Universitetet var jo ikke lukket mer enn et par ?r, men for mange av oss l?rere virket det som en (slags) evighet. Gleden var intens blant studentene, og jeg glemmer aldri ?pningsforelesningen jeg holdt i Aulaen. Smekkfull sal, inkludert amfi, og fullt ogs? p? podiet hvor det stod et vidunderlig Bechstein konsertflygel. Stemningen var til ? ta og f?le p?. Og hvorfor ikke ta og f?le p? flygelet? Jeg stoppet et ?yeblikk. Jeg kunne jo spille de storartete innledende taktene i Tsjajkovskijs pianokonsert i h-moll. Hvilket helt enest?ende publikum ? spille for! Men, idiotisk nok syntes jeg etterp?, steg jeg langsomt opp p? talerstolen og holdt, som planlagt, en t?rr innledende forelesning i logikk. Antiklimaks for meg, men studentene var jo i en glad stemning og syntes ? lytte, om enn ikke helt henf?rt!
Det falt meg i 1945 ikke inn annet enn at universitetet m?tte kunne gi filosofien en verdig plass. Filosofi var jo ansett som en passende "forberedende pr?ve" for alle studenter! Universitetet burde selvsagt ha en stillingspyramide i filosofi. To professorater og en del andre stillinger, inkludert stipendiater. I det herlige f?rste semesteret var det sikkert ogs? andre professorer som h?pet p? nye stillinger i faget sitt, men i mer "beskjeden" m?lestokk. N?r herligheten forsvant i de neste semestrene og fakultetets formann innb?d oss professorer til ? fremsette forslag om én ny stilling, tilf?yet han en advarsel mot ? svare med (fullstendig utopiske) forslag slik som han sa jeg gjorde. Det er ikke s? rart at han "hengte meg ut" p? denne m?ten. Han mente vel at min stillingspyramide n?rmest var en dr?mmepyramide.
En logisk empirist?
Det hadde g?tt rykter om at jeg var tilhenger av noe som het "logisk empirisme" og at det var en slags trang, formelt logisk filosofi. Man ventet seg at jeg kom til ? holde meg til slik “positivisme”. Men jeg benyttet det herlige semesteret til ? stifte en filosofisk forening hvor alle de filosofisk engasjerte jeg visste om, ble oppfordret til ? samle seg. Det inkluderte ogs? et par teologer. En liste over de mer fremtredende medlemmer har jeg i god behold. Det gikk mer enn 20 ?r innen jeg annonserte et seminar om logisk empirisme, men interessen var d?rlig. S?rlig den mest fremtredende representanten Rudolph Carnaps "redusering" av filosofi til logisk syntaks, vakte berettiget avsky. Carnaps storhet bestod jo i m?ten han 澳门葡京手机版app下载et p? for ? f? filosofisk 澳门葡京手机版app下载 p? niv? med vanlig forskning. Det var, slik jeg s? det, ikke noe annet ? gj?re enn ? f? de filosofisk engasjerte til ? komme sammen for ? hjelpe hverandre, snarere enn ? argumentere ut fra forbl?ste posisjoner.
Fra 1939, da jeg startet som professor, kunne jeg glede meg over filosofiinteressen blant studenter og samv?r med dem. I et brev datert 27.10.46 skriver jeg: "Helt siden 1939 har det v?rt et jevnt tilsig av studenter til filosofien som hovedfag. Enkelte faller fra etter ett eller to ?rs studium fordi de blir mer 'n?kterne', det vil si her at de for alvor begynner ? tenke p? sine muligheter for ? sl? seg igjennom ?konomisk."
Siden jeg selv f?lte meg som student, var det oppmuntrende allerede i det fam?se h?stsemesteret ? innlede en offentlig debatt med en av studentene, nemlig Egil A. Wyller. Det resulterte i hele to artikler i det sentrale tidsskriftet Samtiden i 1946.
Slik jeg forstod det, burde ikke Platons idél?re eller Kants kategoriske imperativ forkynnes fra universitetets kateter. Det var med stor tilfredsstillelse ? merke at studentene selv kunne ta avgjort stilling til gyldigheten av etiske og andre imperativer. Men som universitetsl?rer kunne jeg ikke fortelle studentene at den ene av to imperativer faktisk er gyldig og den annen ugyldig. Som universitetsl?rer kan jeg fra kateteret tilkjennegi at jeg anser visse normer gyldige for en l?rers virksomhet p? universitetet, for eksempel ingen forskjellsbehandling ut fra alder, kj?nn eller rase. Jeg vil uforbeholdent kunne erkl?re normene som gyldige. Hvis en l?rer erkl?rer at de ikke generelt er gyldige, s? st?r vi overfor et tilfelle av uenighet om vesentlige normer, og vi tilkjennegir av vi er deltagere i en ekte mellompersonlig normkonflikt. Selv mener jeg Gandhis normer er gyldige for v?r opptreden i selve konflikten. Men jeg ville ikke synes det riktig ? forkynne hans normer fra kateteret, heller ikke normer for humanisme, men virkninger av ? bryte dem.
Wyllers kritikk
Egil Wyller oppfattet hva jeg sto for p? denne m?ten: "Et logisk byggverk, forsiktig t?mret opp p? relativitetsmoralens grunnvoll. Praktfullt utvilsomt, men praktfullt for hjernen - ikke for hjertet " ( Samtiden , 1946, s. 270). Wyller ville kanskje finne det komisk at jeg i pausene mellom forelesningene, i gemyttlig samtale med studentene, selvsagt kunne klargj?re hva jeg imitt hjertestod for. Det var ikke et logisk byggverk, og jeg var ikke tilhenger av “relativitetsmoral”. Hitlers normer kunne ikke forsvares ut fra oppslutning om deminnen et samfunn.
Det som vel var avgj?rende for min personlige utvikling, var den uhyggelige situasjon i Wien 1934 -1935. Studentene ropte etter noe ? leve for, noe ? tro p? og handle ut fra, og mange fant det dessverre i tidens absolutistiske tendens, s?rlig i nasjonalsosialismen. "Tenk med blodet !" var for dem et kj?rkomment slagord. Mange universitetsl?rere bekjempet slikt, men s?rlig ved opplysning, historisk og annen, ikke ved direkte forkynnelse.
Selv etisk forkynnelse vil trenge logikk, nemlig ved begrunnelser som bruker aksiomer som premisser. Min l?re om tolkning, presisering og forbisnakk inneholder ikke noe generelt bud om presisering, men om presisering til hjelp i tilfelle av forbisnakk eller i tilfelle hvor den ene part tydeligvis misforst?r den annen.
Vi lever i dag i ?r 2001, men de mange sp?rsm?l som ble tatt opp i 1945 p? universitetet, er like levende i dag som den gang. Vi mangler litt av den stemning av glede og p?gangsmot som preget gjen?pning av universitetet og dens ?pne og frie debatter. Vi var betatt.
Moralsk indignasjon
Langt inn i h?stsemesteret skjedde noe jeg uten betenkelighet vil kalle vidunderlig: universitetsarbeidets prestisje kan brukes og ble brukt p? en m?te som ikke noen annen situasjon – kanskje kirken? – kan kopiere. H?stsemesteret 1945 som helhet ble preget av tituseners anklage for landssvik . De var av sv?rt ulike grunner kommet den gale siden under krigen. “?stfrontkjempere” lot seg til og med verve – og mange med d?den til f?lge – p? tysk, alts? nazitysklands side i Russland. Det var for meg klart nok at i de aller fleste tilfeller var ordet “landssvik” malplassert. Ordet “h?yforr?deri” ville v?rt bedre, alts? det klanderverdige (i 1940-45) ? g? mot regjeringens stillingstagen i krigen. Blant de som ble fengslet for landssvik, var for eksempel en norsk offiser som deltok i krigen p? norsk side mot okkupasjonsmakten i 1940, men som ikke gikk ut av Nasjonal Samling innen 1945 fordi han mente at det han sto for i den organisasjonen, var noe han stod for ogs? under hele okkupasjonstiden.
Jeg brukte min universitetsstillings autoritet til det uh?rte ? ringe opp til fengslet (Grini) for ? be ledelsen frigi noen fanger som trengtes p? mitt seminar med tittelen “Moralsk indignasjon under krig”. Alts? om indignasjonen overfor dem som kom p? den gale siden. Jeg p?tok meg ansvaret for at de meldte seg i fengslet etter “bruken” av dem i seminaret. Universitetets h?ye prestisje gjorde at min ans?kning ble godtatt. Det var et positivt ?yeblikk da seminaret ?pnet og “landssvikere” og hjemmefrontens folk stod ansikt til ansikt med hverandre. P? seminaret ble ?rsakene og motivene til den ytterst forskjellige stillingstagen til de krigende parter analysert. Det ble klart at i det store og hele var moralsk indignasjon ikke p? sin plass. Seminarets medlemmer hadde deltatt i krigen, men p? motsatt side, uten etisk uholdbare motiver. Den medmenneskelighet som etter hvert utfoldet seg i seminaret, var av uvurderlig betydning ikke bare for deltagerne, men ble ikke helt uten betydning for dempingen av den opphissete og aggressive stemning som i mange kretser preget opinionen. Senere har man i alle fall beklaget at det gikk ut over “landsforr?dernes” barn. (“Din far er landsforr?der! Fysj av meg!”)
Min konklusjon her er at universitetet og dets ansatte har rett og plikt til veloverveide holdninger, i dype eller grunne sosiale konflikter. Et universitet har en status som muliggj?r at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopul?re, holdninger kommer klart og velartikulert frem i offentlig debatt. H?stsemesteret ved Universitetet i Oslo eksemplifiserte denne universitetenes viktige funksjon. Og den forklarer den voldsomme indignasjon som m?tte visse tyske universiteters utrenskning av visse “j?diske” universitetsl?rere. I Norge er vi i universitetsanliggende likesom i s? mange andre forhold, sv?rt heldige. Men hellet forplikter! Hva kan vi gj?re for i utenrikspolitikken ? gi v?rt bidrag til forst?else og endring av de uhyre vanskelige forhold som kjennetegner mange andre lands universiteter?