Faren, Einar Einarsen (1868-1913), var utdannet jurist, men drev studier i ?konomi. S?nnen, Johan Einarsen (1903-1980), tok b?de stats?konomisk og juridisk eksamen.
Med 30 ?rs mellomrom underviste de ved handelsgymnasiet i Oslo. Faren var noen ?r timel?rer i national?konomi og landbruksrett ved Norges landbrugsh?iskole, en stilling som s?nnen overtok flere ?r senere, men da var stillingen blitt fast og oppgradert til et dosentur.
Faren ble dosent ved K?benhavns Universitet, s?nnen professor i Oslo. Faget var det samme. Begge interesserte seg for konjunkturanalyse og begge gav bemerkelsesverdige bidrag til emnet.
S?NN: Johan Einarsen
Faren var virksom i flere tunge praktisk-?konomiske utvalg som konsesjonslovkomiteen og arbeidstvistkomiteen, mens s?nnen gjorde sin borgerplikt i l?nnsnemnder og prisr?det.
Parallellen er sl?ende, men den holder ikke hele veien. Einar Einarsen avla n?rmest en gjestevisitt som universitetsl?rer, mens det ble en livstidsbeskjeftigelse for s?nnen, professor i 25 ?r (1947-72) og flere ganger dekan.
Juristen ble ?konom
Da Einar Einarsen skulle studere, fantes det enn? ikke et ?konomisk studium ved universitetet, men faget inngikk i det juridiske studium, og professor Aschehoug visste nok ? skape interesse for problemene.
Etter embedseksamen i 1890 ble Einarsen ansatt i Finansdepartementet, der han ble i ?tte ?r, med to ?rs avbrekk for stipendopphold i Wien, Lausanne, Roma og London, for ? studere forvaltningsrett og stats?konomi. Mens han var i departementet, skrev han en avhandling om Begrebet ?Kapital?i ?konomien , som han forsvarte for den juridiske doktorgrad i 1896.
Hans universitet hadde ingen stilling ? tilby, men et par ?r senere utlyste universitetet i K?benhavn et nytt dosentur. Einarsen s?kte. Det gjorde ogs? to danske. Da alle tre var kvalifiserte, ble det bestemt at de skulle konkurrere: I l?pet av seks m?neder skulle kandidatene skrive en avhandling og deretter holde to pr?veforelesninger.
Einar Einarsen gikk seirende ut av konkurransen, og i 1904 ble han utnevnt. Det var en ?re for en utlending ? vinne en akademisk stilling ved K?benhavns Universitet[1], men utnevnelsen var ?penbart ikke vellykket. Allerede ?ret etter tok han avskjed, reiste hjem til Kristiania for ? praktisere som advokat. Han rakk ikke ? sette spor etter seg i det danske fagmilj?et, men konkurranseavhandlingen har gitt ham en plass i norsk sosial?konomis historie.
1 En annen samfunnsviter som oppn?dde det samme, var Kaare Svalastoga, som i 1956 ble utnevnt til professor i sosiologi.
Regelmessige svingninger
Avhandlingen Gode og daarlige tider (1904, 280 sider) bestod av to deler – en empirisk og en teoretisk. I den f?rste gav han en kronologisk fremstilling av konjunkturvekslingene i siste halvpart av 1800-tallet, f?rst og fremst i Norge. I den siste dr?ftet han hvordan teoretikere hadde forklart vekslingene. Der redegjorde han ogs? for sin egen oppfatning.
I den empiriske delen konstaterte han at det var markerte b?lger, sterke i 1870- og slutten av 1880-?rene, svake i 1860- og begynnelsen av 1880-?rene. ”Men stadig har bev?gelsen forl?bet paa samme maade og vist de samme symptomer.”
Einarsen bygget f?rst og fremst p? ?konomisk statistikk, men han trakk ogs? inn demografiske faktorer. Ekteskap og utvandring fulgte konjunkturene. Han hadde et skarpt ?ye for sosiale forhold i samfunnet: Grossererne rammes av konkurser og tvangssalg n?r h?ykonjunkturen brister, mens vanlige folk kastes ut i arbeidsl?shet n?r lavkonjunkturen har satt inn. Det p?virket ogs? forbruket. De f?rste var champagnedrikkende. De siste levde av ”folkets f?de”: klippfisk, t?rrfisk og sild. I de florissante tider var luksuskonsumet stort, importen av silkevarer, vin p? flasker og pianoforter var p? topp.
Da Einarsen skrev sin avhandling, var man sv?rt opptatt av ”krakk” og ”kriser”, alts? dramatiske begivenheter: st?rre handelshus som gikk konkurs og banker som innstilte betalingene. Baring Brothers’ bank i London og grosserer Christoffersen i Kristiania var bare to eksempler. Mange mente at dette var enest?ende fenomener. Einarsen sa nei. Kriser er ikke tilfeldige, men et fast innslag i konjunkturene. P? slutten av oppgangen blir spekulasjon et fremtredende trekk, og noen av dem ender med krakk.
I spekulasjonsfasen m?tte spekulantene ”ty udenfor landets gr?ndser for at finde spekulationsobjekter”. I 1870-?rene var det skog, jernverk og st?rre bedrifter i Sverige. Tyve ?r senere var det ”snart tomter i St. Petersburg, snart badehoteller i Danmark”, og han la til med smil rundt pennen: ”Det var en stor tid.”
”Den virkelige aarsag”
Einarsen avviste ”kriseteorier” og teorier som s?kte forklaringen i ”tilfeldige aarsager”, som overproduksjon, krig, vekslinger i avlinger og fiske, oppdagelser av nye gull-leier som slo inn i seddelsirkulasjonen, tekniske gjennombrudd, endringer i tollpolitikk og mange andre. En konjunkturteori m?tte bygge p? ”mere almindelige, konstante aarsager”. En av dem var underkonsumpsjonsteorien, slik blant annet Malthus hadde formulert den, og som Keynes minnet om i sin generelle teori. Einarsen fant heller ikke disse tilfredsstillende, fordi de i h?yden kunne forklare depresjonen, ikke de andre fasene i konjunkturforl?pet.
?RVERDIGE MENN: Fra 1910 til sin d?d i 1913 var Einar Einarsen (sittende t.h.) sekret?r for en kommisjon som skulle utrede sp?rsm?l om revisjon av matrikkellovgivningen og s?rskilt skatt for verdistigning av grunn. Dette var ett av de offentlige vervene Einarsen hadde, og p? bildet sitter han ved siden av kommisjonens formann, tidligere utenriks- og statsminister J?rgen L?vland. Foto: Privat (?)
Siste kapitel i avhandlingen var forfatteren dristig nok til ? kalle ”den virkelige aarsag”, og her formulerte han sin egen teori: Konjunkturvekslingene er n?r knyttet til bevegelsene i prisniv?et, og dette avspeiler ”v?rdifenomenets s?regne natur”. Hans forklaring var enkel: I en oppgangstid vokser produksjonen og skaper en stigende rikdom p? formuesgoder (realkapital). Dette m? f?re til synkende priser og dermed innskrenkninger i produksjonen.”[F]ormuesgodernes m?ngde [blir] formindsket, og netop som f?lge heraf, begynder igjen priserne at stige, og man faar en ny opgangsperiode […] Paa den maade opstaar der saa at sige automatisk en stadig afvexling af opgang og nedgang, gode og daarlige tider.”
Konjunkturene var alts? en del av den ?konomiske strukturen, og det var begrenset hva som kunne gj?res for ? avskaffe dem. De voldsomme krakkene kunne nok unng?s, og krisene kunne forl?pe mer avdempet og gradvis. Her hadde sentralbanken et stort ansvar. Dessuten kunne kanskje en st?rre forst?else hos leg og l?rd om krisenes ?rsaker virke gunstig, selv om man ikke skulle ”vente overdrevne resultater af en st?rre theoretisk indsigt”.
Et enest?ende materiale
Da Johan Einarsen avla stats?konomisk eksamen h?sten 1927, var det trange tider. Han fikk ikke jobb. Derfor begynte han ? lese jus, men heller ikke med embedseksamen tre ?r senere lyktes det ? f? arbeid. En assistentstilling ved det nye Universitetets Social?konomiske Institutt, som Ragnar Frisch og Ingvar Wedervang hadde maktet ? opprette med finansiell st?tte fra Rockefeller Foundation, ble redningen. Her fikk Einarsen frie hender, og Frisch hjalp ham under veis, for Einarsen hadde valgt et lovende emne - reinvesteringssykler.
I konjunkturteoriene spilte investeringsvirksomheten en sentral rolle. Tilvekst i landets produksjonskapital foregikk ikke jevnt, og den var en vesentlig drivkraft bak de samlede endringer i produksjon og sysselsetting. Johan Einarsen ville finne empirisk belegg for de sammenhengene som syntes plausible. Derfor ble strukturen i hans doktorarbeid ikke ulik den som var i farens avhandling - en teoretisk del og en empirisk. Likevel var det store forskjeller mellom farens fremstilling og Reinvestment Cycles and their Manifestation in the Norwegian Shipping Industry (1938, 220 sider).
Forskjellen er s?rlig klar i den empiriske delen, men ogs? den teoretiske behandlingen er ulik. Faren skulle favne vidt og unders?ke hvordan hele konjunkturfenomenet var forklart, mens s?nnen hadde den snevrere oppgaven ? se hvordan realinvesteringen ble behandlet av forskjellige forfattere. Einar Einarsens behandling ble mer ”storslagen”, Johan Einarsens mer teknisk. Faren landet p? en mekanistisk forklaring, s?nnen p? en adferdsbetinget.
Realinvesteringen i en n?ring best?r av nyinvestering og reinvestering. Den siste skal erstatte utslitt eller foreldet produksjonsutstyr. Hvis produksjonsutstyret har en skarpt definert levetid (t) , vil en topp i nyinvesteringene p? et bestemt tidspunkt, forplante seg fremover: Reinvesteringen i dag vil v?re bestemt av investeringen t ?r tidligere. Hvis levetiden ikke er helt skarpt definert, vil en spiss topp tidligere sl? ut i en flat kul senere. (Eilert Sundt hadde p?vist et slikt ekkofenomen i befolkningsutviklingen.)
Einarsen spurte: Hva viser det faktiske materialet? Hans f?rste problem var ? finne egnet statistikk. Han fant det i skipsregistrene. De var enest?ende i sin detaljrikdom. Det Norske Veritas’ register hadde opplysninger om alle skip i den norske handelsfl?ten helt tilbake til 1880, alts? seilskip, dampskip og motorskip i 50 ?r. Tallene viste s? vel dramatiske som stillere perioder i n?ringens liv.
HARDT ARBEID: Som medlem av L?nnsnevnden var professor Johan Einarsen i 1952 p? Svalbard. Ingen skal si at han ikke satte seg grundig inn i arbeidernes forhold. Her er Einarsen i gruvegangene 3000 meter under Longyearbyen. Nevndas kjennelse ble at mistel?nnen for gruvearbeiderne p? Svalbard skulle ?kes med 20 ?re, men kravet om 40-timers arbeidsuke ble ikke godkjent. Foto: Privat (?)
Materialet var enest?ende, men krevende ? arbeide med. Trygve Haavelmo som kom til instituttet p? denne tiden, fortalte at han fant ”Johan Einarsen blant en enorm haug av tabeller og beretninger fra Det Norske Veritas”.
Analysen viste at det var markerte reinvesteringstopper, en etter 19-20 ?r og en mindre etter ni ?r. Ved disse aldrene ?nsket rederne ? fornye sin tonnasje, noe som naturligvis kunne v?re p?virket av reglene for – og kostnadene ved – klassifisering av skip. Skipene var ikke utslitt, men rederne ?nsket yngre og mer moderne skip. Reinvesteringen var adferdsmessig betinget.
Foruten skipenes alder foretok Einarsen en inng?ende studie av skipenes andre ”livskarakteristika”. I denne analysen brukte han teknikker fra aktuarenes studier av d?delighet og overlevelsessannsynligheter.
Fagets utvikling
I hvilken utstrekning viser Einar og Johan Einarsens arbeider utviklingen i ?konomifaget? Hvilke forskjeller finner man mellom farens avhandling fra 1904 og s?nnens fra 1938? Man m? naturligvis ta hensyn til at den f?rste ble skrevet p? seks m?neder, den siste i l?pet av like mange ?r.
Den statistiske analysen var markert forskjellig. Einar Einarsen benyttet den offisielle statistikken p? en deskriptiv m?te. Han viste hvordan topper og bunner slo ut i tallseriene, men han brukte dem ikke til en teoretisk basert analyse av sammenhenger. Det gjorde s?nnen, og der var han i pakt med fremtiden. Hans avhandling kan ses p? som et tidlig ?konometrisk arbeid, et fag som senere fikk en eksplosiv utvikling.
Fra sin levetid hadde far og s?nn forskjellige opplevelser av konjunkturfenomenet. P? bakgrunn av 1800-?renes utvikling var det n?rliggende ? oppfatte konjunkturer som et naturlig fenomen med tiln?rmet fast m?nster. Dette inntrykket ble borte med f?rste verdenskrig. 1920-?rene ble preget av ”engangsforeteelser” som valutakriser og store strukturtilpasninger. Og i f?rste halvpart av 1930-?rene ble det klart for mange at den store arbeidsl?sheten og innskrenkningene i n?ringsvirksomhet ikke kunne tolkes som en normal lavkonjunktur. ?konomenes interesse flyttet seg fra konjunkturanalyse til ”stagnasjons?konomi”.
Dette preget ogs? holdningen til ?konomisk politikk. S? lenge konjunkturvekslingene ble oppfattet som n?rmest naturgitte, var det tilsynelatende mindre spillerom for en aktiv holdning fra myndighetenes side. Man slo seg til ro med at sentralbanken utnyttet de muligheter som diskontopolitikken gav. Sp?rsm?let om staten ogs? burde legge om sin finanspolitikk for ? avdempe krisen, var gjennom mange ?r ”l?st” ved adhoc-tiltak, mens det systematiske studium av budsjettpolitikkens muligheter var underveis.
Endelig fremstillingen. Einar Einarsen skrev p? norsk og viste tidvis spr?klig glede, mens Johan Einarsen nok var noe hemmet av ? skulle v?re fremmedspr?klig. P? den annen side oppn?dde han at avhandlingen ble lagt merke til i den internasjonale faglitteraturen. En av de fremste konjunktureksperter p? den tiden, professor Gottfried von Haberler, som p? oppdrag av Folkeforbundet skrev en grundig oversikt over de viktigste bidragene til konjunkturteorien, karakteriserte Einarsens avhandling som en ”admirable study”.