Se ogs?: Den mystiske Diana-kulten ved Nemisj?en
I fjellene en times kj?ring s?r for Roma ligger den vakre Nemisj?en i et gammelt vulkansk krater. P? kraterets skogkledte og stupbratte sider klorer to landsbyer fra middelalderen seg fast. Nede ved sj?ens bredd er det spent opp noen gr?nne duker over en h?ndfull brede og dype gr?fter. I gr?ftene er det liv. Her unders?ker nordiske arkeologer restene etter en luksusvilla fra tidlig keisertid.
Hele villakomplekset har en samlet lengde p? 650 meter og har hatt en storsl?tt fasade ut mot vannet. I dag st?r selve muren opp til villaplat?et igjen, og bare den er enkelte steder ?tte meter h?y. P? toppen av dette har det trolig v?rt en rekke med s?yler p? opptil sju meter. Bygget har virkelig pranget ved den stille innsj?en.
De arkeologiske utgravningene av villaen er et 澳门葡京手机版app下载 mellom klassiske arkeologer fra Danmark, Sverige, Finland og Norge. I ?r fikk det nordiske teamet ogs? bistand fra amerikanske eksperter p? gamle hageanlegg.
Det norske institutt i Roma er en av deltakerne, og hvert ?r er en gruppe norske studenter med p? utgravningene. I ?r var det prosjektets fjerde sesong i felt. Klarer de norske partnerne ? skaffe penger, er det meningen at det ogs? til neste ?r skal v?re norske krefter med p? den siste delen av feltarbeidet.
Flere av deltakerne fra Oslo vil i etterkant v?re med p? den forskningsmessige bearbeidingen av materialet og bidra til publiseringen rundt prosjektet.
Fakta: Det norske institutt i Roma er en del av Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet ble opprettet i 1959 og driver hovedsakelig forskning og undervisning innen middelhavslandenes arkeologi, kunst- og kulturhistorie. Instituttet er ?pent for forskere og studenter som har behov for opphold i Roma og arrangerer ?rlige kurs. 澳门葡京手机版app下载en drives fortrinnsvis individuelt, men instituttet har ogs? prosjekter enten alene eller i 澳门葡京手机版app下载 med andre norske eller utenlandske institusjoner.
Keiserens villa?
Omr?det rundt Nemisj?en var i romertiden et yndet feriested for borgerne av den evige stad og er fortsatt et popul?rt utfartsm?l for Romas innbyggere. Nemi ligger en dagsreise med hest opp i Albanerfjellene. Her finnes det rester etter flere villaer fra keisertiden.
Bygget som de nordiske arkeologene utforsker, ble oppf?rt en gang i det 1. ?rhundre f?r Kristus og forlatt midt i det 2. ?rhundre etter Kristus.
– Vi vet ikke hvem som eide bygningen. Men fra litter?re kilder vet vi at Julius C?sar anla en villa i dette omr?det, og det kan ha v?rt den vi n? graver ut. Flere ting styrker denne teorien, men vi har enn? ikke funnet ringeklokka med navneskiltet p?, smiler professor Rasmus Brandt som er bestyrer ved Det norske institutt i Roma.
Han har v?rt med p? Nemi-prosjektet fra den f?rste planleggingen og vil ogs? f?lge opp forskningsbiten n?r utgravningene avsluttes neste ?r.
If?lge Brandt et er flere gode grunner til ? tenke seg at dette har v?rt fritidsboligen til Julius C?sar:
- Tidspunktet passer siden villaen er bygd p? midten av det 1. ?rhundre f?r Kristus. Julius C?sar ble drept i ?r 44 f.Kr.
- Villaen ligger rett imot en av Sentral-Italias viktigste kultplasser fra denne tiden: Helligdommen viet jakt- og fruktbarhetsgudinnen Diana. Blant annet lot keiser Caligula (?r 12-41 e.Kr.) bygge to store seremonielle skip p? Nemisj?en. Fart?yene var 70 og 80 meter lange og ble reddet ut av Nemi-sj?en i 30-?rene, men total?delagt under krigshandlinger i 1944. Caligulas skip viser helligdommens betydning og knytter stedet til keiseren.
- Like nedenfor villaen er det konstruert et system for ? regulere vannstanden i innsj?en med en over 1,6 kilometer lang tunnel gjennom kraterkanten og ut i dalen p? den andre siden. Bare en mektig person – kanskje bare keiseren selv – ville kunne gripe inn i naturen p? denne m?ten. Tidligere har man antatt at tunnelen var av eldre dato enn villaen. Utgravningene ved Nemi har imidlertid styrket en teori om at de ble bygd samtidig.
- Selv om villaen ikke er den st?rste i omr?det, er den usedvanlig rikt utsmykket og tyder p? en enorm velstand.
- Vi vet ogs? at keiser Augustus hadde tilknytning til omr?det fordi b?de hans mor og far kom fra byer i n?rheten. Morens familie spilte ogs? en rolle i Diana-kultens liv, sier lektor Pia Guldager Bilde fra Aarhus Universitet som leder Nemi-prosjektet.
Marmor og vannkunst
Uansett hvem som lot villaen bygge og hvem som brukte den: Vedkommende har v?rt styrtrik. Etter fire sesongers feltarbeid har n? de nordiske arkeologene m?ysommelig avdekket noen av byggets hovedstrukturer.
NYE VEIER: En hellelagt vei ned til villaens badeanlegg ble gravd ut i ?r. Foto: Johannes W L?vhaug (?)
Ved nordenden av anlegget ligger atkomstveien. Nedenfor denne g?r en annen hellelagt vei til et badeanlegg og kanskje en hage. Badene er noe av det best bevarte ved bygget. N?rmest dette l? en stor ?pen s?yleg?rd med sm? rom p? tre ganger tre meter med sorte og hvite mosaikkgulv. Dette var trolig tjenernes kvarter.
Dernest kom man inn i villaens kjerne med de virkelig fine rommene. Disse har marmorfliser p? alle gulv. Her har det v?rt en s?yleg?rd med en vannkanal rundt og en tom base for en hageskulptur midt i. Tilst?tende finnes en stor seremoniell spisesal. Ovenfor villaanlegget ligger en omfangsrik cisterne.
Den s?rlige delen av villaen er enn? ikke unders?kt, men man venter ? finne nye s?yleg?rder ogs? der, siden romerne elsket symmetri. Ved s?renden av villaen ligger en s?kalt exedra – en stor halvsirkel hugd inn i fjellet. Her har det trolig v?rt plassert et anlegg for monumental vannkunst.
Hele villakomplekset strekker seg 650 meter langs kanten av Nemisj?en.
– Bygget b?rer preg av ? v?re meget eksklusivt. Det er for eksempel ikke vanlig ? finne marmor p? alle gulv, slik vi gj?r her. Det er utrolig ? tenke p? at herskapet kanskje bare bodde her noen f? uker i ?ret, sier Guldager Bilde.
Vet lite
Utgravningene foreg?r ved at man velger noen omr?der og graver en bred gr?ft med maskin ned til villaplat?et. I gr?ften foreg?r det manuelle finarbeidet, og p? den m?ten f?r man avdekket deler av strukturene og kan foreta kvalifiserte gjetninger om hvordan resten av villaen ser ut.
VAKKERT: Utgravningene av villaen foreg?r ved bredden av Nemisj?en p? bunnen av et gammelt vulkansk krater. I kraterkanten p? den andre siden av innsj?en klorer middelalderlandsbyen Nemi seg fast. Foto: Johannes W L?vhaug (?)
– Hele omr?det er p? 50.000 kvadratmeter, s? det sier seg selv at det ikke er mulig ? foreta en totalutgravning. Vi m? stille noen intelligente sp?rsm?l til omr?det og s? justere gravningen etter hvert som vi gj?r nye funn, sier Guldager Bilde.
Hun understreker at man vet lite om romerske villaer, men at strukturene har en del forutsigbare elementer. Utgravningene kan fortelle mye om den romerske adelens verden og samfunnets sosiale struktur i tidlig keisertid.
– I byen Roma var det strenge reguleringer p? hvordan man kunne bygge, for eksempel hvor mye marmor som kunne brukes. Men her ute kunne man virkelig sl? seg l?s og bygge sine private palasser, sier hun.
En gang i l?pet av det 2. ?rhundre e.Kr. ble villaen forlatt. Omtrent samtidig ble ogs? Diana-helligdommen lagt ?de. Hva som skjedde, er ikke klart, men det kan ha v?rt et jordskjelv som raserte omr?det. Byggematerialer og prydgjenstander fra villaen er senere tatt bort og brukt i andre sammenhenger. Likevel er det nok av funn igjen til ? fortelle om livet til romerske stormenn og deres familier.
Fakta: Nemi-prosjektet har til n? v?rt finansiert av det danske Carlsbergfondet og Nordisk 澳门葡京手机版app下载sr?d for humanistisk forskning (NOS-H) . Neste ?r er det ikke bevilget penger fra NOS-H, og norsk deltakelse i den femte og avsluttende sesongen avhenger av at Det norske institutt i Roma klarer ? skaffe rundt 300 000 kroner fra andre kilder. Prosjektet gjennomf?res ogs? i 澳门葡京手机版app下载 med de lokale arkeologimyndighetene i Lazio-fylket.
Mystisk kult
Diana var opprinnelig en gammelitaliensk gudinne knyttet til skogen. Romerne likestilte henne med greske Artemis. Diana var gudinnen for ville dyr, jakt, unnfangelse og f?dsel. Den viktigste Diana-helligdommen i Italia ligger i en lund ved Nemisj?en. Innsj?en kalles ogs? ”Dianas speil”, og Nemi betyr ”hellig lund”.
Yppersteprest
Den spesielle utvelgelsen av ypperstepresten ved Diana-helligdommen bidrar til kultens mystiske karakter. Presten kunne bare v?re en r?mt slave. Han m?tte snike seg inn til et tre p? helligdommens omr?de og bryte av en grein. Med denne ”gyldne greinen” kunne han utfordre den sittende presten til tvekamp p? liv og d?d. Klarte han ? drepe presten, ble han selv helligdommens vokter.
GUDINNE: Gudinnen Diana, her i en marmorskulptur fra 300-tallet f.Kr.
H?y pris
Men prisen var h?y: N? m?tte han selv med trukket sverd vandre hvilel?st rundt det gyldne treet i p?vente av den neste r?mte slaven.
Denne underlige og dramatiske suksesjon av helligdommens yppersteprester dannet i sin tid utgangspunktet for sir James Frazers religionsfenomenologiske vandring verden rundt i det legendariske verket The Golden Bough – den gyldne grein.