Hun er jurist og forsker ved Universitetet i Oslo og unders?ker sp?rsm?let om omsorgen for barn i fosterhjem skal f?res tilbake til foreldrene eller ikke. Hun er spesielt opptatt av psykologers rolle n?r slike avgj?relser tas.
– Jeg har sett spesielt p? sakkyndiges rapporter, der psykologer oppnevnt av retten har foretatt unders?kelser og avgitt en erkl?ring. Det viser seg at rapportene er sv?rt ulike i lengde og oppbygging, og det varierer hvordan retten bruker dem. Ofte legger retten de sakkyndiges erkl?ringer til grunn uten ? vurdere om de er svakt underbygd eller grundige og velbegrunnet. I andre tilfeller g?r retten imot de sakkyndiges vurderinger p? punkter som er av rent faglig karakter og hvor retten kanskje burde v?re mer tilbakeholden. Mitt generelle inntrykk er likevel at det, for eksempel i barnevernssaker, er vanlig ? f?lge de sakkyndige, sier Sandberg.
Hun mener at retten ikke alltid forst?r dybden i det de sakkyndige skriver i rapporter eller at retten kan gi de sakkyndige for vide mandater, slik at de sakkyndige foretar bredere vurderinger enn det er grunn til
– I det juridiske milj?et var det p? 90-tallet en diskusjon om bruken av sakkyndige i barnesaker, fordi det er ressurskrevende i form av b?de tid og penger. N?r det gjelder barnefordelingssaker, kan det v?re grunn til ? vurdere behovet for sakkyndige n?ye. I en del tilfeller kan dommeren bruke sin sunne fornuft, mener Sandberg.
Hun sier det stiller seg annerledes n?r det gjelder barnevernssaker, der barnet kan v?re p?f?rt skader gjennom tidligere omsorgssvikt og flytting kan v?re en stor p?kjenning. – Dette er s?pass vanskelige saker at de ikke b?r tas for lett p?. Her kan det lettere forsvares ? bruke sakkyndige, mener Sandberg.
De sakkyndige i slike saker skal bidra til ? bringe barnets perspektiv inn i rettssalen, og det kan v?re viktig.
Se ogs? artikkel: Verdin?ytral eller full av fordommer?