Utgravningene p? Kaupang hadde i ?r sin andre og nest siste feltsesong, men allerede n? har Dagfinn Skre dannet seg et bilde av det som etter alt ? d?mme var Norges f?rste by: Folk var bosatt p? Kaupang fra en gang p? slutten av 700-tallet til rundt ?r 900 e.Kr. Bosettingen har v?rt godt organisert med klare parseller. Dette tyder p? at byen er grunnlagt og tomtene regulert, ikke at stedet har vokst fram tilfeldig.
– En slik inndeling i parseller krever autoritet. Trolig har det v?rt en lokal h?vding som har etablert bebyggelsen. Det finnes ogs? et h?vdingsete – Huseby – i n?rheten av Kaupang, noe som sannsynliggj?r at det har v?rt en forbindelse mellom tettstedet og en stormann, forklarer Skre.
Han er n? ogs? sikker p? at bosettingen har v?rt permanent gjennom hele ?ret med kanskje 700-800 mennesker, men at det i visse sesonger kan ha v?rt flere med Kaupang som midlertidig adresse. Dette s?rlig til tider med h?ysesong for kj?p og salg av varer. Kaupang var ikke bare et sted for handel, men ogs? for h?ndverk. Flere st?peformer viser at det ikke bare ble importert varer. Det ble ogs? framstilt gjenstander der.
– For eksempel har vi i ?r funnet fem sm? smykker – en slags vikingtidens ”pins” – av frankisk type fra 800-tallet. Disse er trolig feilprodukter som er kastet, men de viser at produksjonen av dem foregikk p? Kaupang. Man importerer jo ikke varer med feil. Smykkene tyder ogs? p? at noen av h?ndverkerne som bodde her, var fra kontinentet, sier Skre.
Flerkulturelt milj?
Kaupang har etter alt ? d?mme hatt god kontakt med omverdenen. S?rlig synes forbindelsene til Danmark ? ha v?rt n?re. St?pemodellene som er funnet, er hovedsakelig av skandinavisk type, men ogs? av tysk og irsk opprinnelse.
– Jeg er overbevist om at h?ndverkerne i stor grad var tilreisende fra andre steder i Norden og Europa. Det er i tillegg funnet to omr?der med gravplasser utenfor bebyggelsen. Gravplassene var i bruk samtidig, men har forskjellige typer graver. Dette tyder p? at det var klare kulturelle skillelinjer mellom innbyggerne i byen, forteller Skre.
Han legger vekt p? at Kaupang var en del av et l?st nettverk av byer og antakelig spilte en viktig politisk rolle i alliansebygging med andre steder og maktpersoner. Handel var i vikingtid innvevd i et sosialt system hvor det var viktig ? knytte b?nd gjennom gaver og varebytte. Det var ingen markeds?konomi slik vi er vant til, men transaksjoner i et nett av personlige og politiske forbindelser.
– Varehandelen m? sees i en politisk og sosial kontekst. ? etablere et sted som Kaupang dreier seg ikke bare om ? kontrollere merkantile interesser, men var ogs? en klar politisk handling som befestet og styrket autoritet, understreker Skre.
Det finnes i dag ingen kjente liknende steder som Kaupang i Norge, og b?de Sverige og Danmark har bare én hver. Den fjerde er Hedeby ved Schleswig som den gang l? i Danmark.
Vin og honning
Skre tenker seg at det fra Kaupang har g?tt ut jern fra Telemark, kleberstein fra Buskerud, pelsverk og bryner. Inn har det kommet luksusvarer som glassperler, keramikk, smykker og drikkeglass. Knust emballasje i form av keramikk-krukker viser at det blant annet ble importert mye vin, men ogs? honning som ble brukt til produksjon av mj?d. Den internasjonale orienteringen kommer klart fram i restene etter emballasjen: 10 prosent kom fra slavisk omr?de og var trolig honningkrukker fra det som i dag er Polen, mens 30 prosent var fra Rhin-om?det og inneholdt vin. Ogs? dette var luksusgoder forbeholdt et h?yere samfunnslag.
– Fra andre kilder vet vi at dette omr?det av Norge har v?rt forbundet med kontinentet. I frankiske annaler blir Vestfold omtalt som ytterkanten av danekongens rike i ?r 813, forklarer Skre.
Samkvemmet med kontinentet blir ytterligere understreket av at det er funnet arabiske mynter i s?lv, mynter som var gangbar valuta i hele Vest-Europa p? denne tiden. I Kaupang er imidlertid ikke myntene brukt som penger, men som stykker av verdifullt metall som man klippet biter av og betalte med. I jorden p? Kaupang er det ogs? funnet perler fra India og Persia og fra omr?dene rundt Middelhavet og Svartehavet. Disse har antakelig vandret gjennom mange lommer f?r de havnet ved Oslofjorden. Det er ogs? funnet smykker fra det frankiske riket og de britiske ?yene.
– Funnene tyder p? at Kaupangs orientering var mer mot s?r og ?st enn vi tidligere har antatt. Det er relativt lite funn av britisk opprinnelse, sier Skre.
SMYKKEMODELLER: Funnleder Unn Pedersen viser to smykkemodeller i bly som ble funnet p? Kaupang i ?r. Modellene ble brukt til ? lage st?peformer i leire. Modellen til h?yre er til et beslag, mens den til venstre trolig til en draktspenne. Foto: St?le Skogstad (?)
Br? slutt
Et av de store sp?rsm?lene rundt Kaupang er hvorfor byen ble fraflyttet ganske br?tt rundt ?r 900.
– Tidligere har det v?rt spekulert i at landhevingen ?dela havnen i v?gen utenfor, men jeg tror ikke p? en slik forklaring. Jeg tenker mer i retning av politiske ?rsaker. Kaupang ble fraflyttet i rikssamlingstiden og kan ha havnet i klemma mellom forskjellige politiske krefter. Likevel er det rart at det ikke da dukker opp nye steder med tilsvarende funksjoner. De fleste andre skandinaviske vikingtidsbyene ”flytter” etter hvert til et sted i n?rheten, men ikke Kaupang. Hvorfor vet vi ikke, men vi m? huske at Kaupang klorte seg fast helt i randsonen av den europeiske urbaniteten og var i s? m?te muligens ekstra s?rbar, sier Skre.
Vikingtiden er den kanskje sterkest profilerte, men ogs? den mest mytepregede delen av norsk historie. Med dette som bakgrunn pr?ver Dagfinn Skre ? n?rme seg Kaupang med en mer ?pen innstilling: ”Vi vet ikke hva vikingtiden var.”
– Gjennom utgravningene ?nsker vi ikke ? bekrefte gamle forestillinger, men fors?ker ? vinne ny innsikt. P? Kaupang st?ter vi p? noen av de store sp?rsm?lene i vikingtiden: Hva slags sosiale m?nstre fantes? Hva var kontakten med omverdenen? Hva skjedde i overgangen til rikssamlingstid? Rikdommen i funnene er bemerkelsesverdig og hjelper oss til ? s?ke svar, forteller Skre, som leder en utgravning hvor det registreres rundt 150 nye gjenstander hver dag.
Fakta: :Unders?kelsene p? Kaupang er norgeshistoriens st?rste forskningsutgravning. Dette inneb?rer at den gjennomf?res ut fra rene forskningsinteresser og ikke som f?lge av utbygging eller andre inngrep i naturen som gj?r det n?dvendig ? f? dokumentert fornminner.
Selve feltarbeidet g?r over tre sesonger (2000-2002), mens det er planlagt fire ?rs etterarbeid med forskning og publisering (2003-2006).
Utgravningene ledes av f?rsteamanuensis Dagfinn Skre ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering (IAKK) ved Universitetet i Oslo.
Prosjektet finansieres av Universitetet i Oslo i 澳门葡京手机版app下载 med Larvik kommune, Anders Jahres humanit?re stiftelse, Norges forskningsr?d, Norsk kulturr?d og Kulturdepartementet.
Fokus p? formidling
MINIATYR: Denne lille foten av rav er funnet p? Kaupang og kan ha v?rt del av en amulett. Foto: St?le Skogstad (?)
Daglig er det tre omvisninger for publikum p? utgravningsfeltet hvor hovedfagsstudenter som deltar i prosjektet, forklarer hva som foreg?r.
– Det kommer folk p? alle omvisningene, b?de turister og fastboende i distriktet. Tidlig p? sesongen har vi ogs? alle 6. klassingene i Larvik og Sandefjord p? ekskursjon hit, forteller Charlotte Melsom, som er formidlingsansvarlig p? Kaupang.
Larviksmuseene har en egen ”Kaupang-utstilling”, og Dagfinn Skre skriver ukentlig en fast spalte i to av lokalavisene: ”Ukens dagboksblad fra Kaupang”. I tillegg blir han intervjuet fast hver fredag p? NRK Vestfold.
– Siden formidlingen blir spesielt fokusert i dette prosjektet, f?r vi ogs? egne midler til ? drive med dette, forklarer Melsom.
Kaupang-unders?kelsen har en egen hjemmeside med hyppige oppdateringer:
Ny teknologi
AVANSERT M?LING: Med bare et par millimeters avvik registreres funnstedene og legges direkte inn p? data. Foto: St?le Skogstad (?)
Kaupang-utgravningene har for f?rste gang i Norge tatt i bruk en ny teknologi i arkeologien utviklet av den svenske Riksantikvaren. Systemet bygger p? utstyr som opprinnelig ble utviklet til landm?ling, men som her er omarbeidet til arkeologisk bruk.
Totalstasjon
Ved kanten av gravefeltet st?r en s?kalt ”totalstasjon” som ved hjelp av infrar?d str?ling f?lger et prisme p? toppen av en m?lestang. Stangen flyttes rundt p? selve feltet for ? markere funnene etter hvert som de dukker opp. Med bare et par millimeters avvik registreres funnstedet b?de horisontalt og vertikalt.
P? stangen er det festet en liten computer hvor ogs? typen funn samtidig blir tastet inn. Ved dagens slutt lastes informasjonen fra den lille datamaskinen ned og lagres p? en st?rre maskin. Dermed er det mulig ? f? opp kart med b?de funnets plassering, og ogs? typen funn p? skjermen.
En ny verden
– Dette er en helt annen verden ? arbeide i enn da man gikk gjennom en manuell dokumentasjon som i etterkant av utgravningene m?tte ordnes. Med digital behandling g?r hele prosessen parallelt med gravningen. Du f?r ogs? kjappere og lettere tilgang til informasjonen i etterkant, og det blir raskere ? publisere materialet, forklarer Lars Forseth, som har ansvaret for dokumentasjonssystemet p? Kaupang.
Ute p? feltet er det opprettet et fullt lokalt nettverk med 6-7 PC-er og egen server. Nettet er knyttet direkte til Universitetet i Oslo.