UiO-psykologen har utf?rt et omfattende feltarbeid i Rwanda, Burundi og Somalia, og gjennom sin egen erfaring som barn av flyktninger i Tyskland har hun studert ydmykelsens psykologi i lys av folkemord og krig.
– Det jeg har gjort, er ? skille ut ydmykelse som et eget begrep. Jeg har gjennom min forskning satt s?kelyset p? at det finnes ydmykelse overalt; i forskjellige folkegrupper, i familien, i samfunnet og politikken. Et fellestrekk er at ydmykelse alltid er meget ?deleggende for dem som blir utsatt for den. Ordet humiliation p? engelsk er ganske illustrerende. Grunnordet humus betyr jord p? latin. Det ligger i ordet at folk som blir ydmyket, f?r presset ansiktet sitt ned mot jorden. Ydmykelse er ofte en viktig drivkraft i vold og krig. N?r den undertrykte f?r makt, er faren for folkemord st?rst, sier Evelin Lindner, som n? har tatt doktorgrad p? tematikken.
Ydmykelse kan v?re en handling, en f?lelsesmessig tilstand eller en sosial mekanisme. Begrepet finnes i mange disipliner, for eksempel i antropologi, sosiologi, filosofi, sosialpsykologi, klinisk psykologi og statsvitenskap.
– Det at ydmykelse er et tverrfaglig begrep, forklarer kanskje hvorfor det ikke er blitt forsket nevneverdig p? dette f?r. Ydmykelse er blitt blandet sammen med skam, krenket ?re eller verdighet. I v?re dager er det sv?rt aktuelt i forbindelse med krenking av menneskerettigheter, forklarer hun.
Ydmykelse og ekstremisme
– Ideen om at etnisitet alene skal v?re hoved?rsaken til vold og krig, har jeg liten tro p?. Det er ikke etnisitet som er den store faren, men ydmykelse som igjen f?rer til ekstremisme. Ekstremistiske holdninger gj?r at folk er villige til ? spille p? etnisitet, til og med skape den, for s? ? g? videre til vold og v?pnet kamp, sier Lindner.
Hun viser til at det b?de i Somalia og Rwanda dreier seg om noks? homogene folkegrupper med samme spr?k og religion. Det vil si at det er de mest enhetlige samfunn i Afrika som har gjort seg skyldige i folkemord. Inntil 1978 var Somalia et sammensveiset land med en stor dr?m om enhet. S? fulgte tjue ?r med vold, blant annet fordi diktatoren Siad Barre spilte grupper ut mot hverandre.
– I Rwanda har hutuer og tutsier i historiens l?p byttet roller som undertrykker og undertrykt. Sist var det hutuene som drepte tutsiene og de moderate hutuene. Ofrene ble hakket i hjel med machete-kniver. Det gikk s? langt at ofre som hadde litt penger, kj?pte kuler og ba om ? f? bli skutt i stedet for ? bli hakket i hjel. Det viser hvordan f?lelsen av ydmykelse – jeg kaller det ”f?lelsenes atombombe” - kan f?re til vold som ikke er avhengig av kostbare h?rer og v?pen.
I begynnelsen av feltarbeidet dro Lindner til Somalia med et strukturert sp?rreskjema. Hun forstod fort at nettopp hennes vestlige metode ydmyket samtalepartnerne, alts? at hun ?dela betingelsene for det hun var kommet dit for ? unders?ke. Resultatet var at svarene ikke ble p?litelige.
– Jeg begynte ? snakke med folk om mine og deres opplevelser. Jeg skj?nte da at de oppfatter oss fra Vesten som arrogante og kollektivt ansvarlige for den d?rlige behandlingen de har f?tt. Jeg fikk klare meldinger: ”Dere koloniserer oss, s? innf?rer dere et s?kalt demokrati, som er oss fremmed. Deretter er dere forundret over at diktatorer kommer til makten. S? gir dere dem v?pen, s? de kan drepe halvparten av oss, og s? kommer dere hit og skal ”m?le” v?r lidelse!” Jeg m?tte deres frustrasjon med ? fortelle dem at ogs? min familie har lidd i sin motstand mot Nazi-Tyskland. Da m?tte jeg straks st?rre forst?else, forteller hun.
Preget av tysk historie
Evelin Gerda Lindner har embetseksamen b?de i medisin og psykologi fra Tyskland. Hun har ogs? studert psykologi og medisin i New Zealand, Kina. Thailand, Israel, Vest-Afrika og USA, samtidig som hun gikk inn for ? bli en del av kulturen p? alle stedene hun arbeidet.
I Egypt var hun psykologisk r?dgiver ved et amerikansk universitet og hadde egen praksis i Kairo. S? skrev hun en medisinsk doktoravhandling om ”Det gode liv” i Tyskland og Egypt. Her beveget hun seg over i sosialpsykologien.
Evelin Lindners l?pebane brakte henne via ekteskap til Norge, der hun f?ler seg mest hjemme, og hvor hun har bodd i over tjue ?r.
Doktor Lindners interesse for ydmykelsens psykologi har sitt utspring i det hun opplevde som barn av flyktninger i Tyskland etter krigen. Flere millioner etniske tyskere ble tvangsflyttet fra omr?der i Polen.
– Vi var gjester i Vest-Tyskland, samtidig som vi f?lte oss uvelkomne.
Ogs? Tysklands n?re samtidshistorie er interessant ut fra hennes perspektiv.
– Etter murens fall trodde ?sttyskerne at de etter ? ha v?rt undertrykt i sitt eget land i over 40 ?r, skulle bli tatt imot av vesttyskerne med ?pne armer. I stedet ble de sett ned p?. Denne erfaringen gjorde at de bestemte seg for ? understreke sin annerledeshet. Derfor s?ker de tilbake til de positive tingene de hadde i det tidligere ?st-Tyskland.
Mandela som forbilde
– Hva kan vi gj?re for ? forhindre at mennesker blir ydmyket?
– Vi trenger relasjoner og institusjoner som ikke ydmyker mennesker. Tyskland f?lte seg ydmyket etter f?rste verdenskrig, noe som ga kimen til annen verdenskrig. Et viktig prinsipp i Marshall-planen var at Tyskland skulle f?le seg respektert, slik at landet ikke ville g? til krig igjen. Dessuten m? vi skape noe konstruktivt ut av s?rene som skyldes ydmykelse og s?rge for at de ikke gir grobunn for ekstremistiske holdninger. Moderate i alle leire m? sl? seg sammen og gj?re felles sak.
– Kan opplevelsen av ydmykelse vendes til noe konstruktivt?
– Nelson Mandela er et eksempel til etterf?lgelse. Han har snudd offerets ydmykelse til noe positivt, ved ? legge 27 ?r i fengsel bak seg og g? videre uten hevntanker. Vi m? pr?ve ? bygge opp flere personligheter som ham.