Historisk om samtiden

N?r v?r n?re fortid skal granskes med friske blikk, velger samtidshistorikerne ved Historisk institutt 澳门葡京手机版app下载ets vei: de forener krefter innad p? instituttet, og de inng?r i n?rt 澳门葡京手机版app下载 med forskere p? andre fag: folkloristikk, idéhistorie og statsvitenskap. Dét er i seg selv historisk.

Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012

SAMTIDSHISTORIKERE: Fra v.: Helge Pharo, Even Lange, Gro Hagemann, Knut Kjeldstadli og Jan Eivind Myhre.  Foto/montasje: St?le Skogstad (?)

Apollon m?ter fem samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo, som smilende og uten ? blunke vedg?r at instituttet ikke har v?rt preget av n?rt 澳门葡京手机版app下载. Verken p? tvers av spesialitetene eller med forskere p? andre fag. Hver for seg besitter de imidlertid solid faglig tyngde, professorene Gro Hagemann, Knut Kjeldstadli, Even Lange, Jan Eivind Myhre og Helge Pharo.

Fra smultring til solbolle

– Vi er vitne til instituttets overgang fra smultring til solbolle: Fra at alle g?r omkring og er opptatt med egne prosjekter og uten at det finnes noe i midten, s?ker vi n? innover mot noe felles, sier Kjeldstadli.

Ytre omstendigheter har p?skyndet prosessen i retning av mer og tettere 澳门葡京手机版app下载. Kollegene har nemlig meldt seg p? i den knivskarpe konkurransen om ? bli Senter for fremragende forskning (SFF). Helge Pharo vil bli leder i det som planlegges ? bli Senter for samtidshistorie, som ogs? knytter til seg sterke utenlandske navn.

– Om vi vinner fram helt til sist og blir blant de om lag ti SSF-sentrene i landet, avgj?res i midten av juni. Uansett utfall, vil det bli et utvidet og formalisert 澳门葡京手机版app下载 mellom samtidshistorikerne her ved Historisk institutt og Anne Eriksen og Thomas Krogh ved Institutt for kulturstudier og ?yvind ?sterud ved Institutt for statsvitenskap, p?peker Pharo.

Politisk kultur

M?lsettingen for forsknings澳门葡京手机版app下载et er ? gi et historisk perspektiv til de politiske og sosiale endringene som har skjedd i v?r n?re fortid. Forskerne skal se p? omdanningen av vestlige samfunn fra 1945 og fram til i dag og vil legge s?rlig vekt p? Norge. Omdanningen skal tolkes i lys av politisk kultur .

– Studiet av endret politisk kultur inneb?rer blant annet ? se p? formene politikken ut?ves innenfor: institusjoner, prosedyrer og politisk praksis. Finnes det dessuten noen grunnleggende politiske temaer eller holdninger som dominerer i samfunnet? Vi vil ogs? v?re opptatt av ? se p? meningsm?nstre og holdninger i befolkning og velgermasse, forteller Kjeldstadli.

– Hvorfor er politisk kultur valgt som en hovedtiln?rming?

– Formene og innholdet i politikken i seg selv er et viktig studieemne. V?rt siktem?l er ? forene denne dimensjonen av handling og praksis med det vi kan kalle m?nstre av mening, diskurs, forestillinger - alts? kultur, presiserer Kjeldstadli.

– Vi har lagt opp til en utvidet faglig ramme. Vi skal dekke et stort omr?de b?de i tid og rom med mange ulike elementer der en historisk tiln?rming kombineres med bidrag fra statsvitenskap og kulturfortolkende fag. Dette har vi maktet ? samle i et felles grep, noe vi har f?tt sv?rt gode tilbakemeldinger p?, sier Lange.

– Fordi vi i utgangspunktet er ganske forskjellige, m?tte vi streve litt for ? finne fram til denne integrerende rammen. At politisk kultur skulle bli v?r fellesnevner, var p? ingen m?te gitt. Det er resultat av en prosess. Men vi har nok ogs? hatt litt flaks p? veien. Mer enn vi i f?rste omgang var klar over, innser vi n? at vi har funnet en gullklump, framholder Hagemann.

Kollegene p? Historisk institutt peker p? at politisk kultur er viktig som et forskningsobjekt i seg selv og som en katalysator for mer grunnleggende endringer i samfunnet.

– Politisk kultur kan fungere som et prisme. Et prisme bryter lyset. N?r vi ser igjennom dette, kan vi f? ?ye p? noe annet enn vi ellers ville gjort, vi ser nye innganger til samfunnsforhold, p?peker Kjeldstadli.

Tre forskningsfelter

Samarbeidet skal omfatte tre forskningsfelter – forskjellige, men likevel n?rt forbundet med hverandre: Det f?rste har med makt ? gj?re: endringer i politiske programmer og politiske beslutninger p? den ene siden og endringer i den politiske opinionen. Det andre hovedfeltet omhandler kunnskap og mening - interaksjon mellom ideologi og praksis. Hensikten er ? analysere institusjoner, begreper og anvendelse som har gitt mening til politisk kultur og til den offentlige debatt.

Den tredje forskningsfeltet har som m?l ? studere norsk utenrikspolitikk innenfor ulike internasjonale rammebetingelser med sikte p? ? belyse norske forestillinger om ?rsakene til konflikter og forutsetningene for en mer fredelig verden.

Forskerne mener at det ikke bare er ?nskelig men n?dvendig ? kombinere disse feltene, noe som ikke har v?rt gjort i vesentlig grad verken i Norge og internasjonalt.

Historiefagets unike bidrag

En m?lsetting med 澳门葡京手机版app下载et er ? bygge ned skillet mellom historie og samfunnsvitenskap.

– Det planlagte senteret vil 澳门葡京手机版app下载e med kolleger og forskningsmilj?er innenfor begge tradisjoner. Samfunnsvitenskapelig teori skal kombineres med en fortolkende tradisjon. Fordi historiefaget befinner seg i skj?ringspunktet mellom disse tiln?rmingsm?tene, vil faget kunne fungere som en brobygger i denne prosessen, p?peker Pharo.

– Historisk perspektiv er nyttig n?r samfunnet skal analyseres. Samfunnsvitere har gitt gode diagnoser av samfunnsmessige endringer. Men deres analyser begrenser seg gjerne til ett enkelt trekk ved samfunnet - som de rendyrker. Diagnosen blir derfor ofte ensidig. Istedenfor ? generalisere og lete etter lovmessigheter, er historiefaget syntetiserende: vi tenker sammen mange dimensjoner, niv?er og sf?rer, framholder Kjeldstadli.

– Historikerne kan p? den annen side komme til ? drukne litt i egne kontekster, og det er derfor fruktbart ? arbeide sammen med andre fag, for eksempel rene kulturfag. Det vil kunne korrigere v?re blindheter og fallgruver, understreker Hagemann.

Historikerne er enige om behovet for en dypere analyse for ? lokalisere r?ttene til det samtidige i fortiden. Tidsdimensjonen er viktig.

– Ved ? utvide tidsspennet, er det mulig ? skille hva som er kortvarige svingninger og variasjoner og dypere og lengre bevegelser og hva som er varige strukturelle endringer. Under inntrykk av dagens begivenheter m? vi sp?rre: Har vi ikke sett dette f?r? Er dette s? epokegj?rende som det det umiddelbart kan se ut til? p?peker Kjelstadli.

Hva foreg?r i hodene?

Valget av politisk kultur som hovedtiln?rming er n?rt forbundet med en dreining i historiefaget internasjonalt.

Kj?nter med lokkende reklameflagg

TILFREDSSTILLER DR?MMER: Framveksten av "forbrukersamfunnet" er blant de temaene som opptar samtidshistorikerne. Forbruket tilfredsstiller dr?mmer, signaliserer noe til utenverdenen. Varene blir symboler. Dette er en side ved forbruket som har v?rt underkommunisert, mener forskerne. ? Foto: St?le Skogstad (?)

– Det norske historikermilj?et har tradisjonelt i stor grad beskjeftiget seg med materielle forhold og sosiale strukturer. N? blir oppmerksomheten i ?kende grad rettet mot det som foreg?r i hodene p? folk, deres tanke- og forestillingsverden. Det s? vi blant annet tydelig under Verdenskongressen for historikere som ble arrangert i Oslo for to ?r siden. Historikerne er blitt mer opptatt av de mentale forestillinger som ligger til grunn for valgene mennesker gj?r, forteller Lange.

De siste ?rene har historikere her til lands og i andre land rettet mye oppmerksomhet rundt "New cultural history".

– Vi snakker om en spr?klig vending: v?r erkjennelse formidles gjennom spr?ket. Virkeligheten lar seg vanskelig gripe uten spr?ket. Men spr?ket kan v?re begrensende og fattig n?r noe skal formidles, for eksempel Bachs musikk. Spr?ket kan ogs? tilf?re mening som ikke er der p? forh?nd. Spr?ket er en viktig del av virkeligheten. Spr?ket skaper virkelighet. Dette er erkjennelser vi som historikere ikke kan g? utenom, understreker Kjeldstadli.

Forbruk og dr?mmer

Blant temaene som opptar samtidshistorikerne, er framveksten av forbrukersamfunnet. "Konsumerisme" utfordrer eldre kulturelle trekk som likhet og m?teholdenhet.

– Mennesket er ikke utelukkende et biologisk eller fysiologisk vesen. Egne behov styrer forbruket, behov som g?r langt utover rent materielle og fysiske behov. Forbruket tilfredsstiller dr?mmer, signaliserer noe til utenverdenen. Varene blir symboler. Dette er en side ved forbruket som har v?rt underkommunisert, p?peker Hagemann.

– Hvilken mening legger folk i klesdrakt, hvilken mening la kvinner i "husmorperioden" p? et str?kent hjem? Eller bilen som symbol - p? hva? - Status, potens? Sammensetningen av forbruket sier noe om hvem vi er, framholder Kjeldstadli.

Kjeldstadli, Hagemann og Lange har kurs for studenter p? mellomfag i dette temaet, og de to siste har ogs? forskningsprosjekter p? gang.

Et annet tema som forskerne ?nsker ? gripe fatt i, er hvordan samfunnet er ”begrepssatt”, s?rlig hvordan v?r m?te ? strukturere samfunnet p? i kategorier, har utelatt grupper - som de fattige - eller aktiviteter - som husarbeid.

– ? lage kategorier og klassifikasjoner er en m?te ? sette dagsorden p?, sier Myhre.

– Vi ?nsker ? studere hvem som har satt slike dagsordener f?r og n?. Er for eksempel akademikere og intellektuelle mindre viktige enn tidligere.

En hovedoppgave for ”senter for samtidshistorie” vil v?re oppl?ring av doktorgradsstudenter og postdoc-er. Til senteret vil det komme bes?k fra utlandet, det vil bli arrangert seminarer, workshops og konferanser, og det er planlagt mange forskjellige typer publikasjoner. Det er etablert et omfattende og verdifullt nettverk av institusjoner og personer - sju institusjoner og 30 forskere.

Emneord: Spr?k og kultur, Historie, Samtidshistorie (etter 1945)
Publisert 1. feb. 2012 12:08 - Sist endret 7. nov. 2025 15:09