Da husmannen Halvor Torstensen Kvernmoen en sommermorgen i 1834 skulle finpusse p? ei gr?ft i myra, hang det plutselig en diger gullring p? spaden. I gr?fta l? samlet den st?rste gullskatten fra vikingtiden som noen gang er funnet – nesten 2,5 kilo med 50 smykker og 20 mynter, pluss 200 perler av glass og halvedelsten. Den pliktoppfyllende husmannen og storbonden han jobbet for, brakte skatten fra Hoen ved Hokksund til hovedstaden, hvor den ble innl?st ved en ekstraordin?r bevilgning fra Stortinget. Slik kom gullfunnet til Det Kgl. Frederiks Universitet og det som n? er Universitetets kulturhistoriske museer. Den f?rste, og til n? eneste, internasjonale publikasjonen utkom alt i 1835 – p? latin.
Den nye unders?kelsen av funnet tok til i 1996, og gjennom de siste fem ?rene har i alt 13 spesialister arbeidet med gjenstandene i Hoen-skatten. Prosjektet n?rmer seg n? avslutning, og det har gitt nye perspektiver p? smykkene og samfunnet de stammer fra. Forskerne ved Universitetet i Oslo har 澳门葡京手机版app下载et n?rt med eksperter fra Storbritannia, Tyskland, Danmark og Sverige.
– Tverrfagligheten er sv?rt viktig. De forskjellige gjenstandsforskerne er spesialister p? sine felt og kan identifisere gjenstandene med noks? stor n?yaktighet, sier Signe Horn Fuglesang.
Hun er professor ved Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, UiO, og leder Hoen-prosjektet.
Produsert p? Hoen?
Gjenstandene fra Hoen kan deles i to hovedgrupper: karolingiske – alts? fra det frankiske riket - og skandinaviske. Den nye gjennomgangen av materialet viser at langt flere av smykkene er produsert i Skandinavia enn tidligere antatt.
– Alle ringene og en stor del av hengene til kjedet er laget i Skandinavia. I tillegg er to av hengene bysantinske og en ring av angelsaksisk opprinnelse. Innslaget ?stfra er langt mindre enn man trodde f?r, forteller Fuglesang.
Noen av smykkene som er laget i Norge, er tydelig inspirert av karolingiske forbilder.
– Det kan virke som om enkelte av disse gullsmykkene fra Hoen er tidlige versjoner av smykketyper som kom til ? bli vanlige p? 900-tallet, men da gjerne st?pt, og oftest av bronse. En ny, spennende teori er at noen av smykkene kan ha v?rt laget p? Hoen, men om det var en stedlig eller omreisende h?ndverker, kan selvsagt ikke avgj?res, sier Fuglesang.
HOEN-SKATTEN: Gullskatten fra Hoen inneholder 50 smykker, 20 mynter og 200 perler. Til sammen veier skatten nesten 2,5 kilo og regnes som en av de viktigste samlingene med profane smykker fra 800-tallet i Europa. Skatten er utstilt p? Historisk museum i Oslo. Foto: Ove Host/Universitetets kulturhistoriske museer (?)
Bankboks?
Gjennom det internasjonale 澳门葡京手机版app下载et har man datert Hoen-smykkene mer n?yaktig og mener n? at skatten ble gravd ned en gang mellom ca. 875 og 890. Hvorfor gullet havnet i myra, er derimot uklart. Det er tidvis spekulert p? om det dreier seg om en offergave, men denne teorien har Fuglesang i dag liten tro p?.
– Offerteorien er basert p? at skatten ble senket i vann eller bl?tmyr slik man har eksempler p? fra Danmark i folkevandringstid. Men fra Norge i vikingtid kjenner man ingen eksempler p? slike offernedlegginger. P? Gotland er det dessuten p?vist at s? sant en myr var et godt topografisk merke, kunne den bli brukt som skattkammer p? 900- og 1000-tallet. Myra p? Hoen peker seg faktisk ut som et landemerke. Pollenanalysene viser at da skatten ble lagt ned, var det slett ikke ?pent vann her, men gjengrodd myr. Det er mer sannsynlig at nedgravningen rett og slett var en m?te ? oppbevare familiesmykkene p?. Dette var f?r bankboksenes tid, og 2,5 kilo gull m? ha v?rt risikabelt ? ha liggende i langhuset. Smykkene kan ha v?rt gjemt i forbindelse med ufredstid og frykt for angrep.
De skandinaviske smykkene ble framstilt fra tidlig 800-tall fram til ca. 875. De fleste utenlandske gjenstandene er antakelig samlet i Frankerriket p? 860/870-tallet.
– Det var trolig r?vergods fra herjinger langs Seinen og Rhinen. Sannsynligvis dreier det seg om l?sepenger innbyggerne p? et sted betalte for at vikingene skulle heve en beleiring – eller for ? frikj?pe en stormann eller ledende geistlig, sier Fuglesang.
Strategisk plassert
At g?rden m? ha v?rt et h?vdingsete, visste man fra f?r. Beliggenheten forteller om makt og velstand. Hoen-g?rden ligger ved Drammenselva i ?st og Hoenselva i s?r. Hoenselva danner flere fossefall som har v?rt brukt til ? drive kverner, m?llebruk og sager. Drammenselva er Norges nest st?rste vassdrag og kanskje den beste lakseelva i ?st-Norge. Hoen-g?rden er p? flere hundre m?l dyrket mark, men er i dag delt i to bruk.
ARKEOLOG: Direkt?r ved Universitetets kulturhistoriske museer, Egil Mikkelsen. Foto: St?le Skogstad (?)
G?rden ligger i tillegg strategisk plassert i et knutepunkt for transport langs vassdragene mellom kysten og jordbruksomr?dene i innlandet. Det er ikke usannsynlig at h?vdingen p? Hoen kan ha beriket seg ved for eksempel ? organisere omlasting eller ta toll av denne trafikken.
– Det har v?rt grunnlag for ? danne seg stor rikdom p? dette stedet. Trolig har verdien av laksefisket v?rt like stort som av selve g?rdsdriften. Et stort overskudd kunne ogs? gj?re det mulig ? dra i viking for ? skaffe seg mer rikdom og tilegne seg vakre gjenstander. Det er ?penbart at h?vdingen p? Hoen hadde en sterk preferanse for gull. G?rdens makt og velstand kommer klart til uttrykk i skatten. Hoen-h?vdingen har kanskDet har v?rt grunnlag for ? danne seg stor rikdom p? dette stedet. Trolig har verdien av laksefisket v?rt like stort som av selve g?
Mikkelsen har spesielt studert funnhistorien og milj?et rundt skatten med fokus p? g?rdens beliggenhet og ressursgrunnlag. Han mener det fortsatt er grunnlag for ? tro at Hoen-smykkene kan ha v?rt en offerskatt.
Kvinnesmykker
LAGET P? HOEN?: I dette hengesmykket med filigran er det for rankemotivet og teknikken brukt karolingiske forbilder av samme type som finnes i Hoenskatten, men masken er et skandinavisk innslag. Hoen-henget kan muligens v?re laget p? stedet, for ? passe med de karolingiske hengesmykkene p? kjedet. Foto: Signe Horn Fuglesang (?)
De fleste smykkene i Hoen-skatten har v?rt b?ret av en kvinne, men halsringene kan ogs? ha v?rt brukt av en mann.
– Det er en lang forskningstradisjon som tolker rike kvinnefunn i sammenheng med religion – det gjelder for eksempel ogs? Osebergfunnet. Tilsvarende rike mannsfunn er derimot blitt sett p? som uttrykk for en herskers politiske og ?konomiske makt. I v?r materialistiske tid kan det v?re grunn til ? sette sp?rsm?lstegn ved disse gamle tolkningsmodellene. N?r Hoen-skatten i hovedsak inneholder kvinnesmykker av gull, kan det vel like gjerne dreie seg om en mektig kvinne som har spilt en selvstendig rolle i forbindelse med for eksempel vikingtoktene. Kanskje har de europeiske gullsmykkene v?rt del av en framst?ende kvinnes utbytte p? kapital hun satset ved ? utstyre skip som dro i viking, det vil si p? plyndringstokt? De fleste nyere unders?kelser av vikingtidens sosiale forhold understreker at kvinnene hadde en sterk stilling ogs? i ikke-religi?se forhold, sier Fuglesang.
Internasjonalt 澳门葡京手机版app下载
Noen av Europas ledende eksperter innen sine fagfelt deltar i Hoen-prosjektet. Blant medarbeiderne finner vi tidligere direkt?r ved British Museum, Sir David M. Wilson , som er ekspert p? vikingtid og angelsakisk kunst. Direkt?r ved Schnütgen-museet i K?ln, Hiltrud Westermann-Angerhausen , har unders?kt de karolingiske smykkene. Professor i middelalderarkeologi, James Graham Campbell, ved University College London identifiserte gullringene som skandinaviske, mens de tidligere var antatt ? v?re av russisk opprinnelse. Dr. David Buckton (tidl. British Museum) har sett p? det bysantinske innslaget, mens professor Birgit Arrhenius fra Stockholm har unders?kt granatsmykket. Professor Kolbj?rn Skaare ved Myntkabinettet (UiO) har unders?kt myntene p? ny, og professor James Knirk ved Universitetets kulturhistoriske museer (UKM) har sett n?rmere p? runer og riss p? myntene. Professor Evabeth Astrup (UKM) har gjort alle metallanalysene og rekonstruert de forskjellige framstillingsteknikkene. Glassperlene i Hoen-funnet er ikke tidligere unders?kt, men er n? grundig bearbeidet av Dr. Peter Steppuhn fra Lübeck. Direkt?r Egil Mikkelsen ved UKM har sett p? Hoen-skattens funnhistorie og har gjennomg?tt milj?et rundt Hoen-g?rden. Helge Irgens H?eg har foretatt pollenanalysene i jorden p? funnstedet, og f?rsteamanuensis Botolv Helleland, avd. for namnegransking, har analysert stedsnavnet. Professor Signe Horn Fuglesang ved Senter for studier i vikingtid og middelalder (UiO) er ekspert p? vikingtidens kunst. Hun har bearbeidet de skandinaviske og ikke-identifiserte smykkene og leder prosjektet.
– Prosjektet har vist hvor viktig det er med spesialisert grunnforskning innen humaniora. F?rst n?r vi har en gruppe eksperter med hvert sitt spesialomr?de, er det mulig ? lage en syntese som vi her har gjort. Slik spesialkunnskap er n? blitt mangelvare ikke bare i Norge, men ogs? i andre europeiske land, og det er et faresignal, sier Fuglesang.
Hun regner med at den nye publikasjonen omkring Hoen-funnet blir trykt i l?pet av neste ?r og utkommer i 2003.
Fikk finnerl?nn
B?de husmannen Halvor Torstensen Kvernmoen som fant skatten og g?rdeieren Borger Christofersen Hoen fikk sin velfortjente p?skj?nnelse da de kom med gullet til hovedstaden. De fikk en finnerl?nn p? 1015 speciedaler hver (omregnet over en halv million 1997-kroner). Husmannen kunne kj?pe eget bruk og bli selveiende bonde og gikk resten av livet under tilnavnet ”gullmannen”.
I dag ligger funnstedet under traseen til Bergensbanen. Hadde det ikke v?rt for Kvernmoens spadestikk, ville skatten trolig v?rt skjult for alltid. Spaden finnes fortsatt p? g?rden.