Ebbesen holdt et engasjert innlegg om norsk materialteknologi i et internasjonalt perspektiv under konferansen ”Viten og Verdi” tidligere i h?st. Det var ikke mye positivt han hadde ? si om norsk forskning generelt eller spesielt innenfor materialvitenskap: Verken politikerne eller n?ringslivstoppene ser betydningen av forskning og bevilgningene er altfor sm?. Norges forskningsr?d mangler kompetanse, og det er i tillegg liten allmenn forst?else for forskning i det norske samfunnet, noe som blant annet skyldes manglende vitenskapsjournalistikk. – Norge er unikt i verdenssammenheng, men da f?rst og fremst i negativ forstand, konkluderte Ebbesen.
Falsk trygghet
Han mener de store oljeinntektene gir en falsk trygghet i det norske samfunnet, og dette resulterer i manglende vilje til ? satse p? forskning. Fordi Norge er s? velst?ende, er det f? som f?ler presset til ? utvikle ny kunnskap som seinere kan benyttes i verdiskapning. Ebbesen mener Norge kan sammenliknes med Saudi-Arabia – et land nesten uten satsing p? forskning og utvikling, men som klarer seg bra ?konomisk likevel.
– Hadde det ikke v?rt for energiproduksjonen, ville Norge hatt et utviklings- og velstandsniv? om lag som Portugal eller Hellas, slo Ebbesen fast. Han foreslo at norske politikere bare kunne dra over grensen til Sverige for ? finne en helt annen kultur for bevisst satsing p? forskning.
– De siste 50 ?rene er fulle av gjennombrudd innen materialvitenskapen som alle skyldes grunnforskning. Grunnforskning er alltid grunnlaget for anvendt forskning og utvikling av produkter, og det gir alltid avkastning. I Norge er problemet at man ikke satser p? grunnforskning – det er en ”missing link” i det norske systemet, sa han, og understreket at Norge p? alle fronter er i bakevja innen materialvitenskap: n?r det gjelder smarte materialer, funksjonelle materialer og forbedring av materialer.
– Norsk industri vil bli utradert om den ikke f?lger med, konstaterte han, og tviler p? om politikerne eller lederne i n?ringslivet skj?nner dette. – Det er dette som gj?r Norge unikt, sa han.
Mangler kompetanse
Ebbesen viste til at politiske myndigheter og administrasjon i Frankrike er p?drivere for ? f? fram ny forskning. Til forskjell sammenliknet han vilk?rene for forskning i Norge med en f?rerl?s bil, der kupeen er tom, mens bilen dyttes opp bakken av forskerne selv.
Til tross for nedsablingen av norsk satsing p? forskning, mener ikke Ebbesen at alt er helsvart n?r det gjelder materialvitenskap. Det finnes i Norge for eksempel en tradisjonell materialindustri som det kan bygges videre p?, det finnes dyktige forskere, det er mye kreativitet, og landet er rikt. Svakhetene er d?rlig satsing p? forskning og utvikling, ikke minst grunnforskning, for f? doktorander, for lite industri som driver videreforedling og en for lav nasjonal forst?else for forskningens betydning. Som eksempel p? manglende kompetanse trakk han fram at han hadde m?tt medarbeidere i Norges forskningsr?d som etter Ebbesens mening manglet vitenskapelig innsikt. Til forskjell er alle som driver forskningsadministrasjon i Frankrike selv vitenskapsfolk. Et annet stort problem i Norge er mangelen p? forskningsjournalistikk i store medier. Dette var et problem man i Frankrike gjorde noe med for en del ?r tilbake, med det resultat at det n? finnes egne utdanningsl?p for forskningsjournalistikk.
Langsiktig tenkning
– Skal man utvikle ny industri, delta i internasjonalt 澳门葡京手机版app下载 og overf?re teknologi, m? man selv ha en kunnskapsbase som gj?r dette mulig. Det som kommer n?, kommer s? raskt at man vil forsvinne om man ikke f?lger med, sier Ebbesen. Han er klar over begrensningene som ligger i at Norge er en nasjon med bare fire millioner innbyggere, men viser til at andre sm? nasjoner, for eksempel Finland, har klart ? gj?re et l?ft som monner. Han trakk fram at det i andre vestlige land er helt uh?rt ? kutte bevilgningene til forskningsprosjekter med ti prosent fra ett ?r til et annet, slik han har sett i Norge. – Dette er noe man kunne gj?re i et land som er g?tt konkurs, som Argentina. I andre land aksepterer man at forskningen trenger stabil finansiering og justerer kanskje med en halv prosent. Dette viser hvilken betydning forskningen tillegges, sier Ebbesen.
Fakta
Professor Thomas W. Ebbesen er f?dt i Oslo i 1954 og utdannet i fysikalsk kjemi. Han gjennomf?rte mesteparten av utdanningen i Frankrike og USA og har de siste 20 ?rene v?rt forsker i b?de private og offentlige institusjoner. Han arbeidet flere ?r i USA og Japan og var blant annet forskningssjef for teknologigiganten NEC i Japan. I 1999 dro Ebbesen tilbake til Frankrike for ? bygge opp et nytt laboratorium ved Pasteur-universitetet i Strasbourg.
Han begynte sin vitenskapelige karriere med ? arbeide med solenergi knyttet til fotofysisk kjemi, men ble seinere aktiv innen feltet nye typer karbonmaterialer. Ebbesen har publisert en lang rekke artikler i ledende vitenskapelige tidsskrifter og har mottatt flere priser for sin forskning. Han er gift med en japansk pianistinne og har to d?tre.
Kilde: IFE