– Osteoporose er en sykdom som rammer kvinner i sin beste alder, understreker professor dr.med. Kaare Gautvik ved Institutt for medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo.
Han viser til at det f?rste bruddet gjerne kommer n?r kvinnen er mellom 50 og 55 ?r.
– Da har imidlertid pasienten allerede hatt sykdommen i minst fem ?r, p?peker Gautvik, som er en av landets aller fremste eksperter p? osteoporose.
Osteoporose er en av v?re mest utbredte folkesykdommer. F?rti prosent av alle norske kvinner over femti ?r vil i l?pet av livet erfare minst ett brudd p? grunn av osteoporose. Sykdommen har ?kt kraftig de siste 40-50 ?rene b?de blant kvinner og menn. De som er rammet, blir ofte invalidisert og sliter med kontinuerlige smerter fra skjelettet. Sykehusomkostningene er beregnet til to milliarder kroner i ?ret. Disse pasientene tar opp flere senger enn pasienter med hjerte- og karsykdommer. Situasjonen kan synes dyster, men framtidsutsiktene er slett ikke m?rke - skal vi tro forskerne:
– Behandlingssituasjonen for dem med benskj?rhet er sv?rt mye bedre n? enn for bare fem ?r siden. Det kan vi takke forskningen som drives p? dette feltet for, sier Gautvik.
G?tefull sykdom
Osteoporose inneb?rer at knoklene svekkes p? grunn av tap av kalsium (kalk). N?r benmassen er redusert, blir knoklene skj?re og t?ler mindre. Sykdommen begynner langsomt og har en snikende utvikling. Pasienten m? ha mistet 30 prosent av benvevet f?r det kan p?vises ved vanlig r?ntgen. I dag benyttes spesielle r?ntgenapparater som kan oppdage bentap tidligere. Fremdeles er imidlertid osteoporose en underdiagnostisert sykdom.
Sykdommen rammer hele skjelettet, men de fleste bruddene skjer i ryggvirvler, i l?rhals og underarmsben. Og etter hvert som benskj?rheten skrider fram, skjer disse bruddene "spontant", det vil si uten at rygg eller l?rben utsettes for s?rlig p?kjenning. Selv om det har v?rt gjort store framskritt innen forskningen p? dette omr?det de senere ?rene, er osteoporose fremdeles en g?tefull sykdom for forskerne.
– Vi vet ikke ?rsaken til at sykdommen oppst?r, og vi vet ikke godt nok hvorfor behandlingen virker. Det finnes ingen god metode for ? diagnostisere osteoporose p? et tidlig stadium eller forutsi hvem som vil f? sykdommen. ? finne svar p? disse sp?rsm?lene, er v?rt forskningsanliggende, sier Gautvik.
I juni i ?r mottok forskningsmilj?et p? osteoporose ved UiO og 澳门葡京手机版app下载spartnere p? Rikshospitalet og Lovisenberg sykehus, en kraftig anerkjennelse fra EU. Da ble forskermilj?et ved Institutt for medisinsk biokjemi og Institutt for patologi, Rikshospitalet, utnevnt til treningssted for diagnose og behandling av benskj?rhet.
TVERRSNITT: Tverrsnitt av ryggvirvel, til venstre fra en frisk person, til h?yre fra en pasient med osteoporose. Knoklene best?r av benvev. Dette er levende vev som hele tiden brytes ned og bygges opp igjen. Nedbrytingen og oppbyggingen styres av levende celler. Hos dem som er rammet av osteoporose, fjerner de nedbrytende cellene mer benvev enn de oppbyggende cellene lager. Knoklene blir tynne og svake og kan lett brekke. Foto: (?)
Jakter p? gener
Menneskets skjelett best?r av ca. 50 prosent kalk som stadig skiftes ut. Det betyr at kroppen trenger en daglig tilf?rsel av en viss mengde kalk. Melk er v?r viktigste kalkkilde, og knapt noe sted drikkes det mer melk enn her til lands. Likevel har Norge de mest benskj?re kvinner i verden. Hvorfor?
– Hvor sterkt skjelettet v?rt utvikler seg til ? bli, er et arvelig, biologisk fenomen. Kvinner med en mor som er rammet av benskj?rhet, har st?rre risiko for ? f? sykdommen selv. S? mye som 70 prosent av skjelettet blir utviklingsmessig bestemt av v?re gener. Resten kan vi p?virke ved ? leve et sunt liv: ved ? mosjonere og spise riktig. Genene bestemmer hvor mye ben vi skal ha i "banken" p? det tidspunktet hvor "kontoen" begynner ? tappes, det vil si rundt 50 ?r for kvinner og noe senere for menn, p?peker Gautvik.
Ben er et dynamisk vev. Gjennom hele livet brytes kroppens ben ned og nytt bygges opp. I l?pet av ca. ti ?r skiftes hele skjelettet ut. Hittil har forskerne funnet om lag 80 gener som er aktive i benbyggingsprosessen. Disse genene reguleres av det benbyggende hormonet ”parathormon” (PTH). Parathormonet dannes naturlig i kroppen, men i mindre mengder hos dem som er rammet av osteoporose enn hos friske. Hormonet gitt til mennesker og dyr har vist at det effektivt bygger opp nytt ben som er mekanisk sterkt. Forskerne fors?ker ? f? en oversikt over alle gener som styrer oppbyggingen av skjelettet.
– Med utgangspunkt i virkningen av parathormonet har vi lykkes med ? isolere de fleste genene som dette hormonet regulerer i de benbyggende cellene, forteller Gautvik.
Forskerne unders?ker benbyggende celler fra pasienter med benskj?rhet og fra dem som ikke har sykdommen. Genene kartlegges for ? finne ut om noen av genene og deres produkter er forandret eller spesielle hos de benskj?re. Blant disse genene vil forskerne finne ett eller flere som formidler parathormonets benbyggende virkning.
– N?r vi har funnet hvilket eller hvilke gener det er, kan vi lage profiler over disse og direkte m?le p? pasienter hvilke gener som fungerer i friske, men ikke i osteoporotiske kvinner. Slike molekylprofiler vil v?re et viktig hjelpemiddel for tidlig ? kunne identifisere kvinner med benskj?rhet og forutsi risiko for sykdommen.
Genteknologisk nyvinning
Parathormonet er sv?rt komplekst med hele 84 aminosyrer som byggesteiner. Selv bare en liten bit av dette hormonet har stor benoppbyggende virkning.
Ved hjelp av genteknologiske metoder har forskere ved UiO greid ? lage hele det naturlige hormonet. Gautvik ledet arbeidet fram mot denne genteknologiske nyvinningen.
– Dette representerer et viktig steg mot ny behandling av osteoporose. Hormonet forhindrer nemlig ikke bare nedbryting av ben - det bygger opp igjen den tapte benmassen, opplyser Gautvik. M?linger viser at behandling med parathormonet kan gi opptil 40-100 prosent ?kning i benmassen i l?pet av ett ?r.
Det naturlige hormonet vil v?re p? markedet om to ?r. Teknologien som ble brukt for ? framstille det "naturlige" parathormonet, er patentbeskyttet.
– Dessverre har ingen firmaer i Norge kunnet ta p? seg den videre utpr?vingen, beklager Gautvik.
Det kostet p? 1980-tallet ca. 15 millioner kroner ? produsere tilstrekkelig parathormon i laboratoriet for ? kunne unders?ke det p? ulike m?ter, kjemisk, biokjemisk og i dyr. Den legemiddelbaserte produksjonen av naturlig parathormon og pasientutpr?vingen koster anslagsvis 1 milliard kroner. Skulle parathormonet vise seg ? v?re tiln?rmelsesvis s? effektivt som forskerne h?per og tror, vil det v?re en av ti?rets store medisinske oppdagelser.
Kvinnedominert sykdom
Den p?g?ende forskningen hos Gautvik har identifisert de genene som formidler parathormonets benbyggende virkning. Produktene som slike gener lager, vil kunne utvikles til ? bli nye legemidler som har samme, eller bedre benbyggende effekt enn det parathormonet har.
– Utviklingen har kommet s? langt at vi i 澳门葡京手机版app下载 med overleger p? Lovisenberg sykehus er i ferd med ? karakterisere og registrere de pasientene som skal inng? i en slik studie, forteller Gautvik.
Dette prosjektet har p?g?tt siden 1995 og har til n? kostet 12 millioner kroner.
– Vi har ikke mottatt st?tte fra Norges forskningsr?d i det hele tatt, men finansieres av norske og internasjonale fondsmidler, sammen med UiO. Det betyr en sterk underfinansiering slik at prosjektet g?r p? sparebluss. Hadde osteoporose v?rt en mannsdominert sykdom, hadde vi sannsynligvis sett helt andre offentlige innsatsmidler.
Norsk Osteoporoseforening, som er en avdeling innen Norske Kvinners Sanitetsforening, og Stiftelsen Helse og Rehabilitering har v?rt sv?rt viktige st?ttespillere for forskningsmilj?et.
– Jeg kan ikke f? rost dem nok. Uten deres bidrag hadde v?rt benforskningsmilj? ikke eksistert. V?rt milj? er det eneste i sitt slag i Norge der basalmedisinsk og pasientbasert forskning integreres, p?peker Gautvik.
– Endelig er basalforskningen brakt helt fram til pasienten. N? st?r vi foran en meget spennende fase. En s?knad til den regionale etiske komité er til behandling, og arbeidet starter s? snart den er innvilget. Kun det videre pasientrettede arbeidet vil gi svaret p? om v?r vitenskapelige innsats, der de siste genteknologiske metoder er benyttet, vil f?re til bedre diagnose og behandling av benskj?rhet, avslutter Gautvik.
Fakta
Osteoporose kommer av det greske ordet osteo som betyr ben, og porose som betyr por?s.
Norge har verdens mest benskj?re kvinner.
Antall kvinner og menn som rammes av benskj?rhet, har ?kt de siste ?rene - mer enn alderssammensetningen skulle tilsi. ?kningen kan ha sammenheng med v?r livsstil.
Hvert ?r brekker mellom 8000 og 9000 mennesker l?rhalsen i Norge. L?rhalsbrudd som skyldes osteoporose, er femdoblet de siste 40 ?rene. Forskerne forventer en ny fordobling i l?pet av de neste 50 ?rene.
Nok kalk og D-vitamin og regelmessig fysisk aktivitet minsker risikoen for brudd etter overgangsalderen.
Barn og unge trenger kalsium tilsvarende én liter melk per dag. D-vitamin er n?dvendig for at kroppen skal kunne nyttiggj?re seg kalsium. Forskerne frykter sterk ?kning i antall osteoporoserammede n?r "cola- og hamburgergenerasjonen" blir 50 ?r.
Preges av frykt og smerter
LEVE MED SMERTER: – En blir vant til ? ha det vondt, til ? leve med daglige smerter, sier Arnfrid Adler . For seks ?r siden fikk hun diagnosen osteoporose. Foto: St?le Skogstad (?)
Apollon m?ter Arnfrid Adler p? Institutt for medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo, hvor hun har hatt sin arbeidsplass i 43 ?r. Foran oss st?r en h?y og slank kvinne. Hun ser tilsynelatende frisk ut. Men Arnfrid er, som s? mange andre norske kvinner, rammet av osteoporose. Hun er delvis uf?retrygdet.
– Det begynte med et h?ndleddsbrudd for tolv ?r siden. Da var jeg 52. Men selve diagnosen ble f?rst stilt fem ?r senere, forteller Arnfrid. Da h?ndleddet brakk, hadde hun sannsynligvis hatt sykdommen i flere ?r allerede.
Betennelse
– For seks-sju ?r siden fikk jeg betennelser i kn?rne og i bena. Ingen skj?nte noe, jeg ble bare verre og verre. I et halvt ?r kunne jeg ikke g?. I 1995, etter mange ?r med store smerter, fikk jeg tilbud om ? f? utf?rt en bentetthetsm?ling. Hele kroppen ble skannet. Da viste det seg at hele l?rbenet og nedre del av ryggen var i sv?rt d?rlig forfatning. Jeg fikk diagnosen osteoporose.
Det skal ikke store anstrengelser til f?r det kan komme et brudd. ? slepe p? en b?repose med tre melkekartonger kan v?re nok.
– Jeg b?rer aldri noe tungt. ? handle selv t?r jeg ikke. Jeg har nedsatt funksjon i dagliglivet. Jeg savner ? g? p? ski, sier Arnfrid.
– En blir vant til ? ha det vondt, til ? leve med daglige smerter. Jeg fors?ker ? leve s? normalt som mulig. Og mitt gode hum?r tar jeg godt vare p?, forsikrer hun og smiler.
Arnfrid er blitt behandlet med ?strogen. ?strogen hindrer at bentapet fortsetter, men hormonet bygger bare i sv?rt liten grad opp allerede tapt benmasse.
– I den f?rste perioden jeg fikk ?strogen, opplevde jeg ? f? store smerter de dagene jeg ikke fikk behandling. Jeg har holdt p? med ?strogen i mange ?r, og jeg t?r ikke slutte. Jeg spiser dessuten masse kalk - en sv?r tablett p? 500 mg hver dag.
Genene bestemmer
Arnfrid fikk i fire ?r ogs? behandling med s?kalte bisfosfonater. Bisfosfonatene er kjemiske stoffer som ogs? virker ved ? hemme nedbrytingen av ben. Bisfosfonatene virker imidlertid ikke inn p? andre deler av kroppen, slik ?strogen gj?r.
Arnfrid er glad i ? mosjonere, hun g?r mye tur og gjennomf?rer spesialtrening for ? styrke st?ttemuskulaturen rundt ben og rygg. Hun r?yker ikke og har alltid hatt et variert og godt kosthold. At hun har f?tt osteoporose, skyldes trolig en genetisk disposisjon for sykdommen.
– Min mor, som er en liten, kraftig dame, er ikke benskj?r. Men jeg tror at bestemor hadde osteoporose. Av fotografier ser jeg at hun var sv?rt b?yd. Hun var tynn og spinkel som meg.
Sekund?r osteoporose
En annen form av benskj?rhet rammer menn i like stor grad som kvinner: der sykdommen oppst?r som f?lge av behandling med medikamenter eller for?rsakes av annen sykdom - s?kalt sekund?r osteoporose. Her er ?rsakene bedre kjent og forskjellig fra dem som gir prim?rosteoporose.
– Alle kroniske tarm- og nyresykdommer f?rer til osteoporose. Disse sykdommene hindrer kroppen i ? ta opp tilstrekkelig kalk og D-vitamin eller forstyrrer den normale omsetningen av disse n?ringsstoffene. Langvarig bruk av visse astma- og leddgiktmedisiner som inneholder stereoider, kan ogs? f?re til osteoporose, sier Gautvik.
Osteoporose rammer i ?kende grad ogs? unge kvinner.
– Spiseforstyrrelser kan f?re til osteoporose i tidlig alder. Tap av menstruasjonen hos unge kvinner p? grunn av anoreksi eller overtrening, er et alvorlig risikomoment. Hos denne gruppen er ern?ringen ofte utilstrekkelig. Allerede i begynnelsen av 20-?rene kan disse kvinnene begynne ? tape ben slik som kvinner etter overgangsalderen gj?r.