?konomisk institutt ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1932, og Keynes kom med sine teorier noen f? ?r seinere. N?r begynte sosial?konomisk tenkning ? f? gjennomslag i norsk politikk?
Olav Bjerkholt (OB) : – ?konomisk tenkning har gjort seg gjeldende i norsk politikk langt tilbake i tid. For eksempel viste Anton Martin Schweigaard alt omkring 1850 at ?konomisk teori kunne utnyttes i praktisk politikk. Moderne ?konomisk vitenskap sl?r imidlertid f?rst inn etter annen verdenskrig.
” I etterkrigstiden var det n?rmest en symbiose mellom Arbeiderpartiet og sosial?konomene.” Trond Nordby Foto: St?le Skogstad (?)
Trond Nordby (TN) : – Det var viktige forl?pere i Arbeiderpartiets kriseplan fra 1934 og i tre?rsplanen f?r krigen. Men det er ikke rimelig ? snakke om noe gjennombrudd f?r etter 1945. Det dreier seg om en ”politikkens vitenskapeliggj?ring” som vokste fram under trykk fra den ?konomiske krisen i mellomkrigstiden. Politikere fra Arbeiderpartiet og ?konomene s?kte sammen for ? l?se ?konomiens problem en gang for alle. P?virkningen kom fra Keynes, men ogs? fra svenske ?konomer, de sovjetiske fem?rsplanene og krigs?konomien under annen verdenskrig.
OB: – Etter opprettelsen av ?konomisk institutt i 1932 f?lte Ragnar Frisch en meget sterk forpliktelse til ? formidle ny teoretisk innsikt til de politiske milj?ene. Han tok flere initiativ, men erfarte ofte ? ”stange hodet i veggen”. I 1934 fikk han kontakt med Arbeiderpartiet, og selv med en utpreget borgerlig bakgrunn, ble han nok tiltrukket av Arbeiderpartiets mer operasjonelle syn p? ?konomisk politikk.
TN : – Et viktig sp?rsm?l er: Hvorfor slipper sosial?konomene fram p? den m?ten de gjorde etter krigen? Jo, det er i m?tet mellom en ?konomisk fagbevissthet som utviklet seg gjennom 1930-?renes krisetid og en arbeiderbevegelse p? offensiven. Her er ikke Norge unikt. Sosial?konomene som profesjon vinner et ideologisk hegemoni p? denne tiden i flere land og f?r en enest?ende historisk posisjon i politikken.
Tidligere var det juristene som hadde dominert departementene, men etter hvert som sosial?konomene etter krigen inntok statsadministrasjonen oppstod det en kompetansestrid. Er det snakk om to forskjellige verdisyn som m?tes, alts? en dreining fra en liberal rettsstatstenkning mot planstyre?
TN : – Sosial?konomene var ikke alene, men var den gruppen som stod sterkest under planstyret. Du hadde ogs? leger og agronomer som kom i framskutte posisjoner. Det var et gjennombrudd for det som kan kalles fagstyre. Mange steder var det ogs? en konflikt med de regelorienterte juristene. Alle disse profesjonene har jo politiserende ambisjoner, de har m?lsettinger og virkelighetsoppfatninger som er blitt preget under fagstudiet. Ragnar Frisch hadde h?ye ambisjoner p? vegne av sitt fag, p? samme m?te som Karl Evang hadde p? vegne av legeprofesjonen. B?de Frisch og Evang gjorde mye for at de riktige fagfolkene skulle komme inn i viktige posisjoner.
”Frisch hadde en kullsviertro p? sine egne og fagets modeller.” Trond Nordby
OB: – Det fantes ved frigj?ringen bare en meget liten gruppe ?konomer med embetseksamen, men de ble forvaltet n?ye. I f?rste rekke ble de ”styrt” av finansminister og senere handelsminister Erik Brofoss. ?konomene ble plassert i sentrale posisjoner knyttet til oppbyggingen av rammeverket for den ?konomiske styringen: nasjonalbudsjettsystemet. Planleggingsambisjonen som fantes innenfor Arbeiderpartiet etter krigen, var en politisk m?lsetting som ikke fulgte av den nye makro?konomiske teorien, selv om Keynes ga st?tte til sosialisering av investeringsfunksjonen i samfunnet. ?konomer b?de i Norge og andre land ga sin tilslutning til streng regulering etter krigen for ? unng? inflasjon og tilbakeslag som etter f?rste verdenskrig. Rollen til Ragnar Frisch er her kanskje blitt noe fortegnet i flere framstillinger. Han var ingen planleggingsfantast, neppe heller en s?rlig overbevist sosialist, men f?rst og fremst en optimistisk rasjonalist som mente at ?konomisk vitenskap hadde mye ? bidra med i praktisk politikk. Han p?virket sine elever, mange av dem gjorde politisk eller administrativ karriere, men f?rte ikke selv an i utformingen av den ?konomiske politikken. Han var i grunnen sv?rt reflektert omkring ?konomenes rolle og doserte betydningen av ? skille mellom sak og vurdering. En gang i 1947, da ?konomer oftest ble betraktet som en ganske politisert gruppe, sammenlikner Frisch ?konomen med en advokat som kan ta oppdrag for hvilken som helst interesse p? et rent vitenskapelig grunnlag. Frisch kunne nok la seg rive med i plan?konomisk entusiasme utover det praktisk gjennomf?rbare, men han var i f?rste rekke opptatt av anvendbarheten av ?konomisk teori og det modellverkt?y som kunne utvikles p? et vitenskapelig grunnlag.
”Sosial?konomene hadde et klart hegemoni over sp?rsm?l av ”samfunns?konomisk” karakter, og det var i grunnen alle viktige sp?rsm?l.” Olav Bjerkholt
TN : – Frisch brukte ord som ”saklig” og ”lidenskapsl?s” og tok et oppgj?r med det han kalte for ”fiksjons?konomien”. Frisch hadde en kullsviertro p? sine egne og fagets modeller. Han likte det sovjetiske systemet fordi han forestilte seg at det var rasjonelt i sin oppbygging. Han stod ogs? n?r kretsen Orientering og hadde en politisk affinitet til sosialismen, til planstyret og hva det kunne f?re til.
– I etterkrigstiden snakkes det gjerne om ”jerntriangelet” mellom Statistisk sentralbyr?, finansdepartementet og ?konomisk institutt ved universitetet. Hvor sterk innflytelse hadde egentlig disse institusjonene p? politikken og var de alltid like samkj?rte?
PLANLEGGING OG ?KONOMI: Professor Ragnar Frisch (t.v.) laget modeller, og finans- og senere handelsminister Erik Brofoss styrte ?konomene i statsforvaltningen. Med Arbeiderpartiet ved makten fikk sosial?konomisk tenkning sin glansperiode i oppbygginen etter krigen. Foto: (?) SSB/Montasje: St?le Skogstad
OB : – Sosial?konomene som faggruppe var nok mer enhetlige i Norge enn i noe annet land. Selv med sv?rt ulike l?rere som Frisch, Trygve Haavelmo og Leif Johansen var nok instituttet en sv?rt enhetlig skole som satte sitt preg p? kandidatenes m?te ? tenke og resonnere p?, p? tvers av politiske skillelinjer.
TN : – I etterkrigstiden var det n?rmest en symbiose mellom Arbeiderpartiet og sosial?konomene. Det viktigste kontaktpunktet var Erik Brofoss. Men juristene var jo i departementene fortsatt, og sosial?konomene ble ogs? preget av departementenes kulturer. Det viser seg dessuten at man alltid handler ut fra begrenset rasjonalitet. Internasjonale forhold som GATT- og EFTA-澳门葡京手机版app下载et preget politikken i Norge. Styring p? nasjonalt plan er et problem som har ?kt med ?rene fram til i dag.
”Frisch var langt mer ambisi?s i modelltenkning enn byr?et og finansdepartementet.” Olav Bjerkholt
OB : – Innen det s?kalte ”jerntriangelet” tror jeg ikke vi skal tillegge instituttet noen s?rlig direkte innflytelse p? politikken, men stor indirekte betydning ved utdanning av ?konomene og gjennom det kontaktnettet Frisch og Haavelmo hadde. Rollen til Statistisk sentralbyr? er interessant. Byr?et ble en faglig ressurs for finansdepartementet i utarbeiding av nasjonalregnskap og senere makro?konomiske modeller for bruk i den ?konomiske politikken. Det var underordnet departementet, men beskyttet av lovverket fra ? bli overstyrt og kunne s?ledes overleve som en uavhengig analytisk enhet intimt knyttet til finansdepartementet, noe som internasjonalt nok er enest?ende.
”Jerntriangelet” var jo ogs? representert ved sterke personligheter. Arne Skaug som direkt?r i Statistisk sentralbyr?, Erik Brofoss i finans- og handelsdepartementet og Ragnar Frisch p? instituttet er trukket fram som et innflytelsesrikt ”triumvirat” etter krigen. Hvor stor rolle spilte personene i utviklingen av norsk ?konomisk politikk?
OB : – Av de tre personene var det Brofoss som satt med den politiske innflytelsen og i sterkest grad dirigerte ?konomene. Det var Brofoss’ initiativ at Statistisk sentralbyr? skulle spille en rolle, og Arne Skaug var i den sammenheng en operativ medspiller. I den ambisi?se politikken til Brofoss l? det en invitt til Frisch om ? f?lge opp med utvikling av modellverkt?y. Denne utfordringen tok Frisch og forlot stort sett ?konometrien, som han hadde arbeidet mest med f?r krigen, og viet seg i stedet en lang periode helt til ? utarbeide ”desisjonsmodeller”. Frisch understreket gang p? gang at de sp?rsm?l som stilles til ?konomer, ikke burde v?re ”Hvordan b?r politikken innrettes n??”, men heller ”Hvis slik og slik gj?res, hva vil skje?”. Med et kobbel av assistenter og medarbeidere satte Frisch i gang arbeid med omfattende modeller. F?, om noen, steder i verden fantes et like avansert modellaboratorium p? 1950-tallet som p? Frischs institutt.
– Kan man f?lge teoribyggingen til Frisch og se hvordan modellene beveget seg fra universitetet til Statistisk sentralbyr? og ble redskaper for ?konomisk politikk i finansdepartementet?
OB : – Frisch var langt mer ambisi?s i modelltenkning enn byr?et og finansdepartementet. Han var derfor kritisk til de relativt enkle modellene som ble utviklet i byr?et og brukt av finansdepartementet. For eksempel hadde Frisch en oppfatning om at toppen av et modellapparat m?tte v?re en politisk preferansefunksjon som ga uttrykk for hva politikerne egentlig mente. Denne oppfatningen vakte liten gjenklang i departementet, men Frisch gikk uforferdet i gang med ? vise gjennomf?rbarheten av ideen ved ? skaffe seg intervjuobjekter for ? bestemme preferansefunksjoner. En av samtalepartnerne var finansminister og senere statsminister, Trygve Bratteli.
TN : – Frisch’ syn p? vitenskapens rolle er symptomatisk for en bestemt historisk epoke. Man forestilte seg at man kunne starte p? et slags historisk nullpunkt og endre praktisk politikk ut fra en vitenskapelig erkjennelse.
OB : – Fram til et stykke inn p? 1970-tallet ut?vde ?konomene sterk innflytelse p? beslutningsprosesser i statsadministrasjonen gjennom kontrollen over nasjonalbudsjetteringen som ble etablert i 1946/47. Denne utviklingen kulminerte p? 1960-tallet. Den vellykkede vekstpolitikken ga inntrykk av at de makro?konomiske styringsproblemene var l?st og at det ikke var noen fare for en depresjon med massiv arbeidsledighet. Dette var nok i noen grad ogs? ?konomenes egen oppfatning. Fokus ble sterkere rettet mot andre samfunnsomr?der enn de ?konomiske, og andre faggrupper gjorde seg etter hvert sterkere gjeldende i utforming av velferdsstaten. En annen utviklingstendens var internasjonaliseringen av ?konomifaget som skj?t fart gjennom 1970- og 1980-tallet, og de mest utpregede nasjonale s?rtrekk ved ?konomisk vitenskap ble etter hvert mindre framtredende.
”Styring p? nasjonalt plan er et problem som har ?kt med ?rene fram til i dag.” Trond Nordby
TN : – Et viktig skille er oljekrisen i 1973/74 som var et sannhetens ?yeblikk og hvor man begynte ? tvile p? om det var mulig ? skape en krisefri ?konomi. At man ikke klarte ? finansiere velferdsstaten slik man hadde tenkt, skapte ogs? en ny erkjennelse. Dette skjer samtidig i alle land: Den aktive staten blir en akillesh?l for de som sto bak en stram reguleringspolitikk. Dette f?rte til en st?rre liberalisering og ?pnet for sivil?konomene som faggruppe. Konklusjonen er at sosial?konomene hadde sin n?detid fordi de ble sluppet til av politikerne i den spesielle situasjonen etter krisa p? 1930-tallet og etter annen verdenskrig. S? oppst?r uforutsette problemer som gj?r at sosial?konomene f?r svekket innflytelse. Det er et ideologisk hegemoni som brytes. Nyliberalismen vinner fram, og grovt sett skjer det et skifte fra sosial?konomene til sivil?konomene.
– Er det riktig at sosial?konomenes ideologiske hegemoni var s? sterkt som det gjerne framstilles?
OB : – Sosial?konomene hadde et klart hegemoni over sp?rsm?l av ”samfunns?konomisk” karakter, og det var i grunnen alle viktige sp?rsm?l. Utviklingen p? 1970-tallet ble et brudd med vekst?rene og en omstillingstid internasjonalt. Innenfor OECD er det bare Norge som har like h?y vekst som p? 1960-tallet. Ogs? hos oss var det ubalanser og erodering av tradisjonelle virkemidler som krevde omlegginger. Fokus ble satt p? reguleringene som var igjen fra etterkrigstiden. Avvikling av sentrale elementer i kredittmarkeds- og boligregulering endret strukturelle trekk ved det ?konomiske styringssystemet. En internasjonal ?konomisk liberaliseringstendens slo ogs? inn i norsk politikk, og det ble med ett mye st?rre vekt p? finansielle sider ved ?konomien. Jappeperioden p? midten av 1980-tallet og konsekvensene den fikk, var et stort nederlag for makro?konomisk styring. Samtidig overtok ”finans?konomer” og ”bank?konomer” som hyppigere kommentatorer til den ?konomiske utviklingen enn traurige sosial?konomer.
”Det er ikke riktig ? bl?se opp sosial?konomene til enevoldsherskere.” Trond Nordby
– Men har sosial?konomene utspilt sin rolle eller har ogs? denne faggruppen endret sin tiln?rming til ?konomien i tr?d med liberaliseringen?
OB : – Nei, sosial?konomene, som n? skal hete samfunns?konomer, kan vel ikke sies ? ha endret sin tiln?rming til forst?else av ?konomien p? noen fundamental m?te. Men undervisningen, og enda mer forskningen, vektlegger andre temaer enn tidligere. Kanskje har virkeligheten blitt vanskeligere ? forst? for dagens studenter enn i 1960?
TN : – Sosial?konomenes rolle viser et slags politikkens primat. Det var politikerne som slapp til sosial?konomene og andre profesjoner, men det var ogs? politikerne som trakk tilbake makten fra faggruppene. Det er ikke riktig ? bl?se opp sosial?konomene til enevoldsherskere. Sosial?konomene har n?dd fram under visse historiske konjunkturer, men har tapt