet nettverkskoordinator som kan v?re ansvarlig for seminarer, formidling, tidsskrifter, bibliotek, kompetansebase og internettsider, sier Turid Eikvam.
– Er det greit ? v?re lesbisk akademiker?
– Ja, her p? kriminologi er det spesielt greit. Instituttets leder Liv Finstad er selv ?pen lesbisk innenfor akademia. Men vi lever nok ikke helt i den virkelige verden, sier Eikvam
– Du vil nok finne enkelte akademikere som kan fortelle at det ikke er bare-bare ? v?re ?pen lesbisk forsker. Det er et tankekors at s? f? lesbiske st?r frem i akademia. Det virker som det regnes som farlig ? koble fag og person i Norge, mener Brants?ter.
– Blant fast ansatte forskere ved universitetene og h?gskolene er det f? som hittil har valgt homoseksualitet som emne for forskning. Muligens har usikkerhet rundt egen karriere og redsel for ikke ? bli tatt alvorlig, v?rt en grunn, sier Eikvam.
– Hva er man opptatt av innenfor homoforskning?
– Det har forandret seg. P? 80-tallet begynte hovedfagsprosjektene ? bryte med forskningstradisjonen som ofte tok utgangspunkt i de negative sidene. N? tok man fatt i de mer positive sidene, som selvaksept, komme-ut-prosesser, subkulturelle egenskaper og hvordan homser og lesber etablerte sine liv. P? 90-tallet fant homoforskerne nye innfallsvinkler og inspirasjon, som innen kvinne- og kj?nnsforskningen. Samtidig kom skeiv teori, eller ”queer theory” p? engelsk. N? ble det ogs? stilt sp?rsm?l ved heteroseksualiteten som norm, forklarer Turid Eikvam.
I Norge finnes det enn? ingen undervisning i ”homofag”, som p? engelsk kalles "gay and lesbian studies", og gir uttelling i form av vekttall. Mye tyder imidlertid p? at det kan bli en forandring p? dette innenfor den nye universitetsreformen som begynner h?sten 2003. P? Institutt for kriminologi og rettssosiologi jobbes det n? med en 10 poengs valgfri modul innen homostudier. Modulen er tenkt som en del av en bachelorgrad i kriminologi, men kan ogs? tas av studenter fra andre fag og institusjoner.
Begge mener Norge er litt i bakevja n?r det gjelder homoforskning. Det at vi var tidlig ute med partnerskapslov og samtidig er trege p? forskning, henger kanskje paradoksalt nok sammen, mener de. Det er kanskje uttrykk for en slags balansegang?
I h?st markerer Nettverket 10-?rsjubileet med et helgeseminar, med b?de norske og utenlandske innledere.
Fakta:
Homoforskningen kan sies ? ha startet i 1864 med juristen og sexologen Karl Heinrich Ulrichs, som selv var homofil. Selve begrepet homoseksuell ble konstruert i 1869 av den ?sterriksk-ungarske forfatteren Kàroly Mària Kertbeny. De lesbiskes forskningshistorie startet f?rst i Paris i 1920-30-?rene. Oppsving i den homoseksuelle bevegelsen ga grobunn for en ny slags forskning utover 1970-?rene, inspirert av kvinneforskningen. Utover 80-?rene skj?t forskningsfeltet fart, s?rlig i USA, under navnet "Gay and Lesbian Studies". Et fagomr?de var etablert.
Den norske homoforskningen startet i 1957 med ?ivind Eckhoffs bok "Vi som f?ler annerledes - Homoseksualiteten og samfunnet", som han utga under psevdonymet Finn Grodal. Eckhoff var ingen fagmann, men baserte boken p? personlige opplevelser.
Frem til i dag er det skrevet 64 hovedoppgaver innenfor fagfeltet. Over halvparten innen samfunnsvitenskapelige fag, men ogs? under Det historisk-filosofiske fakultet, innenfor sykepleievitenskap, p? bibliotekh?gskolen, innenfor jus og p? BI er det skrevet oppgaver.